Barnefordeling - igjen og igjen

[Gjest Gjest på sidelinjen]

Kort fortalt:

Mann og kone skilles.

Mor får omsorg for barna.

Mor flytter flere timer bort.

De 2 yngste trives, men savner far.

Den eldste vantrives, og etter 3 år går mor med på at barn flytter til far.

Mor regner med at barnet kommer snarlig tilbake.

Nå har det gått 2 år, og barnet vil ikke tilbake.

Barnet er nå over 13 år og vil fortsette å bo hos far.

Mor truer barnet til å flytte tilbake.

Barnet nekter da det er et mobbeoffer i mors nærmiljø.

Far har liten inntekt og betaler lite bidrag.

Mor er ok - far er ok.

Mor mener far er uduglig, far det samme om mor.

Yngre søsken savner eldstemann, men skjønner hvorfor hxn flyttet.

Samtidig ser de helst at alle bor på samme sted.

Ikke å unngå at det er litt sjalusi med hva mor/far finner på sammen med barna sine i ukedagene.

Kan mor klare å få omsorgen tilbake?

Kan far beholde jenten hos seg mot mors vilje?

Kan søskens savn etter bror/søster veie tyngre enn barnets egne ønsker?

Teller barnets egen mening mer enn foreldrene?

Dårlig inntekt, er det grunn til å frata daglig omsorg?

Hvilke valg har mor?

Hvilke valg har far?

Hvilke valg har barna?

Er eneste mulighet rettsak?

Eller kan noen tvinge barnet tilbake til mor da det er hun som har foreldreansvaret, selv om barnet har bodd 2 år hos far? Eller har far bare tatt seg til rette og fått daglig omsorg på denne måten?

[Gjest Gjest]

Hadde dette vært mitt barn, hadde jeg latt det bo hos far.

Barnas lykke betyr mer enn min egen. Savnet dem? selvfølgelig, men da hadde jeg måtte tatt det igjen da h*n var hos meg.

[Gjest allium]

Eller kan noen tvinge barnet tilbake til mor da det er hun som har foreldreansvaret, selv om barnet har bodd 2 år hos far? Eller har far bare tatt seg til rette og fått daglig omsorg på denne måten?

Dette skjønte jeg ikke.

Lot ikke mor barnet flytte? Og har ikke barnet gått 2 år på skole hos far? Da er vel barnet folkeregistrert bosatt hos far? Og da har far daglig omsorg, uten at han har "tatt seg til rette".

Og har han virkelig ikke foreldreansvar? Såvidt jeg forstår, var de gift, og da har de felles foreldreansvar så sant ikke noe annet er avtalt etterpå.

[Gjest Gjest på sidelinjen]

Dette skjønte jeg ikke.

Lot ikke mor barnet flytte? Og har ikke barnet gått 2 år på skole hos far? Da er vel barnet folkeregistrert bosatt hos far? Og da har far daglig omsorg, uten at han har "tatt seg til rette".

Og har han virkelig ikke foreldreansvar? Såvidt jeg forstår, var de gift, og da har de felles foreldreansvar så sant ikke noe annet er avtalt etterpå.

Takk for svar. Mor lot barnet flytte, men regnet med at det kom snarlig tilbake og ville derfor ikke gi noen endring til folkeregisteret. Nå kan barnet miste skoleplassen da det står i en annen kommune. Bør da far bare gi seg eller støtte sitt barn videre? Jeg tro de har felles foreldreansvar, men at mor ble tilkjent daglig omsorg i første rettsaken.

[Helen]

Når barnet har fylt 12 år har det rett til å bli hørt ang hvor h*n vil bo. I en evnt. rettsak vil det telle mye hva barnet mener i og med at begge foreldrene er skikket til å ha den daglige omsorgen.

Siden barnet ikke har det godt hos mor (blir mobbet) må det være den beste løsningen at barnet fortsatt bor hos far, eller at mor flytter tilbake slik at alle bor i nærheten av hverandre.

Jeg mener mor må være egosistisk som vil tvinge barnet tilbake til et sted det ikke trives og atpå til blir mobbet.

[Gjest Gjest]

Men hva med mors rettigheter? Et barn vet jo ikke nødvendigvis hva som er best for det? Mor er egoitisk blir det sagt, men hva med far da?

[Gjest allium]

Når barnet har vært bosatt hos far i seks måneder, vil folkeregisteret flytte det selv om mor ikke signerer.

