Vi har mistet gnisten og bare krangler!

[LadyBug]

vi har vært sammen et år. har hatt det helt supert.

vi bor ikke sammen, men like i nærheten, så vi sees hver dag. sover nesten sammen hele tiden og lever så og si oppå hverandre.

dette har gått litt innpå oss, for vi har begynt å krangle over småting som ikke skal krangles over. ting som oppvasken, hvem lager oftest mat osv osv

han var borte i helgen, på jobb-seminar. det var deillig å være alene i helgen faktisk. jeg elsker han fortsatt, men jeg tror vi har behov for å være litt fra hverandre noen dager, sånn at vi kan komme opp til der vi var for et par uker siden.

jeg foreslo det til han og han sa greit. men 5 min etterpå ville han ha kos og sex, og ble superskuffet da jeg sa at jeg ikke var i humør til det. han ble lei seg og nesten ba på sine knær om å få sove hos meg.

jeg vil sove alene i natt, og sa nei. da dro han hjem.

jeg blir gal!

noen råd til meg?

[Gjest Anonymous]

Tror ikke akkurat at dere to er "ment" for hverandre!

Forholdet har utspilt sin rolle. Aksepter det, og handle deretter!

SÅ enkelt, og SÅ vanskelig er det!!!!!!!!!!!! Regner med at du ikke ønsket dette svaret. Det får du heller ikke her på KG.

SVARET FINNER DU INNE I DEG SELV.

Good luck.

Unngå å slite ytterligere på hverandre. Kom deg videre, og ikke se deg tilbake. :-?

Dette var ikke "meant to be" tydelig nok!

[Gjest Mayamor]

Er ikke enig med siste gjest...

Tror mange har det slik til tider.

Noen får det etter kort tid, men andre kommer ikke til den kneiken før etter lengre tid.

Jeg har vært sammen med en mann i 1.5 år nå. Enkelte dager er jeg sur og lei. Andre dager ville jeg ikke vært ham foruten. Har vært gjennom et 9år langt forhold hvor vi fikk barn sammen. Nå er jeg mer moden enn da jeg var 18 år. Vet hva jeg liker, setter pris på i en partner, hva jeg må "ofre" av meg selv etc. Men vi har selvfølgelig ingen livstidsgaranti på vårt forhold, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker ham og han meg...

Vi har mange hverdager sammen, men den forelskelsen dukker opp innimellom også da.

Tror det er altfor lett å gi opp et forhold med en gang det kommer ut i litt hardt vær og en oppdager sider ved hverandre som ikke skinner gjennom forelskelsens røde skjær. MEN den eneste som vet om du elsker ham: det er du!

Men finn ut av dine følelser FØR dere får barn.....

Lykke til med avgjørelsen.

Maya30

[Gjest Embla s]

JEg er helt enig med gjest. Dere har det slik etter ett år... Hvordan tror du dere har det etter eks. 7 år, små barn, felles gjeld, etc... Min erfaring er at man får det som regel ikke bedre med tiden (og når det kommer ytterligere forpliktelser hjelper ikke det på heller, tvertimot).

[L@dy]

Og hvem er jeg enig med her da? Meg selv kanskje...

Jeg heller mot det som Maya30 skrev. Alle får sånne dager innemellom der en blir lei. Når en går inn i et forhold, så er "alt" rosa rødt og fantastisk, men så kommer hverdagen for de fleste før eller siden. Fra å være så forelsket at en "må" være sammen hele tiden, så trenger de fleste litt ro og fred for seg selv. Et lite pusterom, kanksje også for å kunne savne den andre innemellom. Kanskje har du kommet til det punktet før han?

Jeg tenker også på dette at de som har vært sammen i åresvis, de har funnet sine "plasser" i forholdet. En har funnet frem til rutiner som passer hverandre. He,he..er jo klar over at det ikke alltid er sånn da. Er vel gjerne derfor skilsmisse statistikken er såpass høy.

Bare du vet om dette er et forhold å satse på. Men jeg tror det er viktig at en snakker sammen om det. Selv om du har behov for å være litt alene innemellom, eller være med venner, så trenger det ikke bety at du ikke elsker han. Og det er lett for at det blir missforståelser om det, fordi den ene parten tror at den ene mener bla,bla...og så kommer problemene. Skal et forhold fungere så trenger en ikke nødvendigvis å henge sammen 24 timer i døgnet. Og jeg vil tro at dette vil fungere flott om en har en trygghet på hverandre. Om han nå merker at du ikke vil være med han like mye som før, og dere ikke får pratet om det, så blir han usikker og lei. Prat med han, vær litt med venner og vær litt alene. Neste gang dere skal lage middag ta oppvasken foreslå at dere gjør det sammen. Lykke til!