Over og ut med forholdet ved utroskap?

[Gjest Bedratt]

Samme svar fem ganger...beklager det..

[Gjest Gjesta]

JA! Utroskap er en feil som aldri kan tilgis - av meg, i allefall...

Men vi har jo alle våre egne grenser og prinsipper, da. Jeg er nok veldig kategorisk, og sånn er det bare. Det vet jo mannen min også, og at han mister meg ved utroskap - det vet han! Om han er utro bak min rygg - og jeg får vite det (noe jeg til 7. og sist får), da er det over og ut!

[Gjest Anonymous]

jeg og han jeg bor sammen med har faktisk snakket om dette og blitt enige i at i en ideell verden lever man i frie, åpne forhold. Det er jo biologi! Selv om man elsker en mann (eller kvinne) forhindrer ikke det at man kan få lyst på andre. kjærlighet og seksuell attraksjon er ikke nødvendigvis det samme, selv om det ofte går "hånd i hånd".

En helt annen ting er om jeg hadde klart å sett så rasjonelt på det hvis en jeg elsket hadde vært utro...

Jeg tenker som så at hvis han er utro vil jeg slippe å vite. Så får straffen hans være at han må leve med sin dårlige samvittighet. Jeg regner med at hvis man er utro og det betyr noe mer enn sex der og da, så kommer det for en dag, uansett. Betyr det ingen ting, bør ikke det ødelegge et samliv.

Så hva hadde jeg gjort hvis min mann hadde vært utro? Hvis jeg elsket ham, ville vi kommet oss videre, hvis jeg allikevel ville ut av forholdet var det jo en gylden sjangse til å forlate ham

[Gjest Bette Davis]

jeg og han jeg bor sammen med har faktisk snakket om dette og blitt enige i at i en ideell verden lever man i frie, åpne forhold. Det er jo biologi! Selv om man elsker en mann (eller kvinne) forhindrer ikke det at man kan få lyst på andre. kjærlighet og seksuell attraksjon er ikke nødvendigvis det samme, selv om det ofte går "hånd i hånd".

En helt annen ting er om jeg hadde klart å sett så rasjonelt på det hvis en jeg elsket hadde vært utro...

Jeg tenker som så at hvis han er utro vil jeg slippe å vite. Så får straffen hans være at han må leve med sin dårlige samvittighet. Jeg regner med at hvis man er utro og det betyr noe mer enn sex der og da, så kommer det for en dag, uansett. Betyr det ingen ting, bør ikke det ødelegge et samliv.

Så hva hadde jeg gjort hvis min mann hadde vært utro? Hvis jeg elsket ham, ville vi kommet oss videre, hvis jeg allikevel ville ut av forholdet var det jo en gylden sjangse til å forlate ham

[Gjest tertis]

Syns det er stor forskjell på utroskap. Har levd en stund også, man endrer seg noe.

Mitt svar for 10 år siden hadde vært slik. Kast dem på hue og ræ... ut.

I dag kommer det helt an på situasjonen.

Var sammen med en i 5 år og han var utro. Jeg hadde aldri fått vite om dette dersom han ikke hadde sagt det selv. Han slet veldig med dette.

Noen syns det høres rart ut men jeg stolte mere på han etterpå.

Det å se hva dette gjorde med han, fikk meg til å bli sikker på at dette ikke ville skje igjen.

Desverre har jeg opplevd det å bli bedratt hele veien av en annen. Lyving til siste stund, falskhet og ikke minst ansvarsfraskrivelse. Helt utilgivelig så klart.

Til Bedratt:

Dama di angrer ser det ut til. Hun fortalte dette av fri vilje. Klart det må telle. Syns det er bra at du vil gi henne en ny sjanse. Mennesker gjør feil og poenget er at man skal lære av feil, men de må få en sjanse.

Dersom jeg blir sammen med noen igjen, kommer jeg til å være på vakt for å ikke bli bedratt slik igjen.

Men er forholdet bra og typen feiler men vet at han har gjort en mega feil og oppfører seg deretter, tilgir jeg en gang.

[Barbie]

Det kommer helt an på situasjonen rundt utroskapen.

Hadde han vært utro EN gang og angret veldig,så tror jeg at jeg hadde tilgitt.

Hadde han derimot gått bak ryggen min over flere uker/måneder,da hadde jeg gått fra ham.

Dette er egentlig et vanskelig spørsmål,for det kan være så mange årsaker til utroskap.

Hvis jeg hadde vært kald,kynisk og lite grei med ham,så kunne jeg faktisk forstått HVORFOR han hadde gjort det!

Og derfor også tilgitt.

Tror egentlig ikke jeg vet hvordan jeg ville reagert før jeg sitter midt oppi situasjonen.

Ismen

[Viking]

For min del spiller flere faktorer inn; hvordan jeg får vite det, omstendighetene rundt osv.

Jeg mener og en bør være litt forsiktig med å uttale seg for bastant, for jeg tror ikke noen kan utale seg krystallklart om hvordan en vil reagere i en slik situasjon. Det er så mange følelser inne i bildet, følelser som en ikke har kjent på før, og som en ikke kan si hvordan en takler før en har stått oppi det med begge beina.

Hvis jeg likevel skal våge meg på en antagelse, tror jeg nok jeg ville grått, rast, hylt og brøl som et såret dyr. Deretter hadde jeg trengt en stund for meg selv. Tror nok jeg hadde ville prøve igjen etterpå, men hvis jeg kjenner meg selv godt nok ville det ikke fungert.

Jeg ville nok ikke klart å glemme dette, og hadde antakelig vært barnslig nok til å dra dette frem i tide og utide.

Håper jeg slipper å ta stilling til dette IRL, men jeg er ikke så naiv at jeg tror at det aldri hender oss (hverken ene eller andre veien)

[Bimbo]

Jeg tenker som så at hvis han er utro vil jeg slippe å vite. Så får straffen hans være at han må leve med sin dårlige samvittighet. Jeg regner med at hvis man er utro og det betyr noe mer enn sex der og da' date=' så kommer det for en dag, uansett. Betyr det ingen ting, bør ikke det ødelegge et samliv.[/quote']

Men hvis det ikke betyr noe... Hvorfor i helvete skal man gjøre det da?!?

Kanskje man i et forhold kan bli seksuelt tiltrukket av andre, men vi har da en egen vilje!

Og hva med ærlighet? Skal man ikke være ærlig mot hverandre i et forhold? Hadde min samboer vært utro og så sagt det til meg, kunne vi i det minste blitt skilt som venner. Hadde jeg funnet det ut av andre hadde jeg følt meg så forferdelig dum og lurt og jeg hadde hatet ham!

[Piglet]

Jeg håper at jeg kunne tilgi utroskap, hvis det var snakk om en kveld på byen. Men jeg vet ikke...

Men det jeg vet er at 6 av 10 (eller noe)er utro i løpet av et ekteskap, så det må jo bety at noen tilgir. Kjæresten og jeg har allerede jobbet oss igjeneom en del ting (ikke utroskap), så jeg tror ikke jeg ville gitt opp og gjort det slutt automatisk. Som "Bedratt" er inne på er det meneskelig å feile... (og gudomelig å tilgi!). Selv om tilliten ville være sveket, ville jeg nok ikke gitt opp mange års hardt arbeid, minner, kjærlighet, barn (?) uten kamp. Jeg tror at de fleste forhold kommer inn i en krise på et eller annet tidspunkt, og hvis man klarer å arbeide seg ut av det, vil forholdet komme styrket ut.

Pigelt

[wondergirl]

Jeg hadde nok ikke klart å tilgi utroskap. Jeg har altfor god hukommelse og fantasi til å klare å "glemme" det for å komme meg videre. Pluss at det er utrolig vanskelig å bygge opp et tillitsforhold etter at noen har ødelagt det så grundig. Så her ville det nok vært kroken på døra. Hvis jeg var gift og hadde familie, hadde jeg kanskje tenkt annerledes.