Det var det praktiske.

Hva som er best for barnet har selvfølgelig jeg ikke noen forutsetning for å svare på. Men en 13-årings mening skal "tillegges stor vekt", og jeg tror nok det eneste som kan tale for at den skal fravikes, er om retten kommer til at barnet er manipulert av far.

[Helen]

Men hva med mors rettigheter? Et barn vet jo ikke nødvendigvis hva som er best for det? Mor er egoitisk blir det sagt, men hva med far da?

Det er vel mor som er egoistisk her som vil tvinge barnet til noe h*n ikke vil. Siden barnet ikke har det bra hos mor må da det beste være at det fortsatt bor hos far siden h*n hat gjort det de siste 2 år.

[Gjest =tentacle=]

Men hva med mors rettigheter? Et barn vet jo ikke nødvendigvis hva som er best for det? Mor er egoitisk blir det sagt, men hva med far da?

Det er vel ikke egoistisk av far å fortsette å ta seg av barnet sitt når barnet vil bo der?

Barnet har rett på samvær med foreldrene sine, men mor har ikke rett til å bo med barnet.

[Liskat]

I disse sakene mener jeg bestemt at det er barnets trivsel som er viktigst. Når barnet ikke trives hos mor, men trives hos far, da bør barnet bo hos far. Hva mor måtte føle er irrelevant, det er veldig dårlig gjort av en forelder å prøve å få et barn til å gjøre noe h*n ikke vil, spesielt når det gjelder bosted(o.a.) etter skilsmisse.

[Gjest Gjest_Snoopi_*]

Men hva med mors rettigheter? Et barn vet jo ikke nødvendigvis hva som er best for det? Mor er egoitisk blir det sagt, men hva med far da?

Her må det være barns rettigheter det snakkes om, barns rettighe til å vokse opp i en trygg verden uten vold og mobbing. Mor lot barnet flytte til far siden det mistrivdes, barnet har også blitt mobbet på skolen. Nå trives barnet hos far, og det er vel det mor ikke kan like.

Og en sånn egotripp fra mor vil skape mange sår hos barnet, da er det bedre at mor flytter tilbake igjen og har normal samværsrett med barnet. Og rive barnet opp fra hjemet sitt etter to år fordi hun trodde barnet ville kome fykene hjem igjen er ikke rett overfor verkken barnet eller far.

Og fordi om far tjener lite kan han faktisk være en god far fordet, det kommer an på hvordan han disponerer lønnen sin. Og det er jo tydelig at han gjør det han kan for barnet og sørger for at det har det det trenger, i tilegg til å betale barnebidrag til de andre to.

Jeg synes far høres bra ut jeg, mens mor er egoistisk og tenker bare på sine følelser og ikke på sitt barn.

[Gjest Blondie65]

Er du på jakt etter hva barneloven sier om dette?

Barneloven sier at begge foreldrene har omsorgs- og forsørgelsesplikt. Det står - interessant nok - at foreldrene seg i mellom kan avtale hva denne forsørgelsesplikten skal gå ut på, det er altså med andre ord ikke nødvendig å "straffe hverandre" med bidrag (som det også skal betales skatt av). Man kan heller yte en økonomisk kompensasjon etter evne, og denne vil være skattefri. Eller man kan dekke faktiske kostnader etter regning.

Så lenge begge parter - uansett økonomi - er istand til å forsørge sitt barn kan ikke den ene parten ta fra den andre barnet på grunnlag av dette.

Begge parter har anledning til å få prøvd hvem som skal ha den daglige omsorgen for retten og det samme gjelder barnets bosted. Siden mor tydeligvis er bedre bemidlet enn far så kan jo hun kjøre saken til retten og se hvor langt hun kommer. For dette trenger parten som ønsker rettssak en ny (nyere enn 6 mnd gammel) meglingsattest så da må de jo først en tur på familievernkontoret.

Jeg tviler på at barnet blir flyttet til mor. Jeg er sikker på at far greier å fremskaffe både "før" og "nå" rapporter om barnet og hvordan det fungerer på skolen (en prat med lærere f.eks. ...?).

Barnet SKAL høres. Et barn som ønsker å bo hos far vil i forbindelse med en rettssak bli hørt enten som vitne eller passivt (avhør utenfor rettssalen) der barnets syn kommer frem.

