Vært narkoman

[Gjest vimselot]

Noen sier all rus er rus. Kan være enig, men jeg kan objekttivt se at jeg drikker for mye og røyker litt for mye hasj også iblant. Det er alkoholen som bekymrer meg.

Har drukket for mye i noen mnd nå, mye pga å takle stress, men alle som har vært fyllesjuke vet at alk ikke er noen stressløsning om det blir for mye og (for meg, for ofte).

Noen råd? Kjenner folk som jobber med rusavhengige så kan ikke søke meg inn ett sted i Oslo. Har ikke spesielt lyst til å søke meg inn heller, men hvis alternativet er at jeg skal sloss med dårlige nerver og misbruke alkohol, blir valget kanskje mer enkelt?

Kan som sagt ikke søke meg inn i Oslo, kjenner nesten alle som jobber og jeg trenger ikke avrusning, men kanskje et opphold...

Klarer jeg dette alene? Trodde jeg var så "flink" som sluttet med pulver, men nå har jeg brukt alkohol som en stress-løsning. I tillegg til at jeg liker å kose meg med par glass med venner.

Sikkert ikke enkelt å svare, men vet ingenting om hvilke klinikker som er anbefalt og har lest at kvinner ofte trenger en annen oppfølging enn menn.

Men vil jo ikke legge meg inn om jeg kan klare meg uten.

Noen venner av meg har jeg fortalt dette til, og de holder seg alk.fri når vi møtes. Andre igjen, vil ikke forstå problemet (da regner jeg med at de sliter med rusavhengighet) , men jeg kan ikke kutte dem selv om. Selv om de kommer med f.eks. vin eller øl.

Dette er jo mitt ansvar. Noen venninner av meg, er blitt totaltavholdende pga. eget valg og ikke noe klinikkopphold, og de nekter å delta i sammenkomster der alk. er inkludert, selv om det ikke er bråk eller krangler.

De blir respektert for det også, men hva skal jeg gjøre... Har vært narkoman, men depresjon osv, ting som har skjedd, har fått meg til å se at jeg ofte trøster meg med alk (ikke nå, men alt for ofte)

Har lyst søke meg inn på en privat klinikk men det koster penger, og en dag må jeg ut igjen, samtidig som de ikke behandler f.eks. post-traumatisk stress.

Å begynne i terapi, men de fleste terapauter vil ikke ha en klient som sliter med rus. Da må jeg lyve, og det er vel ikke det beste utgangspunkt

Noen som kan gi råd?

Finnes det behandlig i andre land, f.eks? Som både behandler feks stess¨eller fobier?

Endret 3. juni 2007 av vimselot

[Ce'Nedra]

Hmm.. Vet ikke om det er til så mye hjelp, men jeg droppet å si at jeg hadde rusproblemer da jeg søkte meg til psykolog (så ikke på det som rusproblemer på den tiden), og da tok de meg inn. Da jeg først hadde kommet inn i systemet, måtte de bare hjelpe meg.

[Gjest vimselot]

Ok, og takk. Jeg har tenkt samme tanken, det er vel den eneste måten man kan få hjelp på (dvs psykolog). Men da må man lyve, og for meg som som regel er ærlig, er det vanskelig...

Men siden jeg er eksnarkoman, kom jo meg bort fra det, men da lurer jeg på om ett langt opphold på en klinikk kan hjelpe. Var helt hekta. Mange år siden, men dog...

[Gjest Bellatrix]

Noen venner av meg har jeg fortalt dette til, og de holder seg alk.fri når vi møtes. Andre igjen, vil ikke forstå problemet (da regner jeg med at de sliter med rusavhengighet) , men jeg kan ikke kutte dem selv om. Selv om de kommer med f.eks. vin eller øl.

Dette er jo mitt ansvar. Noen venninner av meg, er blitt totaltavholdende pga. eget valg og ikke noe klinikkopphold, og de nekter å delta i sammenkomster der alk. er inkludert, selv om det ikke er bråk eller krangler.

De blir respektert for det også, men hva skal jeg gjøre... Har vært narkoman, men depresjon osv, ting som har skjedd, har fått meg til å se at jeg ofte trøster meg med alk (ikke nå, men alt for ofte)

Det er flott at du har venner som forstår ditt problem og som ikke tar med rusmidler når de skal være sammen med deg. Du skriver at du ikke kan kutte ut venner som ruser seg. Det kan du. Du kan si til dem at du selv har så store problemer med rus at du ikke vil ha med dem å gjøre når de ruser seg. Brutalt, men nødvendig for at du skal komme deg ut av dine problemer.

