vi trenger flere feminister!

[Gjest sexysadie]

Er det virkelig noe som heter "reproduktive rettigheter", SS? Det har jeg aldri hørt om. Såvidt jeg vet har man vel verken rett eller plikt til å reformere seg?

Ja da; det finnes noe som kalles Kvinners Reproduktive rettigheter.

Det er i en mere samfunnspolitisk sammenheng vi snakker om det, men også i mere generelle rettigheter og i abortspørsmålet.

Det å reformere seg selv blir vel en heller annen sak; det går vel kanskje mere på selvrealisering.

[Gjest Turi]

OK. Fint å vite dersom jeg en gang ønsker meg barn og ikke får det til, at jeg faktisk har en RETT til å reprodusere meg.

Er det noe som heter Menns Reproduktive Rettigheter da? Og hvordan løses dette dersom de ikke finner en kvinne å reprodusere med?

Sånn siden vi snakker om likestilling her mener jeg.....

~Kverulant-Sissan

[Gjest sexysadie]

Sissan

Tror du skal lese innleggene litt nøyere før du svarer.

og tenke på forskjellen mellom reformere og reprodusere.

Ingen har rett til å reprodusere seg, men de må da godt "reformere" seg og få ett mere nyansert syn på saker og ting...

[Gjest Turi]

Hei SS!

Siden min ene skrivefeil tydeligvis avsporer deg, skal jeg nå rette den opp. Men hva med Menns Reproduktive Rettigheter?

[Gjest sexysadie]

Hva har Menns reproduktive rettigheter med feminisme å gjøre?

[Gjest Turi]

Det har med likestilling å gjøre.

[Gjest sexysadie]

Feminisme og likestilling er ikke helt det samme!

[Gjest Turi]

Da er jeg ikke feminist. Takk. Jeg har gått noen dager og trodd jeg var det.

Dersom kvinner har rett til å reprodusere seg, og menn ikke har det, ifølge feminismen, tar jeg derimot sterk avstand fra den.

Lurer fremdeles på hva du mener med Kvinners Reproduktive Rettigheter også, men det ser ikke ut som om det finnes noe svar....

Du sier jo forøvrig lenger opp her at ingen har rett til å reprodusere seg, men at alle har rett til å reformere seg. Det siste er vel ikke helt tilfelle i vår ikke-ideelle verden, men jeg skjønner hva du mener.

Og da er vi egentlig enige da kanskje?

[Gjest sexysadie]

Sissan.

I termen feminisme ligger en innsikt de samfunnsmessige forhold som legger premisser for våre liv som kvinner og menn. Og en vilje til å politisere denne innsikten for få gjennomført endringer. Feminismen definerer samfunnet som patriarkalsk (Patriarkat = Mannssamfunn) der menn som gruppe legger føringer for kvinner som gruppe. Seksuellt, politisk og ikke minst økonomisk. Det er menn som definerer hva som er viktig og uviktig. Maktperspektivet gir oss muligheten til å se sammenhenger i kvinners erfaringer i lys av samfunnet; å se mønstre for hvordan makt og kjønn henger sammen. Min form for feminisme skiler seg fra de som ser på feminisme som ett individualistisk prosjekt. Samfunnsmessige begrensninger påvirker alle, og en feministisk forklaring krever at vi ser den på samfunnsnivå.

Likestilling er den del av feminismen som er den herskende samfunnsoppfatning. Den går imot formell diskriminering på grunnlag av kjønn, uavhengig om det rammer menn eller kvinner. Ideologien tar overhodet ikke hensyn til at det er kvinnen som går gravid og føder barn og at samfunnet krever at de tar seg av dem, eller at kvinner ikke konkurrerer om jobber på de samme premisser som menn. Personlig er jeg dypt uenig i denne form for kvinnekamp. Når menn og kvinner ikke har like vilkår i utgangspunktet oppnår vi lite med formell likestilling. Ett eks her blir kjønnskvotering av kvinner. Menn blir aldrig diskriminert fordi de er menn; deres kompetanse tas på alvor og de får plass og får vise hva de kan. I motsetning til kvinner som må jobbe enda hardere for å bevise sin kompetanse.

Kjønn er ikke biologisk bestemt; kjønnsroller blir ofte forklart med gener og arv og man glemmer den sosialiseringsprossensen barna går igjennom, dette er gjennomtenkt indoktrinering for å bevare dette samfunnet med passive, gode kvinner som tar lite plass og krever lite. ikke sette seg selv i første rekke, til ikke å stille krav på vegne av seg selv. Noe jeg vil forandre.

forandring er mulig, idag tar vi retten til selvbestemt abort og stemmerett for gitt, men dette har ikke vært mulig om noen ikke hadde organisert seg og kjempet for oss som kom etter. Loven om selvbestemt abort er sterk i Norge mens d i USa er krefter som vil hindre kvinner i og selv bestemme over ders kropp og liv. Her er patriarkatets mørkemenn i full vigør.