Oppfordre mor til å gå til retten - det er måten å gjøre dette på. Hvis mor vil barnets beste og absolutt vil at det skal bo hos seg kan hun jo vise sin gode vilje ved å flytte til den skolekretsen der barnet nå bor siden barnet tydeligvis trives bedre der.

Barneloven er interessant lesing.

http://www.lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

[Gjest Gjest på sidelinjen]

Mor og far har deltatt til mekling og det kommer nok desverre til å ende i retten ser det ut for. Barnet er lei seg og liker ikke at det blir tvunget til flytting. Det er ikke penger som er tema i utgangspunktet, men det kan bli et moment som kommer fram. Mor ikke tilfreds med at hun kun har 2 av barna boende hjemme og mener alle ville hatt det bedre om barnet tok til vettet og flyttet frivillig.

Mor kommer ikke til å flytte på seg, ei heller far. Far har jobb, hus, barn som går på samme skole som barnet nevnt her etc. Mor har jobb, hus, familie, 2 barn som er etablert hvor de er osv.

Tung og trist situasjon for både mor, far og alle barna. Men hvordan løse dette best mulig - for alle parter. Takk for innspill.

[Liskat]

Tung og trist situasjon for både mor, far og alle barna. Men hvordan løse dette best mulig - for alle parter. Takk for innspill.

Ved å la barnet bo der det trives best! Mors følelser betyr nada, og hun kommer bare til å gjøre forholdet mellom seg selv og barnet vanskelig i fremtiden om hun tvinger fram flytting.

Så vidt meg bekjent skal barn over 12 få uttrykke seg om hvor det vil bo, og hans/hennes mening skal vektlegges.

[Helen]

Tror desverre mor kommer til å slite litt her, siden barnet tross alt er 13 år skal det tungtveiende grunner til for at h*n ikke vil bli hørt.

Siden far har hus, jobb,flere barn og dette barnet har bodd der i 2 år så tviler jeg sterkt på at mor vinner ved en evnt. rettsak.

Ikke skjønner jeg heller at mor på død og liv skal tvinge ungen sin til å bo hos henne når det har det så bra hos far. Jeg skjønner veldig godt at hun savner h*n men hun bør tenke på barnets beste og i dette tilfelle kan det umulig være det hun tenker på siden barnet ikke vil være hos henne.

[Gjest Blondie65]

Jeg vil anbefale far å stå tungt på barnets side i denne saken. Virkelig vinkle det fra den kanten - uten å rakke ned på mor.

Er dette den samme saken som det ble skrevet om for noen måneder siden ...?

[Gjest Gjest på sidelinjen]

Jeg vil anbefale far å stå tungt på barnets side i denne saken. Virkelig vinkle det fra den kanten - uten å rakke ned på mor.

Er dette den samme saken som det ble skrevet om for noen måneder siden ...?

Denne saken ble diskutert for et par år siden, men ikke for noen måneder siden.

[Gjest allium]

Barneloven sier at begge foreldrene har omsorgs- og forsørgelsesplikt. Det står - interessant nok - at foreldrene seg i mellom kan avtale hva denne forsørgelsesplikten skal gå ut på, det er altså med andre ord ikke nødvendig å "straffe hverandre" med bidrag (som det også skal betales skatt av). Man kan heller yte en økonomisk kompensasjon etter evne, og denne vil være skattefri. Eller man kan dekke faktiske kostnader etter regning.

Mottatt barnebidrag er skattefritt uansett.

[Gjest Bodillen]

Er det noen som handler egoistisk her er det etter min mening mor - første gang da hun tok med seg barna og flyttet flere timer unna, og andre gang nå når hun vil tvinge eldstebarnet hjem mot dennes vilje.

Håper det løser seg til alles beste!

Endret 29. mai 2007 av Bodillen

[Gjest Gjest_Snoopi_*]

Mor ikke tilfreds med at hun kun har 2 av barna boende hjemme og mener alle ville hatt det bedre om barnet tok til vettet og flyttet frivillig.

Her tenker jeg det er MOR som må ta til vettet og ikke barnet. Det er barne tdet dreier seg om her, hvordan kan du som mor rive opp barnet ditt fra et miljø som hun trives i? Til et som hun ikke trives i, og som gjorde at hun flyttet i utgangspunktet?

Her er du som er voksen og ikke dit barn. Men hvis du vil at ditt barn en gang skal komme til deg og si at du er årsaken til ødelagte tenåringsår med mobbing og mistrivesel, så må du allerede nå tenkke på hva du skal svare som veier opp for alt dette.