Pinocchio da ...

[Pinocchio]

Jinx.

En liten ting. Jeg satt aldri i dette forholdet med en følelse av at det var masse som ikke stemte. Jeg hadde ingen planer om å stikke av fra forholdet heller.

Det er lett i etterkant å si du ikke var forelsket, men det er enda enklere å gradere forelskelse som enten så er du det eller så er du det ikke. Det ser finere ut når man skriver. Men det funker da ikke slik, når vi alle reiser oss opp fra pc'en og "går ut til livet" igjen??

Hvis jeg hadde sittet med en følelse om at dette aldri ville fungere eller at jeg regnet med at det hele ville ta slutt, så hadde jeg naturlig nok aldri tenkt på forlovelse.

Tror også at oppfattelsen av begrepet "å være forelsket," er nokså forskjellig blandt folk. Noen slenger det rundt seg som om det var drops og andre igjen som om det nesten aldri kan skje.

Jeg er et sted der inne på skalaen og bruker det begrepet ganske forsiktig.

Du sa jeg hadde redegjort for meg, men ville ha dette med så jeg ikke blir oppfattet som en totalt ulogisk tulling.

Jeg kan med sikkerhet si nå at jeg burde ha nyansert "forelskesesdelen" i innlegget på Millas tråd.

Men igjen: Jeg gikk ikke på skyer. Regnet vel heller ikke med at noen andre skulle få meg til det den gang.

[Gjest sexysadie]

Men jeg orker rett og slett ikke å starte denne diskusjonen med "Sexy" Sadie.

Til det er livet for kort!

Over og ut.

Stakkars store sterke mannfolk.

[Gjest care]

Rekk opp hånda alle de som aldri har vært i forhold man på en måte vet ikke helt stemmer, og føler på seg at det ikke er den personen man ønsker å dele livet med.

L-B

care rekker opp hånden :enig_animasjon:

[Gjest Cruella]

Du godeste, Care!

:o :o

Nå vet jeg lite om din siv.status etc. men har du kun hatt en partner i livet (den jeg regner med at du er med nå)?

Og hvis du har hatt flere, gjorde du det slutt samme dag som du begynte å tvile?

Jeg er i dag gift med den eneste mannen jeg kan tenke meg å dele livet med, men jeg har kysset noen frosker underveis...

Altså, kysset dem både 3, 4, 5 ganger før jeg tok mot til meg å avslutte forholdet.

L-B

[Gjest care]

Vel, jeg tenker tilbake til den tid da man ikke helt hadde funnet seg selv. Man var kanskje ikke helt trygg på seg selv, og man hadde faktisk ikke møtt nok mange gutter / menn til å vite hva man ville ha eller hva man ikke ville ha. Jeg tror nok mange har være i et forhold der de ikke har vært helt sikker. Men i dag er jeg sikker, men jeg er også mer trygg på meg selv.

Var litt usikker på om jeg hadde misforstått spørsmålet ditt. Men pyttsann

[Jinx]

Jinx.

En liten ting. .

Liten sa du

Jeg satt aldri i dette forholdet med en følelse av at det var masse som ikke stemte. Jeg hadde ingen planer om å stikke av fra forholdet heller..

Nei, men det har jeg skjønt..

Det var ikke ditt innlegg jeg siktet til over her...

Det er lett i etterkant å si du ikke var forelsket, men det er enda enklere å gradere forelskelse som enten så er du det eller så er du det ikke. Det ser finere ut når man skriver. Men det funker da ikke slik, når vi alle reiser oss opp fra pc'en og "går ut til livet" igjen??

Hvis jeg hadde sittet med en følelse om at dette aldri ville fungere eller at jeg regnet med at det hele ville ta slutt, så hadde jeg naturlig nok aldri tenkt på forlovelse.

Tror også at oppfattelsen av begrepet "å være forelsket," er nokså forskjellig blandt folk. Noen slenger det rundt seg som om det var drops og andre igjen som om det nesten aldri kan skje.

Jeg er et sted der inne på skalaen og bruker det begrepet ganske forsiktig.

Du sa jeg hadde redegjort for meg, men ville ha dette med så jeg ikke blir oppfattet som en totalt ulogisk tulling.

Jeg kan med sikkerhet si nå at jeg burde ha nyansert "forelskesesdelen" i innlegget på Millas tråd.

Men igjen: Jeg gikk ikke på skyer. Regnet vel heller ikke med at noen andre skulle få meg til det den gang..

Lykke til med å finne skyene

Hm.......de skyene.....

[Gjest Cruella]

Tror vi misforstod hverandre, Care.

L-B

[Gjest care]

Tror vi misforstod hverandre, Care.

L-B

Ja ja, da får jeg ta ned hånden min.

