Filmen The Hours

[Gjest Hvitveis]

Fin film å se på kvinnedagen, med tre (faktisk flere) storveis dyktige skuespillere i hovedrollene. Men om den var verdt 9 Oscar-nominasjoner OG 5 og 6 på terningene ... tja, det syns i hvert fall ikke jeg. Selv om jeg grein - som jeg alltid gjør

Musikken til Glass holdt på å gå meg på nervene - melodramatisk og altfor egenrådig :evil: Musikken skulle skikkelig understreke temaet om Livet, Havet og Døden liksom. Musikk pleier aldri å plage meg, men her ... urgh!

Merkelig få menn som hadde turt å ta turen innom på den forestillingen vi var på. Kanskje fordi de tre hovedpersonene var lesbiske, halvgamle damer som ikke akkurat ba om å bli forført?

Er det noen som har lest boka og heller vil anbefale den? Eller Virginia Woolfs 'Mrs Dalloway'? Eller sett filmen og har en annen oppfatning enn jeg?

[wondergirl]

Jeg har sett filmen og syntes den var kjempebra. Den satt igjen etterpå, og det er det sjelden filmer gjør. Syntes skuespillerne var dyktige, men skjønner ikke helt hvorfor de alltid fremhever Nicole Kidman. De andre to var bedre. Og den nesa var jo helt latterlig. På bildene jeg har sett av Virginia Woolf, har hun da ikke et sånt nesegrev! Har ikke lest Mrs Dalloway, men fikk lyst etter å ha sett filmen.

[Gjest Embla s]

Jeg gleder meg til å se filmen. Liker VW veldig godt.

[Gjest Hvitveis]

På bildene jeg har sett av Virginia Woolf' date=' har hun da ikke et sånt nesegrev! [/quote']Hvis ikke Woolf hadde nesegrev så vet jeg ikke hvilket menneske som har

Og det er en moral i det også: Hele ansiktet hennes er stor og stygt og bare helt fantastisk vakkert, og menn - og kvinner - falt for henne som fluer. Den tøffelhelten av en mann hun hadde i filmen var en mann som elsket henne dypt og inderlig. Alt var liksom skjevt, og likevel ... *vakkert*

Uansett, ikke gjør nesa til Woolf mindre enn den er. Det var den som gjorde henne til mitt forbilde, selv om jeg trengte litt tid

Jeg er også uenig med deg i Kidmanns tolkning. Hvis jeg MÅTTE velge en framfor noen av de andre (hvis noen rettet en pistol mot meg feks) så ville jeg si Kidmann var best. Hun smilte ikke en eneste gang, hun underbygde Woolfs tunge, deprimerte personlighet med hele seg, og hun hadde ikke så mange av de vanlige Kidmann-faktene (hodet ned mot brystet for så å vende det skjevt opp mot den som sitter ved siden av - jeg er sååå lei akkurat den, men den er hennes, det skal hun ha). Hun var den Woolf jeg hadde et bilde av i hodet fra før av. Og det er ikke så verst, hva?

Men ellers er jeg enig med deg, den sitter igjen i kroppen; bildene fra filmen plopper opp i hue stadig vekk.

[Gjest Hvitveis]

En ting til ...

Jeg hører at Philip Glass' musikk stadig blir trukket fram som et av de virkelig fine elementene ved filmen. Men er det ingen andre enn meg som mener den er forstyrrende og iriterrende? At den er altfor tilstedeværende, legger seg oppå filmduken i stedet for i filmen?

[Gjest Embla ulogget]

skal skynde meg å se den, skal rapportere hva jeg synes om musikken!

[lilje]

Kan noen fortelle meg historien om henne?

har ikke peiling jeg :oops: