Kvinner forventer at menn har telepatiske evner

[Gjest Leopold]

Det innlegget dreier seg om at kvinner krever egentlig ganske mye av menn hva det forventes hva vi skal forstå. Det har slått meg hvor vanskelig jenter har for å si ting rett ut, det gjelder både tidlig rett etter man så vidt har blitt kjent, men også senere når man tror man kjenner hverandre ganske godt. Dette gjelder både vennskap og forhold.

F.eks, hvis man skal be en jente ut på kino, middag, samme hva det er, så hender det at man får svaret " Åh så hyggelig, men det kan jeg dessverre ikke. Jeg har kveldsvakt da" eller "Jeg har blitt syk, og kan ikke komme likevel. Kan vi ikke gjøre det en annen gang istedet ?". En tilsvarende melding fra en gutt vil jeg umiddelbart tro på, det vil ikke herske noe tvil om at vedkommende faktisk skal jobbe da eller at han har blitt syk. Med jenter er det annerledes. En slik melding kan, etter hva jeg har erfart (ved tilfeldigheter har jeg avslørt endel slike grå løgner) bety alt fra "Jeg er ikke interessert i å gå ut med deg, vennligst ikke kontakt meg igjen" til "Det var virkelig hyggelig at du spurte, ja det vil jeg gjerne og jeg er kjempelei meg for at det ikke går. Men jeg vil gjerne at vi skal gjøre det en annen gang !!!! *smask, smask, smask*" Jeg har også observert at jenter tar slike løgner til hverandre også. Å dra slike løgner gutter imellom (ihvertfall i min omgangskrets) vil bli ansett for å være utrolig lavmål.

Poenget er at jeg vet nesten aldri hva jeg skal tro, det er så små nyanser i ordvalget at man nærmest må være et parapsykologisk geni for å tolke hva som i realiteten blir sagt. Resultatet av dette er at et utsagn som en av de ovenfor i praksis ikke er av særlig stor verdi. Når en jente sier at hun er syk, så er det en viss sjanse for at hun er syk, og det er også en viss sjanse for at det er noe helt annet som ligger bak.

Mulig jenter imellom er i stand til å forstå hva som egentlig blir sagt, men for gutter er det ofte en gåte av dimensjoner. Så man går bare rundt som et spørsmålstegn og får bare anta ett eller annet. Det man da kan risikere er at man gjør uvelkomne manøvre som å be ut jenta enda en gang til (og da risikere å bli omtalt som en innpåsliten dust), eller i motsatt fall faktisk la være å ta videre initiativ fordi man ikke vil bli omtalt som en innpåsliten dust, selv om jenta egentlig vil at det skal bli noe mer.

Jeg er ganske overbevist om at jenter tar slike små grå løgner fordi de er livredde for å såre andre mennesker. Men, tro meg, det aller meste vil bli gjennomskuet i løpet av en stund, og da er det vanvittig mye verre og ydmykende å ha blitt behandlet så respektløst som det er å bli løyet til. Dessuten vil man ikke kunne stole på den som har løyet heller, og troverdigheten og respekten for vedkommende faller raskt.

Personlig har jeg bare innsett at slik er det, og slik vil det forsette å være. Jenter snakker et språk som er uhyre vanskelig å forstå. Koden vil jeg sannsynligvis aldri klare å knekke. Sett i et slikt lys er vel dette innlegget egentlig ganske formålsløst, bortsett fra at jeg følte et sterkt behov for å lufte noe jeg har vært frustrert over lenge.

[Anie]

Ikke for at jeg skal gå i forsvars posisjon med en gang, men dette gjelder vel like mye menn også

[Mirabella]

Jeg forventer det ikke, men jeg bli skrekkelig forbauset når jeg treffer menn ute på by'n som har slike evner...