Du skriver at du ikke kan komme deg på avrusning i Oslo. Da finnes det sikkert muligheter for at du kan få hjelp andre steder. Snakk med fastlegen din så kan han sikkert hjelpe deg. Hvis du ringer rustelefonen kan sikkert de gi deg råd, de også.

Lykke til! Håper du får den hjelpen du trenger.

[Solskinnsbolla]

Noen sier all rus er rus. Kan være enig, men jeg kan objekttivt se at jeg drikker for mye og røyker litt for mye hasj også iblant. Det er alkoholen som bekymrer meg.

Har drukket for mye i noen mnd nå, mye pga å takle stress, men alle som har vært fyllesjuke vet at alk ikke er noen stressløsning om det blir for mye og (for meg, for ofte).

Noen råd? Kjenner folk som jobber med rusavhengige så kan ikke søke meg inn ett sted i Oslo. Har ikke spesielt lyst til å søke meg inn heller, men hvis alternativet er at jeg skal sloss med dårlige nerver og misbruke alkohol, blir valget kanskje mer enkelt?

Kan som sagt ikke søke meg inn i Oslo, kjenner nesten alle som jobber og jeg trenger ikke avrusning, men kanskje et opphold...

Klarer jeg dette alene? Trodde jeg var så "flink" som sluttet med pulver, men nå har jeg brukt alkohol som en stress-løsning. I tillegg til at jeg liker å kose meg med par glass med venner.

Sikkert ikke enkelt å svare, men vet ingenting om hvilke klinikker som er anbefalt og har lest at kvinner ofte trenger en annen oppfølging enn menn.

Men vil jo ikke legge meg inn om jeg kan klare meg uten.

Noen venner av meg har jeg fortalt dette til, og de holder seg alk.fri når vi møtes. Andre igjen, vil ikke forstå problemet (da regner jeg med at de sliter med rusavhengighet) , men jeg kan ikke kutte dem selv om. Selv om de kommer med f.eks. vin eller øl.

Dette er jo mitt ansvar. Noen venninner av meg, er blitt totaltavholdende pga. eget valg og ikke noe klinikkopphold, og de nekter å delta i sammenkomster der alk. er inkludert, selv om det ikke er bråk eller krangler.

De blir respektert for det også, men hva skal jeg gjøre... Har vært narkoman, men depresjon osv, ting som har skjedd, har fått meg til å se at jeg ofte trøster meg med alk (ikke nå, men alt for ofte)

Har lyst søke meg inn på en privat klinikk men det koster penger, og en dag må jeg ut igjen, samtidig som de ikke behandler f.eks. post-traumatisk stress.

Å begynne i terapi, men de fleste terapauter vil ikke ha en klient som sliter med rus. Da må jeg lyve, og det er vel ikke det beste utgangspunkt

Noen som kan gi råd?

Finnes det behandlig i andre land, f.eks? Som både behandler feks stess¨eller fobier?

jeg har litt lyst til å svare deg, selv om jeg tror at jeg ikke har den store erfaringen å komme med. jeg kjenner meg igjen i det du sliter med at du nå har gått fra ett rusmiddel til det andre. jeg tror det er en veldig relevant observasjon av deg selv- og også en observasjon som stemmer generelt med de fleste: at man går fra en dårlig vane til en annen - det er vanskelig, svært vanskelig å bryte et tankemønster som man har hatt i årevis!! svært vanskelig! grunnen til at jeg kan si dette, er at jeg kjenner meg litt igjen - jeg har vært bulimiker, og jeg kjenner med meg selv at det tankemønstret jeg har hatt i 12 år - er veldig vanskelig å bli kvitt - SPESIELT I STRESSPERIODER!!

...Så spørsmålet er: hvordan skal du bli kvitt stresset?! Og hva er det som stresser deg - Er det feks prestasjonsangst, er du redd du ikke strekker til?... Enkelte sier at man er stressa, fordi man LAR SEG stresse... Og det kan være et veldig godt poeng innimellom... Stress er jo kanskje situasjonsgbestemt - i hvilke situasjoner lar du deg stresse? For min del handler stress om redsel for ikke å strekke til i det jeg gjør- konstant adrenalinrush - vanskelig å sove da... Og innimellom kjenner jeg hvor altfor godt det er med alkohol - altfor godt!

I forhold til dette med å få hjelp, har jeg ingen råd eller konstruktive tilbakemeldinger...

lykke til anyway!!

[Gjest vimselot]

Takk for svar. Terskelen for å søke seg inn er stor. Jeg kan si at jeg ikke vil ha kontakt med folk annet enn når de er nykter/edru, slik som en venninne av meg gjør, men det er også en terskel siden jeg liker å drikke sammen med de.

