Klarer du å presse fram et smil og et "hei",

[Gjest Verdens verste husmor]

Jeg observerer at det er så utrolig mange som ikke klarer å hilse tilbake når de selv har en dårlig dag.

Er jeg heldig kan det hende at jeg får et surt nikk tilbake om jeg sier "hei" til enkelte, men vanligvis får jeg bare et surt blikk.

Noen minutter, timer eller en dag senere er de blide igjen, og hilser som vanlig.

Da får jeg ofte høre "unnskyld at jeg var så sur den dagen, men jeg var så sliten den dagen", eller "jeg hadde kranglet med xxx", eller også "jeg hadde bare en dårlig dag".

Det å ikke klare å være høflig mot andre selv om en har en dårlig dag selv, synes jeg er en veldig dårlig egenskap å ha. Slikt smitter!

Dårlig humør tar jeg ut der det hører hjemme. Jeg synes det er dårlig folkeskikk å la eget dårlige humør gå utover tilfeldige forbipasserende eller andre uskyldige.

Hva mener dere? Er det mange humørsyke mennesker ute i samfunnet?

Og hva gjør dere når dere har en dårlig dag?

Er dere en av dem som ikke gidder "forestille dere" hvis dere har en dårlig dag, eller er dere av dem som mener at dårlig humør ikke skal gå ut over andre?

[Arkana]

Jeg kan ikke si jeg har lagt merke til det. Selv har jeg ingen problemer med å la ting bli igjen og smile og ha det hyggelig med det andre.

[Solskinnsbolla]

jeg faller ofte inn i mine egne tanker på en dårlig dag, og det kjennetegnes ved at jeg ser, men ikke registrerer de som går forbi meg. da kan jeg oppleves som overlegen mot uskyldig forbispaserende.

men som regel sier jeg hei og sender et nikk uansett dag!

å smile på en ræva dag, blir falskt og derfor lar jeg det være. det er en kvinnegreie å måtte smile og være søt hele tiden - og jeg prøver å være ærlig. er jeg sur, er jeg ikke søt! men jeg er høflig såfremt jeg ikke er lost i mine egne tanker!

[Gjest Gjest]

Jeg smiler ikke, men jeg hilser. klarer ikke å presse frem et smil.

[Gjest StockDama]

Veldig enig med Solskinnsbolla.

[Gjest Pax]

Jeg har alltid et smil på lur, selv på en dårlig dag.

[Gjest Miss Guided]

Jeg er jammen meg ikke helt sikker, men jeg håper selvfølgelig at jeg klarer å presse fram et hei. Jeg har ikke lyst til å la mitt dårlige humør gå utover andre men om jeg lykkes hele tiden er jeg ikke sikker på.

[Gjest Gjest]

Jeg klarer å ta meg sammen og være blid når jeg er sur, men ikke når jeg er syk eller smertene er ille.

[Gjest Gjest]

Det å ikke klare å være høflig mot andre selv om en har en dårlig dag selv, synes jeg er en veldig dårlig egenskap å ha. Slikt smitter!

Dårlig humør tar jeg ut der det hører hjemme. Jeg synes det er dårlig folkeskikk å la eget dårlige humør gå utover tilfeldige forbipasserende eller andre uskyldige.

Hva mener dere? Er det mange humørsyke mennesker ute i samfunnet?

Og hva gjør dere når dere har en dårlig dag?

Er dere en av dem som ikke gidder "forestille dere" hvis dere har en dårlig dag, eller er dere av dem som mener at dårlig humør ikke skal gå ut over andre?

Jeg er enig med deg. Det er mange uhøflige mennesker i Norge.

Jeg synes folk bør ta ut det dårlige humøret sitt når de kommer hjem. Men noen må det gå utover: de hjemme, de ute, eller de på jobb. Eller terapeuten.

Det er ikke bra å stenge alt inne og fortrenge alt. Men hva om en bestile time hos terapeuten/psykologen når en var i ekstremt dårlig humør? Jeg synes alle burde gå til psykolog av og til, bare for å få ut ting! Så slipper en å la det gå utover kjæresten og andre som står en nær.

[mysan]

På dårlige dager prøver jeg å unngå folk, men må jeg så må jeg. Jeg jobber i et serviceyrke, og der nytter det ikke med dårlige dager.