Mirabella

[Jinx]

Vi tenker vel kanskje ikke alltid over at dere mannfolk

skal ha alt inn med teskje

[hm]

vet dere hva? dette bør vi jenter virkelig tenke litt over. mye av det Leopold skriver er altfor sant, og jeg skjønner at han blir frustrert. vi kunne vært mye flinkere til å være direkte i en del sammenhenger.

selv om det også er mye sant i følgende 'kloke ord' (litt gammeldags også da....), og den sier kanskje noe om hva som er årsaken til at det er sånn. det er en inngrodd innstilling. men det er ingen god unnskyldning:

en diplomat som sier 'ja' mener 'kanskje'.

en diplomat som sier 'kanskje' mener 'nei'.

en diplomat som sier 'nei' er ingen virkelig diplomat.

en kvinne som sier 'nei', mener 'kanskje'.

en kvinne som sier 'kanskje' mener 'ja'.

en kvinne som sier 'ja' er ikke en virkelig kvinne.

[Gjest Gjesta]

Jeg føler at Leopold er inne på noe her, jeg. Må innrømme at det ikke alltid er like lett å si ting rett ut, og at man føler at det er mer skånsomt og enklere å ta en liten hvit/grå en...

Jeg har ofte opplevd at partneren min ikke forstår meg der jeg tar det som en selvfølge at han skal tolke og forstå min mening. Jeg har visst et lite krav om at han skal lese meg... :oops: Han sier at dette ikke er så lett, og det kan jeg godt forstå.

Jeg selv er mester i å prøve å tolke og forstå enhver situasjon og samtale, både med partneren min og venninner. Partneren sier gang på gang at jeg må la være å tenke og fundere så mye over ting, og faktisk er jeg enig med ham... Det er nok slik at vi kvinner har litt lett for å legge mening mellom linjene, og forvente at denne meningen forstås av den andre. Jeg sier ikke at dette gjelder til enhver tid og i alle situasjoner, men kanskje litt for ofte...

Nesten litt flaut å innrømme det...Det er jo egentlig veldig dumt av oss...

[Bimbo]

Legger meg flat og er enig med Kverula jeg... Ser det både i venninner og til tider i meg selv.

[Gjest Anonymous]

Du har faktisk helt rett Leopold. Noen kvinner er mer kryptiske enn andre, og derfor ikke så lette å forstå for oss med-søstre heller.......... :o

Det er desverre mye fordekt "løgn" blant oss kvinner, dere menn er langt mer reale. Mulig det er defor jeg foretrekker mine mannlige venner.

Vi må skjerpe oss jenter!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! :oops:

[Moi]

Det leopold skriver er så sant, så sant!

Jenter er og gjør seg til noen kompliserte vesener, sånn vil det vel alltid være!

[Gjest Donna]

Så sant, så sant :oops: ...sukk .....tror ikke vi er like lette å ha med å gjøre alltid nei - og ikke like lette å forstå ...godt de holder ut med oss :o

[Milo Minderbinder]

Dere er jo ikke så forferdelige, da.....

Men når sant skal sies......må jeg innrømme at Leopold ikke er helt på jordet i det han sier....

Så: KUTT UT!! :D

[Gjest Anonymous]

Menn er fra mars og kvinner er fra venus er vel rette ordet. Det er det som gjør det så artig å bli kjent med det motsatte kjønn. (syns nå jeg da). Vi er alle forskjellige, og noen gutter liker å snakke om følelser og har lett for å kommunisere. Andre gutter må man hale å dra orda ut av munnen dems.

Så kommer vi til tolkningene. Og, her var venninna mi inne på noe. Hun har hatt en krangel med samboer'n sin og sitter å tolker alt og ingenting fra ham. Et lite ord, en setning osv. blir tolket til å gå i retning av at nå gjør han det slutt. Nå elsker han meg ikke osv. Vi tar sorgene på forskudd. Vi tenker kun på hva hvis han går fra meg og hva gjør jeg så videre med livet mitt. Vi forsvarer oss selv med. Vi ønsker ikke å tape osv.

Ok, så tilbake til kommunikasjonen mellom menn og kvinner. Jeg har ofte hørt følgende: Gutten sier: Er det noe? og Jenta svarer: Ingen ting. Ingen ting er et farlig ord å bruke. Som regel er det noe. Og, noen gutter har skjønt at når vi sier ingen ting, så må de spørre en gang til.