En venn av meg sier at jeg ikke trenger søke meg inn, hvis jeg ikke vil, men at jeg kan gå til samtaler, men det er en religiøs greie og selv om han (pga pulver) ble nykter der, mener legen min at jeg ikke passer inn. Legen sa det ikke på den måten, men jeg forstår hva legen sa.

Legen har anbefalt meg antidepressiva, men jeg kjenner altfor mange som har prøvd dette og som har ruset seg etter opphold på klinikk selv om de har tatt denne "lykkepillen".

Problemet er ikke at jeg er depressiv, men at dagene ofte blir farvet gråe når jeg f.eks. ikke velger å drikke eller ikke kan drikke, og pga. at jeg vet jeg har et problem.

En nykter venn av meg var på besøk for ikke lenge siden og en venninne av meg kom også.

Da han gikk, og jeg snakket om å søke meg på klinikk fikk jeg en veldig kritisk kommentar. Jeg svarte tilbake, men det virker som om de som også sliter (noen) ikke vil at andre skal bli totalavholds fordi de er redde for å miste "noe"...? En å drikke vin sammen med, og hun er en som sjelden vil være alene og det er det samme hva hun ruser seg på...jeg er selv usikker på hva hun bruker av og til...

I går sa hun at hun tenkte å søke seg inn, fordi hun ruser seg for mye. Jeg ble litt stum først, fordi hun var så frekk mot meg, nedlatende da jeg snakket om å søke meg inn på et langtidsopphold, men sa i går at det kan være sunt å klarne tankene litt iblant... Jeg håper hun går for dette, men snakker jeg om det hun sa i går, vil hun nekte og bli sint.

Det endte med at hun ble provosert av mitt svar. Hun er ofte ute etter en krangel og i går merket jeg tendensen helt tydelig, flere ganger. (Hvem er best, hvem vet mest, osv. som om det ikke er helt likegyldig for meg personlig)

Kan man bli provosert av en som ikke lar seg provosere? Ja, jeg tror dessverre det...)

Out of topic.

Jeg drikker fordi? Jeg liker jo følelsen av å slappe av, men når jeg er edru liker jeg også den følelsen og uten dårlig samvittighet.

Og jeg har det morsomt og får andre til å le, så jeg trenger ikke rus...

Ikke når jeg opplever at rusen er blitt en for stor del av livet mitt, går utover helsa og økonomien og energien, kreativiteten osv.

Hvorfor jeg blir stresset? Vet ikke, men har et stort forventningspress til meg selv (går lite på å finne seg en mann, men mer i jobbsammenheng og kreative retninger). Og jeg jobber aldri med noe kreativt hvis jeg ikke er nykter.

Jeg er 39, så føler meg litt parkert om jeg lyver til en psykolog. Om jeg var 20, kanskje... men en god ide. Hvis ikke terapauten forstår hvorfor den løgnen så er h*n ikke den rette å snakke med likevel.

Var ruset i går kveld, vet jeg bare kan løfte av telefonrøret og ta en telefon, så er jeg inne i "systemet", men systemet er for rigid for meg. For alle, vil noen påstå. Men hva har jeg å snakke sammen med på f.eks. AA-møter? Det er mest menn som snakker der (som på barneskolen), men kjenner jeg meg rett, vil jeg overkjøre dem - satt litt på spissen, men blir jeg irritert, sier jeg fra der og da.

Jeg begynte å ruse meg i ungdommen, trodde aldri JEG kunne bli avhengig, beste karakterer, masse interesser, men en dag satt jeg i fella jeg også.

Pga. blant annet støtte fra gode venner som ikke brukte pulver, gikk jeg over til alkohol og litt røking, men nå er også dette blitt et stort problem.

Siden jeg startet denne tråden, må jeg svare og takke dere som har svart. Tror det er mange kvinner som sliter i det stille, samtidig som de skal takle alt annet (heldigvis har jeg ikke mann nå, han ville leksa opp at nå må jeg legge meg inn et sted, men alt må komme frivillig)

Får dårlig selvtillit av å ikke takle rusen, og angst og enda verre bekymringsangst. Men at jeg ser det, er ikke det samme som at jeg vil det. Rus har nesten alltid vært min beste venn. Jeg skulle aldri, men sånn kan man ikke tenke. Den som kan skru tida tilbake, sover...

Om noen vet om noen gode klinikker og egne eller andres erfaringer fra klinikken? Jeg er helt bevisst på at jeg ikke vil møte bare mennesker som jobber der som jeg vil like, men er mer opptatt av rutiner, terapi-form osv.

