Barnefordeling - igjen og igjen

[Gjest Don Giovanni]

Kort fortalt:

Mann og kone skilles.

Mor får omsorg for barna.

Mor flytter flere timer bort.

De 2 yngste trives, men savner far.

Den eldste vantrives, og etter 3 år går mor med på at barn flytter til far.

Mor regner med at barnet kommer snarlig tilbake.

Nå har det gått 2 år, og barnet vil ikke tilbake.

Barnet er nå over 13 år og vil fortsette å bo hos far.

Mor truer barnet til å flytte tilbake.

Barnet nekter da det er et mobbeoffer i mors nærmiljø.

Far har liten inntekt og betaler lite bidrag.

Mor er ok - far er ok.

Mor mener far er uduglig, far det samme om mor.

Yngre søsken savner eldstemann, men skjønner hvorfor hxn flyttet.

Samtidig ser de helst at alle bor på samme sted.

Ikke å unngå at det er litt sjalusi med hva mor/far finner på sammen med barna sine i ukedagene.

Kan mor klare å få omsorgen tilbake?

Kan far beholde jenten hos seg mot mors vilje?

Kan søskens savn etter bror/søster veie tyngre enn barnets egne ønsker?

Teller barnets egen mening mer enn foreldrene?

Dårlig inntekt, er det grunn til å frata daglig omsorg?

Hvilke valg har mor?

Hvilke valg har far?

Hvilke valg har barna?

Er eneste mulighet rettsak?

Eller kan noen tvinge barnet tilbake til mor da det er hun som har foreldreansvaret, selv om barnet har bodd 2 år hos far? Eller har far bare tatt seg til rette og fått daglig omsorg på denne måten?

Det var mange spørsmål og jeg tror ikke jeg vil eller kan svare på alle. Jeg samler litt opp og sier:

Mor har ikke sjans i havet til å få jenta tilbake. Ingen rettsinnstans vil dømme mot en 13-åring som selv vil bo hos far. At far mener mor er udugelig beviser jo moren selv. At mor mener far er udugelig er en gammel vise ingen gidder å høre på i retten når en jenta selv er både glad, fornøyd og 13. Håper faren ikke gir opp (som så mange andre menn) og gir full gass helt til måls. Han vinner denne saken garantert. Og da har jeg også svart på hva jeg mener er fars valg. Mor (mødre) er generelt ikke til å stole på i omsorgstvister. Da kommer ting frem som hverken har rot i virkeligheten eller ville kommet frem i noen som helst andre sammenhenger. Far har fremdeles ikke en lignende og tvilsom merittliste. Far har ikke et valg, og når saken er avgjort; ikke mor heller Ønsk vedkommende lykke til. Jo flere slike mødre som får noen på trynet jo bedre er det.

[Gjest allium]

Mor (mødre) er generelt ikke til å stole på i omsorgstvister. Da kommer ting frem som hverken har rot i virkeligheten eller ville kommet frem i noen som helst andre sammenhenger. Far har fremdeles ikke en lignende og tvilsom merittliste.

Det var en ganske heftig påstand - kan du dokumentere den?

[Far til 2]

Det var en ganske heftig påstand - kan du dokumentere den?

Jeg gjetter på at den var ment litt provoserende ettersom den kom i et forum som er LITT ? skjevdelt mht kjønnsrepresentasjon

[Gjest lillebøll]

Utrolig hva foreldre kan gjøre mot barna sine.

[T.S]

Jeg gjetter på at den var ment litt provoserende ettersom den kom i et forum som er LITT ? skjevdelt mht kjønnsrepresentasjon

Tja. Som mann synes jeg den ble så generaliserende (les: useriøs)at den ikke var verd å kommentere.

[Gjest lillebøll]

Mor (mødre) er generelt ikke til å stole på i omsorgstvister. Da kommer ting frem som hverken har rot i virkeligheten eller ville kommet frem i noen som helst andre sammenhenger.