Kvinners reproduktive rettigheter handler om at d er kvinnene som bestemmer over sin kropp og sin seksualitet. I noen deler av verden er det ikke sådan. Det gjelder kvinners liv og deres rett til å velge.

Reproduktive rettigheter gjelder også de gravides situasjon. Lite er tilrettelagt for gravide i arbeidslivet, slik at det er ikke alltid kvinnen klarer å stå i jobben sin så lenge hun ønsker det.

At kvinner ikke selv har kontroll over sin kropp og seksualitet åpner også for ett kriminelt marked. Illegal abort foreksempel som lemlester tusenvis i året på verdensbasis.

[Gjest Turi]

Hei SS!

Takk for fyldig forklaring. Nå er jeg helt sikker på at jeg ikke er feminist...

Jeg er forsåvidt enig i en del av utsagnene i ditt innlegg, men ikke i det mest grunnleggende - at samfunnet i dag er patriarkalsk. Noen samfunnsområder er nok fremdeles mannsstyrte, men å si at hele samfunnet er det - nei, slik "innsikt" har ikke jeg.

Dersom dette er grunnlaget for feminismen fremdeles, som det var på 70-tallet, da er feminismen i mine øyne gått ut på dato. Det jeg har lest om feminisme tidligere og i denne debatten har gitt meg et inntrykk av et mer individualisert konsept, og en respekt for begge kjønn.

Jeg leste et sted at den siste generasjonen av menn har tatt "trøkken" for 40 000 års mannsvelde og at feminismen fremdeles ser menn i alminnelighet som fienden... Det er kanskje noe i det?

Jeg mener vi må et skritt videre, fokusere på de problemområdene vi har i dag etter å ha foretatt store endringer, og innse at på enkelte områder i samfunnet er det faktisk kvinner som styrer på bekostning av menn (f.eks. i familiesammenhenger).

Jeg er uenig i det du sier om at likestillings-"ideologien" ikke tar hensyn til at det er kvinner som er gravide og føder barn. Såvidt jeg kan se er den "kvinnedominerte" delen av likestillingsideologien NETTOPP opptatt av dette - i slik grad faktisk, at idealistene ofte glemmer at det faktisk skal to mennesker til for å lage disse barna. Samfunnet krever ikke at kvinner skal ta seg av barna. I stadig større grad åpnes det for at menn skal ta en fullstendig rolle i barneoppdragelsen. Når dette stoppes, kan man ikke skylde på "samfunnet". Jeg mener man her må skylde på "kvinnen" (selv om jeg ikke liker å generalisere slik).

Når kvinner ikke konkurrerer om jobb pga. at det er vi som føder barn, er det fordi vi fremdeles ikke er villige til å ta den helt ut, og fastlegge at far tar en større del, om ikke halvparten, av permisjonen og omsorgen.

Jeg er forøvrig enig med deg i at vi ikke oppnår særlig mye ved å kjempe for formell likestilling - dette har vi i stor grad i dag. Men å få disse formalitetene overført til praksis - den kampen er vi langt fra ferdig med.

Du bruker arbeidslivet som utgangspunkt for dine argumenter. Dette viser en tradisjonell tankegang som sier at det er i arbeidslivet hovedtyngden av makten/livskvaliteten ligger. Jeg er uenig i dette. I dagens samfunn, er familiearenaen for de fleste individer minst like viktig. Og mens kvinner er likestilt (formelt) i arbeidslivet, har ikke menn like rettigheter på familiearenaen.

Jeg er forøvrig av den oppfatning at kjønn er biologisk bestemt . Men er enig med deg i at sosialiseringsprosessen er viktig for kjønnsrollebildet til det enkelte individ. Min sosialiseringsprosess har ikke gjort meg til en passiv god kvinne som tar lite plass - men det er mulig mange fremdeles får denne oppdragelsen (?). Jeg mener dette er noe som hører tidligere generasjoner til, men kan ikke føre bevis for dette, og skal derfor ikke være for bastant. Jeg baserer meg kun på egne erfaringer.

~Ikke-feministen Sissan

[Gjest sexysadie]

Sissan

Vi lever ikke i ett patriarkalsk samfunn???

[Gjest Sivi]

Veldig bra Sissan!

[waco]

Må si kvinner er noen erotiske skapninger... det tenkte jeg ihvertfall da jeg leste denne tråden... den sukkersøte fortellingen om hvor kvinner utveksler erfaringer og sine meninger omkring feminismen....