Jeg har faktiskt tatt lærdom av dette. Når jeg føler at det er noe jeg ønsker å si til min partner. Så sier jeg det. Jeg prøver å tenke igjennom hva jeg skal si og hvordan jeg skal si det. Slik at han skal få en mulighet til å virkelig skjønne hva jeg sier. Har nemlig erfart at jeg er flink til å starte på en ting, fortsette på en annen ting for så å gå tilbake til det jeg begynte å snakke om. Skikkelig dårlig kommuniksjon oss i mellom:-)

[Gjest Anonymous]

en kvinne som sier 'nei', mener 'kanskje'.

en kvinne som sier 'kanskje' mener 'ja'.

en kvinne som sier 'ja' er ikke en virkelig kvinne.

Nei,nei!

når jeg sier NEI så mener jeg NEI (uansett hvor hardt noen gutter måtte tviholde på at "alle jenter mener kanskje når de sier nei")

og vil jeg, så sier jeg JA

kanskje betyr også faktisk kanskje!

skjerp dere mannfolk!

[Gjest Anonymous]

Joda - jenter er alt for indirekte i kommunikasjonen. De forventer at andre skal forstå hva de mener, uten å si det direkte... Ingen tvil om det, men eksemplene du nevner er har absolutte paralleller hos menn....

Jeg vil tro at de fleste jenter har opplevd kommentaren "jeg ringer deg" eller "vi må treffes igjen en dag". For så å tilbringe de neste to ukene med å stirre på en telefon som aldri ringer. Og som heller aldri var ment å ringe - det er bare noe menn sier for å slippe å være direkte og såre noen ansikt til ansikt....

[Gjest Gjest nå]

-At det skal være så vanskelig å "knekke" kodene til hverandre!!

Jeg er enig med den som startet tråden at vi må lære oss å bli mer direkte i vår tale, men sålenge vi stadig treffer på slike menn som er nevnt her:- "jeg ringer deg imorgen-menn".......så kan vi heller aldri vite sikkert hva slags motiv menn har!!- Derfor driver begge parter og garderer seg, antakelig. Ingen liker jo å bli såret.

Har ofte lurt på om daten min er oppriktig når han sier at "jeg har veldig lyst å treffe deg igjen".......men så hører jeg ikke noe på mange uker, om enn i det hele tatt... :cry: ...satt på spissen.

Og menn bruker veldig ofte jobben som unnskyldning- eller er det virkelig fordi de MÅ jobbe? Blir aldri klok på det,jeg.

Forøvrig så er det vel fortsatt vanlig at det er gutter som inviterer, og jenter som blir invitert ut,eller? Hvis jeg var mann/gutt, så ville jeg nok spurt en gang til, hvis jeg likte vedkommende veldig godt.

[Gjest Lott@]

Det leopold skriver er så sant, så sant!

Jenter er og gjør seg til noen kompliserte vesener, sånn vil det vel alltid være!

.... og det er en av tingene som gjør oss til de helt uimotståelige vesnene vi er

[Gjest Turi]

:o Dersom man er helt klar i sin kommunikasjon med jenter, blir man jo sett på som brutal, ufølsom etc. :o

Noen av de kvinnene her inne på KG f.eks. har en typisk "mannemåte" å diskutere på: "dette mener jeg fordi at slik og sånn, og at du ikke mener det bryr jeg meg ikke om!". Og hva skjer med disse kvinnene? Utstøtt av de som ikke er like dem. De blir sett på som beist som skal bekjempes.

Har jobbet i mannsdominerte og kvinnedominerte miljøer, og det er rett og slett to ulike kommunikasjonsfrmer. Selv er jeg best på "manne-måten" å snakke på, noe som gjør at jeg ikke blir like pop i kvinneavdelingen jeg er i nå. Prøver imidlertid å tilpasse meg.

Hjemme er jeg nok mer "kvinnelig" i formen. F.eks. har jeg fryktelig lyst til å få en blomst av og til (kjøper selv også til kjærsten altså). Men jeg får sjelden. Av og til sier jeg at det hadde vært hyggelig. Svaret? "Hvorfor sier du ikke det da?". Vel - om jeg skulle bedt om blomster, kunne jeg like godt kjøpt dem selv - u see?