Dette kan være delvis sant. Det er jo slik at oppigjennom tidene har vi hørt mye om hva mødre har gått til rettssak om for å beholde barna. Alt fra beskyldninger om incest til å si at fedre ikke egner seg generelt.

Derfor er det nå viktig at mødre møter i rettssalen med en saklig holdning og legger fram sin sak på en skikkelig måte. Dette gjelder også far så klart.

Men jeg tror at på grunn av mange slike "dårlige" rettsaker før, har mor et dårligere rykte i enkelte kretser.

Får bare håpe dommerne ikke er farget av personlig syn, men av saklighet og evne til å se mennesket.

[Gjest Mayamor]

Barn trenger mor og far like mye. Nå snakker jeg om vanlige oppegående foreldre; ikke rusmisbrukere/voldelige/syke personer som ikke har omsorgsevne. Ei heller de tilfeller hvor mor eller far mener den andre parten er en av nevnte da sinne tar overhånd...

Den ene er ikke viktigere for barnet enn den andre, med unntak av Kanskje mor i ammeperioden. Men morsmelk kan pumpes og der finnes tillegg...

Jeg håper den dagen folk skjønner at barna ikke er de voksnes eiendel, men selvstendige individer som er til låns en periode hvor vi former dem og lar dem få utforske verden og bli fornuftlige mennesker som passer inn i arbeidslivet/samfunnet vårt kommer.

Desverre kjenner jeg så altfor godt til hva slags løgner som kan bli servert. Hold barna i fokus er mitt råd.

[Gjest Blondie65]

Dette kan være delvis sant. Det er jo slik at oppigjennom tidene har vi hørt mye om hva mødre har gått til rettssak om for å beholde barna. Alt fra beskyldninger om incest til å si at fedre ikke egner seg generelt.

Derfor er det nå viktig at mødre møter i rettssalen med en saklig holdning og legger fram sin sak på en skikkelig måte. Dette gjelder også far så klart.

Men jeg tror at på grunn av mange slike "dårlige" rettsaker før, har mor et dårligere rykte i enkelte kretser.

Får bare håpe dommerne ikke er farget av personlig syn, men av saklighet og evne til å se mennesket.

Jeg tror at den viktigste grunnen til at en del mødre svikter totalt når det kommer til forståelsen av barns behov for begge foreldre er gammeldagse kjønnsrollemønstre. Vi forventer at far skal gjøre sitt i heimen når det gjelder husarbeid - dessuten skal han ha inntekt nok til å holde oss med fine klær, standsmessig hus og en passe fin konebil. Barna er et gode han får være med å dele dersom han holder seg inne med mor (les: ikke har elskerinne som mor vet om eller på annen måte sette forholdet i fare).

Men dette mønsteret er i ferd med å endres, og i et likestillingssamfunn har vi ikke råd til mødre som sitter og tviholder på eldgamle ideer om at mor er det beste som kan hende et hvert barn og far er bare en passiv figur prisgitt mors ideer.

Barn har godt av begge sine foreldre. Foreldrene har forskjellige roller i barnets liv og begge deler er like viktig. For at far skal ha en påvirkningskraft på sine barn så MÅ han sikres jevnlig samvær. Når barnet selv synes at hos far er en bedre plass enn hos mor så må man lytte til det og la det bo der. Hvis mor har et ønske om å bestride far og barn så får mor ta det til retten og prøve det der.

Man kan ikke bare generalisere og si at far er mindre skikket enn mor som en regel for i 2007 så vet i langt bedre enn det.

Endret 6. juni 2007 av Blondie65

[Gjest Don Giovanni]

Det var en ganske heftig påstand - kan du dokumentere den?