Må smile litt jeg. Å høre feministjenter prate med hverandre om sine ideer minner om de fantasilignende beretninger jeg og mine kamerater snakket om på barneskolen... he-maaan skreik vi.... optimus prime var transformerenes store helt, eventyr og fabelhistorier var de nok, selv om de virket ganske så levende for oss små naive guttebarn... AKKURAT SÅNN er feminismen, og hvorfor skal jeg forklare nå;

Vi har alle sett den røde fare: svjenter, rødungdom og andre kvinneforeninger, de er jo røde ikke bare en gang i måneden, men hele tiden hvor de fremelsker ansvarsfraskrivelse og kvinners detaljfiksering slår ut i full blomst da kvinnehjerner mener det er en sammenheng mellom Imam, førtisyv år gammel somalialsk tobarnsmor som grunnlag for spiseforstyrrelser for norske fjorten år gamle jenter.

Da har man ikke klart å skille sak fra sak det er helt sikkert, for ikke snakke om at det har INGEN SAMMENHENG mellom plakater og anorexia.

Og enkel kvinnelogikk tilsier at feminstbølger heldigvis aldri hatt større fotfeste i et samfunn enn kanskje 1-2 % av befolkningen, som regel er det lesbiske feminstfascister som setter dagsorden for hva feminsime er.

W

Feminisme og nazisme er to helt like idiologier.

[Gjest sexysadie]

Waco

er det dette du har lært av sosiologistudiene dine så må d være noe helt vildt outrerte forelesere du har....

Stakkars lille vennen å. Føler du deg truet av kvinnens menstruasjon?

[Gjest Turi]

Kjære SS:

Sissan - undertegnede - lever ikke i et ensidig mannsstyrt samfunn.

Jeg lever i et samfunn som i for stor grad fordeler makt etter kjønn. Men ikke i et mannsstyrt samfunn. Som du ser om du leser det jeg har skrevet over (ser at det ble langt...) mener jeg at familiearenaen er like viktig som arbeidslivet. Og familiearenaen er kvinnestyrt. Politikken er styrt av BÅDE kvinner og menn. Privat arbeidsliv er til en viss grad styrt av flere menn enn kvinner, men er heller ikke ensidig mannsstyrt.

For å svare enkelt:

Nei! Vi gjorde det. Get over it!

[Gjest sexysadie]

Familiearenaen er ikke kvinnestyrt.

Kjernefamilien er en patriarkalsk institusjon.

[VesleBråka]

Etter alt dette er det så oppløftende når idiotene kommer på banen med feminister = lesbiske feministfacister. Noen er bare trang i huggu.

Jeg synes ss er litt høyrevridd i forhold til mitt ståsted, men sissan du kan definere hva det betyr for deg selv også.

Og kvinnens reproduktive rettigheter tar jeg ett skritt videre, prøverørsbarn...ingen har rett til prøverørsbehandling...adopsjon er en fin ting...livet garanterer ingenting, barn er en gave.

[VesleBråka]

Forresten så synes jeg det er naivt å tro at det bare er Bush som har en hemmelig agenda om å forandre litt på fri abort. Vår egen kjære Bondevik har nok mange holdninger som ikke passer seg utenfor det kristenfundamentalistiske samfunnet, folk ville trodd de var gale. Noen ganger drypper det ut litt, og de må ta tilbake, innser at tiden ikke er riktig. Hvis Bondevik kunne bestemt uavhengig av opinionen hadde vi ikke hatt abort, ikke kvinnelige prester, forbud mot alkohol og ikke homofile. Kristne er flinke med skylappene sine, hvis alkohol ikke er lov er det jo ingen som drikker. Hvis abort ikke er lov, er det jo ingen som tar det. og hvis homofili ikke er lov, er det nok ingen som driver med det heller, og vi har et perfekt samfunn.

Der har Bush og Bondevik store likheter, de drives av kristne mørkemenn som prøver å få lurt agendaen sin på folk uten at de merker det.

Noen som så han alkoholpolitiske talsmannen for KRF når rusbrus ble så pop? Morsomt! (Beklager ble en liten digresjon men litt relevant likevel)

[Bettie]

Jeg er feminist og har vært det lenge, og det er noe jeg er stolt over å være.

Først er jeg feminist av historiske årsaker. Uten feminister hadde vi ikke hatt stemmerett. Vi hadde ikke hatt rett til å ta den utdanningen vi ønsker, ihvertfall ikke rett til å studere. Vi hadde ikke hatt anledning til å bestemme over egen kropp - om vi ville ha barn eller ikke. Vi hadde ikke hatt rett til egen økonomi. Politikk ville vært et ikke-område for kvinner...osv. osv.