[L]

Hei!

Du er selvsagt ikke alene, Pin.

Jeg var trofast mot mademoisellen min i åtte år før jeg bedro henne. I årene forut for min utroskap hadde jeg takket nei til alskens herlige invitasjoner, fra unge fristerinner og smygende kvinner som listet seg på meg og ville ha meg med på gruppesex. Det var selvsagt smigrende å bli slik oppmerksomhet til del, men det var aldri aktuelt å takke ja.

Min spenningssøkende partner, derimot, tillot seg et og annet sidesprang. Istedenfor å bryte ut av forholdet - som jeg burde gjort - svarte jeg etter hvert med samme mynt. Gudene skal vite at det er destruktivt å gi slipp på ens egne prinsipper, den lærdommen tar jeg i hvert fall med meg videre. I dag har vi begge nye partnere, og jeg er atter trofast mot min ledsagerske.

Bitterheten satt i en liten stund etter bruddet min daværende, og den dag i dag er jeg overbevist om at jeg aldri hadde bedratt henne dersom hun bare hadde behandlet meg med samme respekt. Uansett er alt dette "bygones", som en viss Fish ville sagt det, og vi lever begge nye liv på hver vår kant.

Min eks savner meg fremdeles, to og et halvt år etter bruddet. Men bruddet - som til slutt kom i stand på hennes initiativ - er endelig. Og jeg, jeg er en lykkelig mann. Jeg tror min nåværende vil være meg trofast, og jeg er helt og holdent trofast mot henne.

Da er det kanskje lov å håpe på bedre tider?

Mvh

L.

[Ada=)]

Så hun spilte ikke med åpne kort, men det gjorde synes du at du selv gjode? Eller fortalte du henne at du ikke var og aldri hadde vært, forelsket i henne?? og det godtok hun??

neivel, du sa ikke noe om det? Og hun merket bare at det var noe som manglet?...

For dette:

Jeg syntes hun var søt og veldig snill men ikke så mye mer egentlig.

Det var ingenting hun savnet i forholdet.

viser i hvert fall meg tegninga.

Og så diskuterer du ulike grader av forelskelse og etterpåklokskap blir nevnt, men:

Hvis man har kontakt med sine egne følelser finner man ut slike ting -spesielt når man går med gifteplaner. Eller tenkte du ikke så nøye gjennom forholdet og dine følelser i den forbindelsen? (Sexy Sadie har et poeng her som du gladelig overser)

Og helt til slutt vil jeg ta med dette sitatet her:

Venninnene maste på at jeg skulle bli sammen med henne og vi ble det. Vi flyttet sammen. Jeg syntes hun var virkelig søt, men var aldri særlig forelsket.

Men for en flott grunn til å bli sammen! Venninnene mener det!!

Akk, denne jenta ba om å få deg tilbake? Vel, hun hadde vel ikke gjort det om hun hadde sett denne tråden, tenker jeg...

Mitt poeng blir derfor: Trofasthet er ikke det eneste ene i et forhold -i hvert fall ikke for alle

[Pinocchio]

Et spørsmål.

Hvor kommer all denne aggresjonen fra?

Hvordan kan noen som hun siste her, som også forøvrig selv startet en tråd med at utroskap var vel egentlig litt ok hvis man var glad i fyren,

ha så til de grader aggresjon over at jeg ble bedratt?

Er det noen som har tenkt på selve fakta her? Noen som har giddet?

Eller er det en jenteklubb hvor de gutta som prøver å oppføre seg ærlige fremfor å bare innynde seg og lage border under svarene, blir totalt hogd hodet av?

Selvfølgelig kunne jeg ha unnlatt å skrevet at jeg ikke var superforelsket eller forklart hvordan vi ble sammen, men da ville det jo bare ha blitt en søt historie hvor jeg var ute etter trøst? Jeg vil ikke ha trøst. For alle har skyld. Kan finne det derimot vanskelig å tro at flere her er enig i at alle har skyld? Det er jo så hipt og enkelt å si at det er menn som har skyld, uansett. Jeg var den første til å innrømme skyld da Embla fortalte meg noen viktige poenger utfra innlegget mitt dagen før denne tråden startet.

Jeg er den første til å innrømme feil ute i det vanlige liv. Men her får jeg følelsen av at jeg blir den stygge uansett.

Derimot jeg går IKKE i den fellen jeg føler noen gjør her inne. Jeg vil aldri generalisere. Samme hvor fristende flere av dere gjør det for meg.

Det finnes kvinner som er så utrolig nydelige i sin væremåte at jeg automatisk blir i godt humør av å tenke på dem. Og så finnes det selvfølgelig de som klarer å få hårene mine til å reise seg. Har vært mye hårreisning nå i det siste.