Det spørs hva du mener med dokumentasjon. Jeg har min informasjon fra en barnepsykolog med over 500 barnefordelingssaker bak seg. Menn gjør mye feil og gærnt i mange sammenhenger, men i omsorgstvister er det mødre som hovedsaklig står for "flytting i timesvis avstand", løgner om vold, psykoptati og incest osv. I mange tilfeller stemmer det nok, men i 9 av 10 tilfeller (også i følge samme psykolog) er det løgn. Og det er først og fremst mødrene som står for dem. Det er mødre som først og fremst går over lik for å få beholde omsorgsretten, og spesielt i de tilfellene hvor man er avhengig av dette økonomisk. Sånn er det bare.

Jeg er den første til å innrømme at menn står for det meste av vold, voldtekt og alt mulig annet vi blir fortjent beskyldt for. Men kvinner får jammen ta sin del av kritikken også uten å begynne å syte over stigmatisering og falske beskyldninger. Dere står for flesteparten av dem selv.

[Far til 2]

Det spørs hva du mener med dokumentasjon. Jeg har min informasjon fra en barnepsykolog med over 500 barnefordelingssaker bak seg. Menn gjør mye feil og gærnt i mange sammenhenger, men i omsorgstvister er det mødre som hovedsaklig står for "flytting i timesvis avstand", løgner om vold, psykoptati og incest osv. I mange tilfeller stemmer det nok, men i 9 av 10 tilfeller (også i følge samme psykolog) er det løgn. Og det er først og fremst mødrene som står for dem. Det er mødre som først og fremst går over lik for å få beholde omsorgsretten, og spesielt i de tilfellene hvor man er avhengig av dette økonomisk. Sånn er det bare.

Jeg er den første til å innrømme at menn står for det meste av vold, voldtekt og alt mulig annet vi blir fortjent beskyldt for. Men kvinner får jammen ta sin del av kritikken også uten å begynne å syte over stigmatisering og falske beskyldninger. Dere står for flesteparten av dem selv.

Jeg er enig med deg Don Giovanni, selv om jeg ikke kan bevise det. Og jeg tror myndighetene er klar over at det brukes argumenter fra mor som er LANGT fra virkeligheten.

Dette er naturligvis i seg selv en tragedie fordi far blir beskrevet som totalt uegnet. MEN -, det er enda værre for det bitte lille mindretallet som faktisk blir utsatt for denne typen overgrep. For disse mødrene blir heller ikke trodd fordi det er så ekstremt mange kvinner som benytter seg av denne type påstander.

Jeg har selv vært innkalt til psykolog etter at mor kom med håpløse beskrivelser på hvorfor jeg var uegnet som omsorgsperson. Problemet var at hun kom med påstandene ovenfor en oppegående psykolog, og etter at jeg hadde gitt min versjon brøt mor sammen og tilstod løgnene. Hvis hun skal lyve bør hun gjøre det ovenfor noe annet enn en psykolog.

Når det er sagt leste jeg for noen år siden en undersøkelse gjort i Danmark. Jeg har fortvilet forsøkt å finne tilbake til denne undersøkelsen flere ganger, men har desverre mislyktes.

I denne undersøkelsen kom det frem at antal barn som bli mishandlet (f.eks. utsatt for vold) hadde et OVERVELDENDE flertall av alenemødre. Ikke fordi mødre av natur er mer voldelig, men fordi det å være helt alene om omsorgen skaper både frustrasjon og en sliten omsorgsforelder. "Lunta" kan derfor være kort noen ganger, og det kommer f.eks. en ørefik.

Det betyr ikke at jeg mener at mor slår i tilfellet som beskrives i denne tråden, men det er utvilsomt slik at det er mer slitsomt med 3 barn enn med 2 barn.

Det er også mer krangling. Og mange kvinner vet godt hvor vanskelig jenter i 13-16 års alderen kan være (sammenliknet med gutter). Selv om denne jenta er veldig rolig (unik),vil det utvilsomt være en belastning for både henne og moren om hun skal tvinges inn i en bosituasjon hun ikke er komfortabel med.