[Gjest Lott@]

Utroskap er utroskap enten det skjer i fylla eller i edru tilstand.

Jeg ville aldri klart å leve videre med en mann som hadde bedratt meg på en slik måte. Mulig jeg ville kunne klart å tilgi til en viss grad, men, glemme????? Aldri. Situasjonen ville også vært den at jeg aldri ville ha kunnet stole på ham igjen - og et forhold uten tillit, hva er det????

Nope - over og ut for min del :evil:

[Gjest Bedratt]

Enig med Lott@ i at utroskap er utroskap, uansett om det skjer i fylla eller ikke.

Jeg ville nok tatt standpunktet "utroskap kan aldri tilgis - over og ut" før, men nå fortoner saken seg litt annerledes.

Jeg liker ordtaket "menneskelig å feile - guddomelig å tilgi".

Jeg vil nok heller aldri glemme det som er skjedd - spørsmålet er vel heller om jag kan leve sammen med henne og fortsatt ha det i minne.

Jeg føler egentlig ikke at tilliten er brutt vesentlig - hun gjorde en feil, og kom til meg og fortalte det med en gang etterpå. I så måte er jeg ikke ført bak lyset - heller føler jeg sinne og avsky over at hun kunne være så svak og kjip mot meg...

Det er en rekke andre ting i forholdet som gjør at jeg ønsker å fortsette. Hun kom til meg og fortalte dette med en gang - og angrer åpenbart.

Jeg heller vel litt til at man bør gi folk en sjanse - Det er skjedd en gang og tabbekvota er helt klart brukt opp, men jeg tror faktisk jag har stort nok hjerte til å tilgi denne ene gangen.

Er jeg dumsnill nå? Hvis jeg klarer å leve med dette?

[Gjest Lott@]

Kjære deg - det finnes INGEN fasitsvar på dette. Om du mener du kan fortsette forholdet MED tillit - ja, da har du et STOR hjerte, og det er DIN avgjørelse. Nei, du er IKKE dumsnill

Lykke til forresten :kysse:

[Gjest Mzfire]

Jeg må si meg veldig enig med Tusenfryd jeg. For meg er det av betydning om det var et engangs tilfelle eller ikke. Om det var et ligg etter byn eller om han hadde et forhold på si over en lang tid. Jeg hadde nok ikke klart å tilgi om han hadde hatt et forhold på si om vi var gift. Det hadde vært et slag for stoltheten min. Jeg hadde tilgitt ham om det var et engangs ligg og han angret. Men om det hadde skjedd flere ganger, hadde jeg ikke tilgitt ham lenger. Jeg er ikke åpen for et åpent forhold. Men jeg hadde heller ikke bare kasta ham ut på huet og r... heller.

Det er et vanskelig og følelsesbetont tema dette.

Og det har noe å si for meg om vi hadde vært sammen i mange år og jeg virkelig elsket ham og at jeg visste at jeg ikke ville leve uten ham. Da hadde jeg også tilgitt ham, men glemme. Nei det hadde jeg aldri klart.

[Ada=)]

Mange bra tanker her, ja!!!

Jeg er helt enig i det mange av dere skriver om at antall ganger, anger/kommunikasjon og ærlighet omkring det som har skjedd (=fortelle om det selv) er en forutsetning for om det skulle gå an å fortsette.

For meg er det en ganske ny tanke at forholdet vårt henger i mer enn den ene tynne "utroskaps tråden". Før tenkte jeg mer "over og ut -uansett".

Synes uansett det er ganske vanskelig å uttrykke hvordan og hvorfor dette nye synet mitt har dukket opp...

