er jeg sær og vrang?

[Amber]

Jeg lurer på om det er noe galt med meg...

Jeg fødte en datter for en mnd siden, og jeg og min mann er veldig lykkelige. Saken er den at når vi kom hjem fra sykehuset så er det jo en del som vil komme å se den nyfødte. Det har vært veeldig mye besøk, og ofte synes jeg det kan bli litt slitsomt. Overrasker meg at det tar såpass lang tid å komme seg ikke bare fysisk, men også psykisk etter fødselen... Men, poenget er det at min mann sier ja til alle, noe jeg har prøvd å snakke med ham om. Han prøver å rette seg etter det, men det er visst litt vanskelig for han. Mine svigerforeldre er helt på tuppa etter jenta vår, som jo egentlig er hyggelig. Men jeg synes det blir for mye. Jeg føler at de helst vil komme annenhver dag, og at vi skal komme oftere til dem. De kommer ca to ganger i uka, og det synes min mann vel må være "sjelden nok for meg" hvis dere skjønner hva jeg mener. Men det blir litt mye synes jeg, når de i tillegg vekker henne når hun sover, og henger over oss når jeg mater. Jeg liker det ikke! Det blir for intenst, for mye av det gode. De er jo så snille og vi har fått så mye av de, at jeg har ikke hjerte til å si ifra. Har prøvd å ymte frempå til min mann, men han blir visst litt lei av maset mitt... og litt lei seg tror jeg. Er jeg sær? Har blitt litt "hønemor" kanskje, og vil at hun skal være hos meg hele tiden... huff trodde ikke jeg kom til å bli sånn... Hvor ofte hadde dere besøk da, spesielt av svigers når deres var nyfødt? Noen råd?

[Gjest Mzfire]

Nå er ikke jeg mamma selv, men jeg syns du burde fortelle dine svigerforeldre på en høflig og bestemt måte at du ikke orker så mye besøk for tiden. At det gjelder for alle. Også dem, om de skulle tro at de var utenom siden de er i familien. Det må de bare godta og ikke bli fornærmet over. Du er sikkert hyggelig og koselig ellers mot dem. Men det forbauser meg at ikke svigermoren din som selv er mamma skjønner hvordan du har det. Jeg tror at alle har det slik jeg. At man ønsker å være for seg selv i denne tiden og bli kjent og vant med den nye livs situasjonen. Mor og barn og for ikke glemme pappan trenger mye tid alene sammen som familie den første tiden. Selv om du sikkert vil føle på det og synes det er ille, burde du bare hoppe ut i det og si det til dem som det er. De vil forhåpentligvis ta det bra og gi deg full forståelse.

Kos deg videre med jenta di

[Pink]

Kjenner meg veldig igjen i de følelsene dine. Du er ikke alene om å tenke sånn, og du er ikke unormal.

Den første tiden følte jeg mest for å bare slappe av, og bare nyte tiden med den lille, i fred og ro. Det _er_ jo en enorm påkjenning å føde, og det tar litt tid før en liksom får "hentet seg" inn igjen. Både psykisk, og fysisk.

Var kjempesliten den første tiden, og allverdens med søvn ble det heller ikke.

Det er godt å få ha tid alene, bare dere, og finne ut av ting, er mye å venne seg til, det er jo en helt ny situasjonen, et helt nytt liv. Altså, det er ikke småtterier.

Heldigvis hadde vi familie som skjønte det, vi trengte ikke si noe i det hele tatt, og det var veldig godt.

Skjønner selvfølgelig at det er kjempestas, alle vil jo se babyen, ha en bit av han/henne, de får jo helt dilla... men, det er ikke noe vits å overdrive heller, de får jo nok av tid sammen med babyen etterhvert.

Synd ikke mannen din tar deg, og dine behov på alvor. Jeg syns du skal snakke ordentlig med han om dette, det har du jo tydeligvis gjort, men gjør det igjen, det kan vel ikke være så vanskelig å be folk komme senere, de skjønner helt sikkert at dere trenger litt tid alene. Si ifra, på en pen, og høflig måte.

Det er _deres_ behov som kommer først nå, og ikke alle andres! Det er viktig at dere tenker på dere selv nå.