Jeg kan ikke se noen som helst grunn til at jenta blir tvangsflyttet i dette tilfellet. Jeg tror mor kommer til å tape så det synger, samtidig som at hun gjør jenta enda mer overbevist om at hun ikke vil flytte. Jeg vil gå så langt som å si at morens krav er helt vanvittig, og at det ikke er mulighet for at moren kan få gjennom sitt krav. I så tilfelle viser det at moren i dette tilfellet ikke aksepterer jenta som et selvstendig individ, og nekter å akseptere andre meninger enn de hun selv har.

[T.S]

I rettsaker kommer det løgner fra fedre også. Vet selv om flere tilfeller. Så noen stigmatisering eller generalisering blir bare feil.

[Gjest Gjest]

Men TS, hvorfor vil du absolutt rive opp din datter fra sin far? Til mistrivsel og mobbing hos deg. Er du virkelig så ego at du vil ødelege din datters ungdom?

[Gjest =tentacle=]

Men TS, hvorfor vil du absolutt rive opp din datter fra sin far? Til mistrivsel og mobbing hos deg. Er du virkelig så ego at du vil ødelege din datters ungdom?

Trådstarter er ikke barnets mor.

[Gjest =tentacle=]

Det spørs hva du mener med dokumentasjon. Jeg har min informasjon fra en barnepsykolog med over 500 barnefordelingssaker bak seg. Menn gjør mye feil og gærnt i mange sammenhenger, men i omsorgstvister er det mødre som hovedsaklig står for "flytting i timesvis avstand", løgner om vold, psykoptati og incest osv. I mange tilfeller stemmer det nok, men i 9 av 10 tilfeller (også i følge samme psykolog) er det løgn. Og det er først og fremst mødrene som står for dem. Det er mødre som først og fremst går over lik for å få beholde omsorgsretten, og spesielt i de tilfellene hvor man er avhengig av dette økonomisk. Sånn er det bare.

Jeg er den første til å innrømme at menn står for det meste av vold, voldtekt og alt mulig annet vi blir fortjent beskyldt for. Men kvinner får jammen ta sin del av kritikken også uten å begynne å syte over stigmatisering og falske beskyldninger. Dere står for flesteparten av dem selv.

All den tid det oftest er svært vanskelig å bevise hinsides tvil at fysiske/psykiske/seksuelle overgrep IKKE KAN ha skjedd, har jeg veldig vanskelig for å tro at den aktuelle barnepsykologen gir noe annet enn en mer eller mindre kvalifisert gjetning her. Med mindre 90% av mødrene tilstår at de fabrikerte anklagen med vilje, og man finner grunn til å tro at tilståelsen om falsk anklage er riktig?

Jeg tviler overhodet ikke på at en svært stor andel av anklagene er falske, og at en del skyldes tvetydigheter som mor har overreagert på, men jeg tror at barnepsykologen tar munnen for full når han hevder han vet sikkert hvor store de ulike andelene er.

[Gjest Don Giovanni]

All den tid det oftest er svært vanskelig å bevise hinsides tvil at fysiske/psykiske/seksuelle overgrep IKKE KAN ha skjedd, har jeg veldig vanskelig for å tro at den aktuelle barnepsykologen gir noe annet enn en mer eller mindre kvalifisert gjetning her. Med mindre 90% av mødrene tilstår at de fabrikerte anklagen med vilje, og man finner grunn til å tro at tilståelsen om falsk anklage er riktig?

Jeg tviler overhodet ikke på at en svært stor andel av anklagene er falske, og at en del skyldes tvetydigheter som mor har overreagert på, men jeg tror at barnepsykologen tar munnen for full når han hevder han vet sikkert hvor store de ulike andelene er.