Syns dette har vært en merkelig tråd hvor jeg ved flere anledninger har blitt sett på som en drittsekk.

Og til deg kjære lille søte med den svarte pupillen, det frister nesten å fortelle henne det, altså hun mange av dere liksom "kjenner" så godt, hun jeg var sammen med, om denne tråden, slik du foreslo. Du skjønner hun var der, hver dag. Hun satt ikke å lekte FBI og kokte sammen setninger og lagde konklusjoner slik du har gjort. Jeg kan med hånden på hjerte si at hun ville ha lest hele tråden uten å få noe som helst lavere inntrykk av meg fordi det står ingenting nytt der for henne. Derimot tror jeg hun sannsynligvis ville ha blåst deg enda lenger downunder til mitt forsvar.

Det er ikke noe jeg sier kjekt og greit her, det er noe jeg er overbevist om.

Mulig jeg burde å omformulert det første innlegget mitt endel. Jeg skrev jo faktisk dagen etter på Millas tråd at jeg selv syntes det var et fryktelig innbilskt innlegg og det var før alt dette startet. Men jeg nekter herved for at jeg var en dårlig makker for hun som bedro meg, rett og slett fordi jeg vet at hun vil nekte på det selv!

Så de som fortsatt har lyst til å klippe og lime sammen setninger og leke FBI, be my guest!

Puh!

Nå begynner jeg å bli mektig lei denne tråden. Herregud så lett det er å være etterpåklok og teoretisk perfekt. Jeg blir nesten skremt av noen her inne nå. Sa noen livsløgn?

Jinx. Synd du endret den siste linjen din fra:

"Lykke til med å finne skyene,"

til:

"hmm. disse skyene.."

Jeg holder meg til den første linjen du skrev. For meg var det milevis mellom de to budskapene.

Takk for nå, onsdag har blitt torsdag.

[Gjest Embla s]

Det er ikke sikkert det er så mange fler som gidder å være ærlige ang. "bommerter" de har gjort når reaksjonene blir som dette... Joda, jeg reagerte på P sitt innlegg og han svarte veldig greit for seg (i Millas jomfu tråd, om noen skulle gidde å sjekke). Kanskje P ikke var optimal mht denne kvinnen, kanskje P ordla seg klønete i innlegget sitt. kanskje vi ikke har vært helt optimale i fht P heller i det siste?

hva skal vi gjøre med dette? Steine ham? Dette forumet er fullt av perfekte mennesker, jeg er i allefall ikke en av dem. Ok man kan diskutere og reagere, men hvor langt skal vi trekke det?

Alle som har lest P sine innlegg, burde ane konturene av en mann, ganske langt fra "prototypen på drittsekk-mann". Nå har han beklaget, og forklart i det uendelige. Skal vi la ham i fred nå?

[Ada=)]

Kjære P.:

Hvis du heller vil kommentere hvilken tone du mener jeg har i innlegget mitt, heller enn å kommentere det jeg sier -altså innholdet, vel bekomme .

Det var overhodet ikke meningen å være aggresiv, jeg prøvde bare å få frem et poeng. Har lest gjennom innlegget mitt for å forstå hva du mener -og må bare unnskylde hvis du ble "såra og vonbroten", det var ikke meningen, det, altså.

Skulle likevel ønske at du hadde kommentert innholdet heller enn å omtale meg som "kjære lille søte med den svarte pupillen".

Ada

[hm]

dette er helt typisk! å starte en tråd her inne uten å være enig med den 'gemene hop' utløser overraskende voldsomme reaksjoner. det er greitt at man er interessert i å høre hva andre har å si, og det får man for så vidt tåle, men samtidig får man jo så pepperet drøsser om man ikke legger seg langflat for ethvert innlegg, enhver kritikk. det er da ikke det vi er ute etter? det er mange måter å se på pinnochios sak, det ser han da ikke minst selv! det som jeg synes er mest irriterende er hvor mange som 'hever seg over' den som starter tråden, og gir uttrykk for at de kan dømme over fremmedes liv. for å sette det litt på spissen.

etterpåkloke kan vi alle være. det er så lett å formane når man sitter på sin høye hest.

jeg skjønner godt pinnochio som nesten angrer på at han begynte denne tråden. noe av ideen hans var vel å illustrere at det finnes mange eksempler i verden på at ting ikke alltid følger malen. verden er ikke svart/hvitt. vi må alle leve våre liv. på vår måte. heldigvis har jeg gode venner som er konstruktive, og som tør å si fra til meg uten at jeg føler meg tråkka ned i søla. det håper jeg du og har, herr langnese. og jeg synes langt fra du er en drittsekk. jeg tror enkelte har vanskelig for å se saken ut fra annet enn sitt eget erfaringsgrunnlag.....