Jeg burde slettet hele tråden, men lar den stå. Jeg lyver litt jeg også. Jeg er ikke alltid i så god form som jeg kan late som på kg, irl...

Men jeg er sliten, f.eks. i dag har jeg ikke lyst på en iskrem i varmen. Jeg vil helst ligge og lese (det er også en flykt, å bare lese når man er fyllesyk eller på nedtur, fordi man flykter fra tankene og følelsene sine)

[Gjest vimselot]

Skal be mod. slette tråden, men de kan jo ikke (da må man være mod selv eller supermedlem)...

Men hva er poenget med å slette, når andre kanskje også sliter.

Hvorfor dømmer samfunnet narkomane (de færreste går på gata og har knekk i knærne)

Men de sliter... personlig tror jeg at mange ikke får hjelp, spesifikt kvinner, fordi alt er forsket på menn...

[Gjest Silmarill]

Skal be mod. slette tråden, men de kan jo ikke (da må man være mod selv eller supermedlem)...

Men hva er poenget med å slette, når andre kanskje også sliter.

Hvorfor dømmer samfunnet narkomane (de færreste går på gata og har knekk i knærne)

Men de sliter... personlig tror jeg at mange ikke får hjelp, spesifikt kvinner, fordi alt er forsket på menn...

Jeg har ingen råd å gi deg men vil gi den en

Narkomane eller tidligere narkomane er som du sier IKKE nødvendigvis dem du ser på gata, men de kommer fra de beste familier med hus, jobb, barn osv...

Hvorfor slette denne tråden? Nesten 200 stk. har lest den men bare et fåtall som har svart. Tror den er nyttig for mange mennesker her inne.

[Fresi]

Hei du!

Hvorfor ikke prøve en ruspoliklinikk først? Alle DPS (distriktpsykiatrisk senter) har det. Betyr at du ikke legges inn, men går til timer hos psykolog eller annet fagpersonell -

De har kjennskap til alle klinikker/institusjoner i landet, også til spesielle tilbud til kvinner som finnes flere steder. I offentlig regi. Og kan vurdere sammen med deg om innleggelse er nødvendig eller hensiktsmessig - eller om du kan arbeide med dette poliklinisk.

Å lyve om et rusproblem når det er nettopp det som er problemet....vel..... der har du tydeligvis svaret selv.

Hvis du ikke har forsøkt det før, synes jeg absolutt du skulle - gå til fastlegen og få ham til å henvise deg til nærmeste ruspoliklinikk (NB - kan ha ulike betegnelser i ulike deler av landet, men det heter vel det i Oslo og omegn, tror jeg)

Synes innlegget ditt var flott -

og lykke til.

[Gjest lillebøll]

Det lønner seg å søke psykiatrsk hjelp uten å si du har rusproblemer. Når du er inne i systemet er det bedre å være ærlig fordi da har de allerede ett ansvar.

Det er synd det er slik, men jeg vet om mennesker som må ha gjort det slik.

[Tiit]

Tøffe erkjennelsen du kommer med her, Vimselot. Via lege eller sosialkontor kan du be om henvisning til rusteamet ved nærmeste sykehus. Tidligere sosialmedisinsk poliklinikk. Der får du jevnlige samtaler med psykolog/behandler i forhold til det du strever med, men utgangspunktet er rusproblemer.

Det kan jo være slik at du har behov for en kortere eller lengre innleggelse for mer intensiv behandling. Alle helseforetak har behandlingsplasser for rus, men det er generelt veldig lang behandlingstid. Jeg vet at Borgestadklinikken og Bergensklinikkene har godt ord på seg, og Borgestadklinikken har ekstra kompetanse på kvinner og rus. I og med at ventetiden er lang, har du lang tid på å motivere deg selv selv om du har bedt om å bli søkt inn.

Lykke til!!!

[Gjest vimselot]

Borgestadklinikken har jeg ikke hørt om. Skal google...

Men hvor motivert er jeg? Ingen er motiverte, for det vil endre alt du "kjenner"... Men hvor motivert er jeg til å fortsette med min karriere...innen rus... Jeg vet ikke, det er problemet.

Nei, ikke noe poliklinisk, har vært der for mange år siden og når psykologen der løy til meg og sa at antabus (jeg prøvde det, men ble helt amøbe og fjern...) var tingen for meg.

Jeg prøvde, men leste om det i Felleskatalogen.

Jeg tok det opp med henne og sa at en bivirkning av antabus er angst, og når jeg ikke kan ta en paracet engang uten at dere må GI den til meg, hvorfor skal jeg bruke antabus? Det er mange år siden.

Men jeg var plaget av angst (mer enn nå) og angst var ett mindre problem enn min rusavhengighet iflg dem.