Må også si at jeg ikke ville tatt lett på utroskap, men min kjære er jo verdt å kjempe for også, da! Skal nok mye til for at mine følelser for han blekner

[Gjest Anonymous]

Nå er jeg i den situasjonen at partneren min har vært utro, og jeg gjorde som noen sa her inne " tok igjen " og var utro for å såre ham.

Men det kan jeg love dere... det hjalp ikke i det hele tatt!

Vi valgte å satse på forholdet og gi det en ny sjangse ( hadde hatt MAAASSe problemer noe som var årsaken til utroskapen.

Og nå etter 2 år har vi det helt topp sammen!

Men, Jeg sliter med sjalusi, er mistenksom og redd, vonde bilder og tanker dukker opp i hodet mitt.. dette skjedde hele tiden i begynneslen, men etterhvert har de bleknet, og nå skjer det bare av og til.

Hvis en velger å fortsette etter noe slik, må en være klar over at det krever MASSE arbeid.

Jeg har tilgitt ham for lenge siden, men å glemme, det tror jeg aldri jeg vil gjøre. For det er et enormt svik, og all tillit , kjærlighet og håp må bygges opp igjen helt fra begynnelsen av!

Men for oss funket det, og jeg håper det funker for dere der ute også!

[Gjest Moccis]

Hei !

Har ikke lest alle innleggene her, men vil fortelle at man kan tilgi ....jeg har gjort det. Men det spørs selvsagt hvordan utro partner har vært. Er det gjentattet ganger eller et engangstilfelle på fest ?

I vår situasjon var det mye alkohol i bilde og ei vennine av meg som ville ha min type. Jeg var ikke helt i form så jeg la meg tidlig. Etter en liten stund kom typen min bærende med vennina mi og slang henne i senga sida meg og vi sovna, ( jeg og vennina da )

Våknet etter en stund av noen lyder, lå en liten stund og lurte på hva det var. Onanerte hun ? det hørtes sånn ut. Så hørte jeg et grynt som stammet fra kjærsten min bak meg. Han hadde med andre ord sex med henne bak min rygg. Jeg stormet ut og det tok ikke mange minutter før typen min kom etter. Han skjønte ikke noe sa han. Hans versjon er at han gikk og la seg og merket ikke at vennina mi lå der. Plutselig hadde en ( som han da selvførlge trodde var meg ) tatt på hans edle deler og resten hadde gått av seg selv. Så hadde han plutselig oppdaget at jeg smelte igjen døra og det var ikke meg han hadde sex med. Jeg tilgav han fordi jeg elsker han og stoler på at sånt ikke skjer igjen. Vennina mi er ikke lenger min vennine. Vi hadde det litt føft en stund, men nå er det glemt og vi lever som vanlig. Har giftet oss og har det flott sammen.

Mange synes kanskje dette høres rart ut, men jeg valgte å tilgi han fordi jeg elsker han. Og ting går veldig bra nå. Veldig skjeldent jeg tenker på den episoden igjen, har kanskje fortrengt den.

Men det skal sies at typen min er veldig forsiktig med å røre alkohol etter den episoden ( han var temlig driting den gangen ) Hans motto er nemlig at uansett hvor full man er så vet man hva man gjør. Ble ganske motsigende det da ....Vi har snakket masse sammen og kommet oss videre. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tilgav han.

[starie]

Jeg hadde slått opp.

[anett2]

Det er noe som heter at det er lettere med tilgivelse enn tillatelse?? Men må støtte meg til Lasse her, det ville blitt begynelsen på slutten!

Det viktigste er tillit og den ville vært borte-------langt borte.

[Gjest summelum]

Det kommer jo litt an på hva slags form for utroskap... Hvis det viste seg å være et engangstilfelle, så tror jeg at jeg ville prøvd å tilgi, selvom det ville vært vanskelig. Men nå er har jeg jo vært gift en del år og har barn, og det skal mye til for å bryte ut...Men hvis gubben hadde hatt et lengre forhold eller gjentatte ganger vært utro, tja.... Da hadde det nok vært over og ut, sannsynligvis.