Og disse rettighetene har vi fordi noen feminister ikke tok hensyn til at de ble uglesett - særlig av medkvinner av samtiden, men også av menn. Vi har disse rettighetene fordi noen kvinner var modige nok til å utfordre datidens konvensjoner - som var nåtiden for dem, selv om det gikk på egen sikkerhet løs. Jeg er full av beundring for disse kvinnene som til de grader gikk mot strømmen og ga oss noe som vi tar som en selvfølge i dag.

Jeg er feminist ut fra nåtiden også - i vår del av verden. Vi har mange saker å sloss for videre. Men det er vanskelig å sloss for feminisme i dag, fordi credo er at en hver er sin egen lykkes smed. Bare jeg har det bra, og kan velge og bruke mine evner til å komme meg fram, så bryr resten meg lite. Men det er fortsatt en del viktige kampsaker - i Norge, og disse går i stor grad på holdninger, mer enn kanskje lover og reguleringer. Mange kvinner tar høyere utdanning - men hva skjer med lønna i yrker der kvinner etterhvert kommer i flertall? Jo gjennomsnittslønna går av en eller annen grunn ned.

Mange arbeidsgivere vegrer seg for å ta inn unge kvinner i "fruktbar alder". De ser for seg svangerskapspermisjoner, syke barn med mødre hjemme - lite stablitiet - og velger en mann. At mannen kan bli pappa regnes som en fordel - de er mer stabile enn single menn. Urettfedige vurderinger-spør du meg.

Og skulle en kvinne være så uheldig å nevne at hun er gravid, er sjansen stor for at hun ikke får jobben, uansett kvalifikasjon. Begrunnelsen vil selvsagt være en annen - men.....

Så lenge andelen kvinnelige ledere ikke øker, er det en feministisk sak. Kanskje vi må bli flinkere til å støtte hverandre i like stor grad som å hakke på motparten, men budskapet må inn i den mørkeste kroken i styrerommet - kvinner teller med - og kan.

Jenter som sulter seg nesten til døde er også en feministsak. Hvem bestemmer idealet og grad av vellykkehet? Kvinner????

Skal ikke nevne flere saker - men det er mange.

Jeg er også feminist av soildaritet (et ord som snart er et fremmedord i Norge). Som kvinne har jeg mange muligheter i Norge, og jeg har mange lover og regler som beskytter meg. Men slik er det ikke alle steder i verden. Noen steder rangerer kvinner lavere enn husdyr i verdi. Kvinner får ikke utdaning, får ikke kjøre bil, får ikke bestemme over egen kropp, får ikke bestemme om - eller med hvem - de vil gifte seg, er ikke beskyttet av lover på samme måte som en mann osv.

I krig forsvinner kvinners beskyttelse først. Voldtekt og mistbruk av kvinner er en del av krigføringen, selv om generalene kanskje sier noe annet. Fornedrer du kvinnene-mødrene-kjærestene, rammer du motparten hardt. Og klarer krigsherrene å spre sine gener, er de i sterkere grad vinnere -selv om slaget blir tapt. Og vi behøver ikke gå langt for å finne eksempler på dette.

Det er altså mine grunner til å være feminist, og jeg er svært enig med sexysadie i det hun sier.

Og jeg er både feminist og kvinne - ser ingen motsetning mellom det, jeg. Synes både drakt og olabukse er passende plagg.........

[waco]

Jeg forstår ærlig meg talt ikke på denne feminismen, det virker som et slags dogme, et nesten småreligiøs bevegelse som ønsker kvinnelig "verdier" på bekostning av mannens.

Ser ikke disse kvinnene selv hvilkene plager de skaper for samfunnet?

I motsetning til kvinner når dem diskuterer, pleier jeg å argumentere, derfor vil jeg bruke skolen som et sannhetsbevis.

Skolen er feministisk tankestyrt, kvinnelige "verdier" er ikke alltid av de sunne, hvorfor får jenter best karakterer, samtidig som stadig flere og flere menn får kvinnesyndromet bulimi?

Det er den generelle ansvarsløsheten som sitter hos kvinner, som følger henne fra vugge til grav.

Heldigvis er bare feminisme en forbigående trend, disse grupperinger mister stadig mer støtte fra den øvrige befolkningen (se bare på kvinnefrontens håpløse pornokamp), forresten er det noe "ekkelt" over feminisme, det smaker vondt, det lukter støtteordninger og kvotesystemer fordekt som "likestilling" og "nødvendig".

Hvorfor kommer ikke kvinner frem på egen maskin, man skulle nesten tro de var udugelige fra naturens side, og det er det feminismen egentlig prøver å fortelle kvinner? Er det et handicap å være kjerring? Er dere født ubesluttsomme? Forstår dere ikke dere deres eget beste?

Er alt som er galt her i verden menns skyld?

Bør vi bevilige mer penger til mannlig kreftforskning når dødeligheten er 50 % mens kvinner har 40 %? Eller skal gi faen så lenge det ikke handler om damer?

W