Det tror jeg også, men jeg tror samtidig at det er svært få her til lands som kan komme med en bedre og mer valid kvalifisert gjetning enn akkurat denne barnepsykologen. Og som undersøkelsen om menns forhold til kvinners ansvarlighet ved voldtekt så viser iallefall påstanden hans at det er et overveldende flertall av kvinner som bedriver denne sporten, samt at det finnes en holdning blant kvinner hvor det er legitimt å gå langt over streken i kampen om omsorg. (eks. anklager om incest fra kvinner vs. fra menn)

[Far til 2]

...

...

Og som undersøkelsen om menns forhold til kvinners ansvarlighet ved voldtekt så viser iallefall påstanden hans at det er et overveldende flertall av kvinner som bedriver denne sporten, samt at det finnes en holdning blant kvinner hvor det er legitimt å gå langt over streken i kampen om omsorg. (eks. anklager om incest fra kvinner vs. fra menn)

Jeg tror de fleste her inne er enig at det er altfor mange kvinner som ved samlivsbrudd benytter slike løgner, (og tallet kan sikkert være over 90% utifra min kvalifiserte gjettning ). Men dessverre tror jeg at dette også er grunnen til at mange ikke blir trodd når det virkelig skjer. Et overveldende misbruk av denne typen argumenter kan også være delaktig i at "vanlige voldtekter" på kvelder/helger heller ikke blir trodd. Om noe av dette stemmer har vi kommet i en situasjon hvor kvinner ødelegger for andre kvinner/barn, og er sterkt mevirkende til at anmeldelser I FORBINDELSE MED SAMLIVSBRUDD som oftest blir sett på som løgn ("over reaksjon"). I slike situasjoner tror jeg mannen tjener mest på "den falske anklagen" fordi kvinnenn viser at hun er villig til å trekke andre ned i søla for å fremheve sine egne positive egenskaper, UTEN OMTANKE FOR BARNETS BEHOV FOR SAMVÆR MED FAR.

[Gjest allium]

Jeg har rikelig erfaring for at denslags påstander går begge veier. Mer i detalj ønsker jeg ikke å gå.

Jeg er enig med Far til 2 at dette har ført til at en del offentlige instanser er på vakt i forhold til at de er redd for å bli misbrukt på denne måten, og at det går ut over dem som har reelle bekymringer.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes denne tråden har blitt veldig fokusert på "ondskapsfulle mødre" nå. For meg synes det som om både egoistiske mødre OG fedre begår feilen det er å dra sin tidligere partner ned i sølen, sette opp ungene mot dem og lyve for å hevne seg eller "bare" vinne omsorg.

Jeg tror den virkelige grunnen til at kvinner kan være overrepresentert i statistikken er at en del menn er blitt dupert av en del som mener som enkelte gjør i denne tråden: at mor er den som er best skikket. Når det blir mer vanlig akseptert at far er en like viktig og like god omsorgsperson for barnet er jeg sikker på at vi får rettsakene der far beskylder mor, bruker hennes mangel på inntekt mot henne, sverter henne pga hennes sexliv, etc ad nausem.

Det vi trenger er ikke flere lover, men en anvendelse av dem og faktisk straff når man ødelegger samvær for den annen part. Til det trenger vi flere som går rettens vei for å fastslå disse overgrepene (altså løgn og bedrag i "omsorgsrettens tjeneste").

[Gjest Mayamor]

Som stemor til en jente som bor hos oss sier jeg at hun er privilligert som har en mamma og pappa som er så glade i henne, men at hun kan ikke tenke på hvem som blir mest/minst glad/lei seg av mamma og pappa om hun velger å bo med den ene eller andre. For meg (stemor) er det viktig å støtte min stedatter og si at vi er like glade i henne uansett, men dersom far sier det vil jo han kanskje oppfattes som han mener hun bør flytte til mor...

Jeg sier som tidligere: hold fokuset på barnet. Dette er mer enn det skal trenge å "avgjøre". Og barnet trenger absolutt å ha en god tone med mor selv om barnet mest sannsynlig kommer til å få viljen sin og fortsette å bo hos far.