Barn, sparing og shopping

[Gjest Gjest_Vinga_*]

Leste såvidt i siste F&B om viktigheten av å lære barna å spare penger til det de ønsker seg.

Er forsåvidt enig i at det er viktig å lære dem verdien av penger på den måten.

Samtidig- de fleste i dag har råd til å kjøpe det meste de ønsker seg av "hverdagslige" ting, som klær, sko, motejuggel, bøker, andre duppeditter.

Dette er sånne ting man ikke tok seg råd til ofte før i tiden- det ble vel gjerne gitt til jul og bursdag.

Nå er en annen tid enn da.

Hvordan kan man lære barna om sparing, samtidig som man har råd til å kjøpe det meste man trenger og ønsker seg?

Nå tenker jeg generelt. Vet jo godt at mange ikke har råd til å kjøpe "alt". Men mange har det. Og gjør det. Hvilke konsekvenser får det for barna?

[Far til 2]

Jeg pleier å oppfordre til sparing, og deretter sette penger tilbake på bankkontoen om det er en "fornuftig" ting de har kjøpt. Det blir en premie fordi de har vært flinke til å spare.

Jeg ser svakheter ved denne taktikken, men i mangel av noe bedre har jeg valgt dette.

[Gjest =tentacle=]

Hva med f.eks å si at det blir kjøpt sykkel når barnet har spart opp en viss (realistisk) egenkapital til den selv?

[Furstina]

Jag tycker det finns en viktig punkt i att faktiskt inte köpa allt man KAN. För att barnen inte ska bli mätta på leksaker, bli vana med att alltid få saker, att pengar är värda något. Det finns en stor poäng med att lära barnen hushålla med saker och kanske vänja sig vid att vänta tills födelsedagen då de kan önska sig den där stora bulldozern - trots att mor och far KAN köpa den redan denna månad.

Det kan också finnas en vits med att köpa begagnad cykel för att visa på alternativ till att alltid köpa nytt.

[kamela]

Jeg tror det er veldig viktig av barna ikke får shopping som hobby, og til stadighet skal ønske seg "ting".

[Kosemose]

M

Endret 2. mai 2008 av Kosemose

[Latee]

Hva med å gi dem ting de virkelig trenger, men la de spare til ting de ønsker seg? Man trenger ikke kjøpe ting selv om man har råd.

[kamela]

Men må man kjøpe store, dyre ting til barna sine (utenom jul og bursdag) bare fordi man har råd til det? Er det ikke greit at barn må vente til jul eller bursdag før de får det de ønsker seg?

Synes det er helt greit at de må vente, blir mer populært når det er noe en har ønsket seg over lengre tid.

Hvis alt bare kommer med en gang en ønsker seg noe, hva skal man da få til jul og bursdag?

[Gjest Mayamor]

Her må barna spare til det de ønsker seg, men det hender jo at vi kjøper noe til dem utenom bursdag og jul. Vi bor slik til at det er 5 km til nærmeste buss/skole/butikk/trening/venn - og da er mobilen veldig kjekk å ha. Eksempel nå må sønnen min på 10 år ha seg ny mobil da den han har slår seg av hele tiden (min gamle). Nå betaler faren 1/3, vi 1/3 og gutten selv 1/3. Da føler jeg at han selv må yte noe og setter pris på mobilen sin mer enn om far og jeg betalte hele. Mobilen han får koster heller ikke mer enn 1200,- - så disse mobilene "alle" kameratene har til 4-5000 kroner er helt uaktuelt.

[Gjest Miss Guided]

Shopping er ikke en hobby i denne familien. Og det blir heller ikke så mange gaver i mellom jul og fødselsdager. Vanlige ting som klær og sko og andre nødvendige artikler er noe de får gjennom hele året. Nintendo, gameboy og playstation derimot, er ikke noe som de må ha og det er ting de selv må spare til eller være med å betale deler av selv. Spill utenom jul og bursdag sparer de også til selv.

Mobiltelefoner er noe de får til bursdagsgave.

Vi har også med mat og drikke når vi drar til Tusenfryd, det koster ca. 1500 for oss bare å komme inn der og da avtaler vi at de skal få is og slush men skal vi ha mat så spiser vi matpakkene.

Tror barna mine er vant til de samme frasene som Nigo-Sans barn. :-)

[Gjest Verdens verste husmor]

Selv om mange KAN kjøpe det de ønsker seg, når de ønsker det, gjelder dette langt fra alle.

Det er fremdeles en del i dette landet som må spare for å kunne kjøpe/gjøre ting, og vi er en av de familiene.

Vi kjøper alt de trenger, mens det de ønsker utover det må de selv spare til.

De vet at det er nødvendig, og de gjør det mer enn gjerne!

Vi har gitt dem delvis innsikt i familiens økonomi. De vet hva vi får inn, hva som går ut i faste utgifter, og de ser at det som bir til overs sparer vi til konkrete ting. Eks opppussing av huset.

Ekemplets makt osv... vi må spare for å gjøre/kjøpe det vi ønsker oss, og det må også de.

De har funnet ut at det er morsomt å spare til noe, og det er utrolig å se de glade og stolte ansiktene når de endelig har nådd målet sitt.

For dem har det gått sport i å spare til ting.

De får 50 kroner i ukelønn, 20 av disse går til lørdagsgodt, resten sparer de.

I tillegg ønsker de seg penger til bursdag og jul hvis de sparer til noe spesielt.

Dessuten jobber de litt for naboer og familie av og til, og da tjener de også noen kroner som de sparer. (gressklipping, dyrepass, barnevakt osv)

I tillegg har vi lært dem å føre "regnskap", holde orden på egen økonomi på papiret. Det gjør at de lettere kan relatere seg til virkeligheten.

De ser at for hver sum som kommer inn, går det gjerne ti småsummer ut, og de ser at de må prioritere for å få råd til det de ønsker seg.

Ønsker sønnen å oppgradere sin data (som han selv har kjøpt for egne sparepenger), vet han at han ikke kan kjøpe et blad til 30 kroner hver uke, det har han lært av bitter erfaring...

Dette virker kanskje som selvskryt, men jeg er veldig imponert og stolt over barna mine på dette området.

De opplever venner som får alt i hendene, men de ser at de setter mer pris på det de har, og tar bedre vare på tingene sine... nettopp fordi de har kjøpt det selv, for egne penger som de selv har tjent og spart.

[LilleBille]

Vi har heller ikke shopping som hobby - og barna (ungdommen) har måttet lære at vi må spare til det vi ønsker oss.

Tror faktisk det er ganske mange av oss - selv om man innimellom kan lure litt.

De har fått det de har "trengt" av klær osv. men større ting har blitt gitt til burdsager/jul el. Pengegaver ifm. bursdager etc. har blitt satt inn på konto - sammen med de har tjent. Dette brukes enten som lommepenger på reiser evt. til innkjøp av ting de ønsker seg.

De har heller ikke fått faste ukepenger - men noe betalt for spesielle jobber. På denne måten har de lært at man må bidra i en familie uten betaling - og det er ingen selfølgelighet at man bare får penger til det de ønsker seg.

De er begge god oversikt over økonomien sin - og har stor glede av å kjøpe ting - når de har spart til det selv.

[Gjest Miss Cutie]

Men må man kjøpe store, dyre ting til barna sine (utenom jul og bursdag) bare fordi man har råd til det? Er det ikke greit at barn må vente til jul eller bursdag før de får det de ønsker seg? Og hvis de absolutt må ha dyre ting mellom merkedagene, har jeg sans for at de må spare til en del av verdien selv.

Da min eldste var yngre så kjøpte jeg "alt" til henne. Men merket at hun ikke verdsatte tingene og syns hun ble forlangende. Det ble en bråstopper og vanskelig var det. Jeg har holdt det sånn siden den gang (i 7 år) og kjøper så og si aldri noe til dem. Så klart en liten ting i ny og ne, men helst ikke mye som før. Har fjernet søppelsekker med dingser som de har samlet på, og masse småleker de ikke leker med lenger. Rommet deres er "tomt" (dvs mye mere ryddig) siden jeg hadde opprydning igjen for noen uker siden igjen.

Store ting, får de kun til bursdag og jul. Jeg merker stor forskjell på dem. At de verdsetter tingene mye mere og er mere forsiktig. De har absolutt ingen behov for masse leker og dyre leker utenom. Det er vanvittig stas når de får en stor overraskelse ett par ganger i året. Mer har de ikke behov for. Sånn som sykler kjøper vi når de trenger (utenom jul og bursdag).

Sparing har vi ikke satt i gang med ordentlig. De har tatt vare på småpenger som de har fått av oss. Og har sagt: Dette sparer jeg slik at jeg kan kjøpe......et eller annet.