Lykke til videre! Håper dere finner ut av det!

[Gjest gotthard]

når ungen blei født så var det jo min jobb som far og ringe rundt og ca 30 min etter og ha ring foreldra til xn så sto de på fødeavdelingen.

xn hadde akurat brukt mange timer på og få ut en unge , jeg hadde ikke sovet på 35 timer og der kom de med blomster og kamera.

prøvde pent og fortelle at vi alle tre trengte vile uten no serlig hell.

forstår godt at det blir slitsomt med mye besøk på førsten og trur at det beste du kan gjøre er og si fra at de har et helt liv og se ungen på , så de kan vente til dere har fåt vilt lit.

spørr typen om hvor mye besøk han ville likt og få når han hadde innfluensa og feber,,kansje han da vill forstå bittelitt.

[Joplaya]

NEI! Du er ikke sær og vrang!

Det er slitsomt å føde både fysisk og psykisk! Det er en grunn til at vi har 6 uker som vi kaller barselperioden, tiden hvor vi skal slappe av og samle inn igjen krefter på!

Selv reiste vi til Bergen da gullet var 3 uker gammel. Altfor tidlig, men eneste ferien min samboer ville få. Og vi ville så gjerne at familien skulle få se henne... SLITSOMT! Og i tillegg sov hun lite på natten. Endte med at jeg gråt veldig mye fordi jeg var så sliten.

Si ifra til alle familier og venner. Ikke føl at du må varte opp besøkene, la huset flyte og la besøket ordne med det de måtte ønske selv. Hehe, gjør som Skidrow sier: sammenlign det med influensa og se om din samboer da tar poenget

Hvis din mann er hjemme når besøket er der: legg deg til å sove, la han komme inn med babyen når det er tid for mat. Du må ta deg retten til å sove når du har mulighet!

[Jinx]

Det er bare å si ifra...

Opplevde selv å bli rent ned da jeg lå på

barselavdelingen..

Dro hjem andre dagen jeg, og låste døra..

Var helt utslitt...

Men nå vet du til "neste gang" at det er bare å gi

folk beskjed (gjerne før fødselen) at du ikke vil ha noe besøk,

før du føler deg klar for det..

Å de kommer til å respektere det...

Men det er jo klart at alle vil jo se den nyfødte...

Men det går an å begrense det litt da..

Du skal jo bli kjent med barnet selv også..

[Gjest Anonymous]

hei,

kan du ikke bare gå og legge deg da - når de kommer på besøk. Bare si at fødsel og alt har vært så slitsomt og tøft og at du aldri trodde det ville bli såå vanskelig. Husk at du ikke behøver å varte opp hver gang det kommer besøk. I gamle dager var det vanlig at de som kom på besøk hadde med seg mat og gjerne tok i et tak i huset osv.

Nei - demonstrer litt og gå og legg deg når de kommer !

[*Lavendel*]

Hiver meg på her og sier at jeg er enig i både det ene og det andre.

Nei, du er ikke unormal, helt naturlig å bli sliten.

Si ifra. En fødsel er hardt både fysisk og psykisk og jeg syns ærlig talt at folk må få lov til å "komme" seg litt.

Dessuten er det jo sant, før i tiden tok folk med seg mat og gjorde gjerne litt husarbeid når de var på barselbesøk, du får gi de støvklut og vaskebøtte neste gang de kommer....

[Gjest Anonymous]

Og det å ta med seg mat når man går på barselsbesøk kalles "sengmat", nettopp fordi moren gjerne befinner seg i sengen og hviler...

Jeg har bare vært med min mor på sengmat til morogbarn av søskenbarn, ikke sprengnærme familie, og da hadde hun takt og tone nok til å vente til barnet var blitt et par-tre måneder gammelt, som ikke nødvendigvis er standard, da.

Jeg tror sengmat mest er ment å være i omsorgs-øyemed, og ikke så mye påskudd til å dille med babyen... Til nyfødte mødre bør man også være så grei å begrense seg litt, hvis hun er sliten så gå etter en halvtime. Eller, ja, ta fatt på oppvasken mens hun tar en lur!

VesleBråka