Når jeg fikk høre at jeg aldri ville blitt voldtatt ved Akerselva om jeg ikke hadde vært på et utested og tatt noen pils?

Gidder jeg det? Nei, aldri.

Sorry, kanskje mange får hjelp, men de jeg kjenner som i dag er godt voksne og som har vært (noen på det samme stedet), de har også alle sprukket.

Noen bruker det for å spise seg frisk, bostedsløse f.eks. Noen får kanskje hjelp der, men jeg kan ikke gå inn i det igjen, og det har jeg sagt til legen min. Legen forstår meg, men setter seg ikke inn i HVOR jeg passer inn.

Det må jeg finne ut av selv...

Legen er ok, og har sikkert ikke tid til alt, men føler meg som en som ligger som korridorpasient. (sorry, men har vært der også, etter en ulykke)

Jeg er redd... men jeg har vært det før. Jeg er like redd for å fortsette å ruse meg som å gjøre det motsatte. Det var slik jeg ble ren for pulver.

Men alle drikker jo. Alle bruker ikke pulver...

Kanskje AA-møter. Jeg vet ikke. Vet at man kan komme dit selv om man har inntatt alkohol, men da får man ikke lov å prate før møtet er over.

Jeg kan jo ringe de, alt er basert på fri vilje der, selv om de ber til en åndelig makt (det lar seg gjøre å se på naturen som det, vet)

Men å bli MAKTESLØS?

Jo, vet at man kun er maktesløs overfor rus, ikke mye annet...

Ydmyk? Passer jeg inn i det hele tatt, jeg er veldig sta (ikke alltid en negativ egenskap, men noen ganger ja...)

Jeg skal kontakte AA, og spørre gutta hva de mener. Ender vel opp med at jeg forelsker meg i en som har vært tørrlagt i x antall år og så får jeg han til å sprekke...

Men da er det hans problem...tror jeg.

Det er ikke lov å forelske seg (man må skjule det) i slike sammensetninger.

Hvor motivert jeg er? Nullstilt. Dvs. jeg vet ikke, men når jeg er nullstilt, vet jeg at jeg må gjøre noe...

[Gjest Gjest]

Du nevner AA-møter.

Jeg kjenner tilfeldigvis en som har jobbet på en minnesotaklinikk her i Norge (det dere kaller private klinikker) og de drives alle etter 12-trinns-prinsippet. De anbefaler nettopp AA som driver nettopp etter 12-trinnsmetoden.

God Ide å kontakte Anonyme Alkoholikere, infomasjon fins på nettet.

(minnesotaklinikkene sier de har mye bedre statistikk for at folk skal holde seg rusfri i lengden enn de statlige klinikker )

[Gjest vimselot]

Vet hva alle klinikker sier, nesten samtlige at de er best... Har spurt om hvordan de vet dette, statistikker osv, men er blitt svar skyldig.

Ja, har tenkt på AA. Er fint å være på en klinikk, man er skjermet fra fristelser, men ingen kan være der for alltid.

[Gjest Blondie65]

Det er to ting som er viktig å innse for å kvitte seg med rusproblem:

1) assosiasjonen problemløsning og rus må svekkes og deretter fjernes helt

2) det er - uansett hvem som gjør det og hvordan du blir hjulpet - du som må gjøre den største jobben selv.

Grunnen til at jeg har større tro på selvhjelp ala AA enn klinikk innleggelse i ditt tilfelle er at det er nettopp det det er - selvhjelp. Du har et rusproblem sier du, men jeg går ut fra at du vet forskjellen på ditt nåværende og ditt tidligere "pulverproblem".

Og husk at du allerede har kommet et skritt videre på veien - du har erkjent at du har et problem.

Sett deg små mål - fra kl ... Xdag den ... til kl ... Xdag den ... skal jeg være rusfri. Skriv dagbok om det. Sett deg små mål på bare et par dager først. Hvis du ikke mestrer det, så sett et enda kortere mål. Se om du greier det. Dersom du ikke greier en eneste dag (etter å ha satt det som mål) trenger du helt annen hjelp.

Når "stressituasjoner" oppstår må du komme deg ut av huset. Avtal med en av de venninnene dine som er informert om at når "the urge" kommer over deg så kan du stikke innom eller bare ringe. Det kan du også gjøre med rustelefonen.

Visste du at stress kan kureres med aktivitet? Blir du stresset så gå en tur eller tren eller på annen måte gjør noe annet enn å tenke stressbekjempelse pr rus.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Tidligere narkomane blir anbefalt å holde seg unna all rus, deriblandt alkohol.

Lykke til