Ellers har jeg ikke problemer med å være blid og hyggelig mot én person selv om jeg er forbanna på en annen.

[Morea]

Jeg ble " tatt på fersken" av en god venninne her forleden da hun sa "jeg vet at du ikke har det bra alltid du heller. Det må du ikke alltid skjule". Traff spikeren på hodet der gitt.

Jo, 99% av tiden har jeg det veeeldig bra. Men jeg føler at er jeg ikke hjemme blant en god venn og prater om noe som plager oss (jeg klarer tydeligvis å putte på smilet da også som oftest), men ute blant folk koster deg meg veldig lite å smile og være hyggelig.

Har jobbet i serviceyrke og gikk av og til på lageret og tok et primalskrik - satte på gladfjeset og gikk ut igjen.

reagerte veldig på en jente som hadde kontor rett ved siden av mitt og aldri smilte til noen. Beklageligvis var det jeg som følte meg dum da jeg sa hei og hun ikke svarte (men nå var hun sånn med alle, skikkelig solstråle)

[Cata]

Jeg kan være sur og grinete, ja. Men så lenge de som jeg treffer på er helt uskyldige i "grinetheten" så prøver jeg å være normalt høflig og hyggelig. Det er ikke deres skyld at livet av og til går meg i mot.

Men jeg har et par kjente som har gjort det til en livsstil å furte for alt mulig og jeg må innrømme at de ligger dårlig an når jeg treffer dem på en av mine mindre heldige dager. I den retningen blir det gjerne et surt glefs.....

[Gjest Frk Åberg]

Jeg har sjelden så dårlige dager at jeg ikke klarer å smile. Har oftere en dårlig time enn en hel dag som er dårlig forresten. Men de som kjenner meg merker nok likevel om humøret ikke er helt på topp.

Endret 17. juni 2007 av Frk Åberg

[LilleBille]

Synes faktisk ikke det er så mye humørsyke mennesker rundt meg jeg. Klart de aller fleste har en og annen dårlig dag - men de fleste av oss klarer jo stort sett å ta oss sammen og oppføre oss som "folk" overfor andre likevel.

[Gjest Bodillen]

jeg faller ofte inn i mine egne tanker på en dårlig dag, og det kjennetegnes ved at jeg ser, men ikke registrerer de som går forbi meg. da kan jeg oppleves som overlegen mot uskyldig forbispaserende.

men som regel sier jeg hei og sender et nikk uansett dag!

å smile på en ræva dag, blir falskt og derfor lar jeg det være. det er en kvinnegreie å måtte smile og være søt hele tiden - og jeg prøver å være ærlig. er jeg sur, er jeg ikke søt! men jeg er høflig såfremt jeg ikke er lost i mine egne tanker!

100% på linje med Solskinnsbolla!

[*Mina*]

Jeg klarer å oppføre meg høflig, selv om jeg har en dårlig dag.

[Gjest DyneTryne]

Folk kan jo prøve å tvinge meg til å glise falskt til dem f.eks dagen etter jeg er blitt dumpa eller noen har dødd og jeg går med digre solbriller for å skjule blodsprengte øyne. Nei vettu hva. Jeg sier hei, men humøret mitt kan ikke tvinges fram for å tilfredstille andres høflighetsbehov.

[Fruktig]

Jeg gjør det hele tiden i min servitørjobb. Søndager feks. , med de H/&$$&$#(& barnefamiliene, er det falske smil med et hei hele tiden !!

[Gjest Frysepulver]

Ja - og da blir dagen litt bedre også. Jeg jobber med barn, så kan jo ikke gå rundt og være sur sammen med de. Nytter også lite å glefse når foreldrene henter men privat er det en annen sak

[Gjest Verdens verste husmor]

Folk kan jo prøve å tvinge meg til å glise falskt til dem f.eks dagen etter jeg er blitt dumpa eller noen har dødd og jeg går med digre solbriller for å skjule blodsprengte øyne. Nei vettu hva. Jeg sier hei, men humøret mitt kan ikke tvinges fram for å tilfredstille andres høflighetsbehov.

Hvis det eneste som kan få deg til å ha en dårlig dag er at du har blitt dumpet, eller har opplevd et dødsfall i familien, da skjønner jeg at du ikke smiler når noen sier hei til deg...