Verdensrommet

[Majka]

Min første dagbok, og mine første delte tanker.

Jente på midten av tjuetallet. Singel og bosatt på det vakre vestlandet. Troen på livet - endelig. Begynner å finne meg selv - endelig. Og den evige troen kjærligheten...den fins der ute et sted!

I dag tok jeg meg selv i å grine for første gang siden i høst (samlivsbrudd). Det må vel bety at jeg har hatt det ganske bra siden da? Jeg tror iallfall det...hver dag overbeviser jeg meg selv om at jeg har det bra. Det funker.

Men nå er jeg utslitt av jobb, og lite tid i hverdagen. Når jeg i tillegg blander meg inn i nye løse relasjoner, så ble det bare for mye. Så kom tårene. Jeg kan ikke peke på hva, eller hvorfor. I dag er det bare en grinedag.

Jeg trøster meg med at jeg kjenner meg selv. Selv om jeg føler meg ensom og litt trist i dag, blir det bedre. Det blir alltid bedre. Jeg møter jo stadig nye mennesker. Jeg må bare bli flinkere til å ikke la tankene ta overhånd. Ikke virke så morsk og overflatisk, når jeg egentlig er blid og åpen, bare introvert.

Neste mål for livert bli å bli 100% komfortabel med meg selv. Helt fornøyd. Ikke falle tilbake i gamle spor med følelsen av ikke å strekke til. Gjøre hva jeg tror alle andre forventer og tro at jeg ikke er bra nok som jeg er.

Dagens tanker. Blir sikkert flere

Håper dere har hatt en fin syttende mai der ute! Jeg trøster meg med at det sikkert bli en finere feiring for min del til neste år.

[Kayli]

Velkommen i nabolaget! Så trist at du er lei deg - håper du snart føler deg gladere!

[Majka]

Så koselig med velkommen!

Det går nok bra. Noen ganger har en bare triste dager. Kanskje spesielt dager da en har god tid til å tenke...

Egentlig har jeg det bedre enn på mange år, og ser ganske så positivt på livet.

Fikk bare en smak av nærhet for en kveld. Det er ikke helt meg. Midt i alt stresset ble det ekstra tungt med guttetull.

Nå blir det bra med natt, og en siste jobbdag før helg!

[Majka]

Fredag igjen. Fredag er den beste dagen. Arbeidsuken er over, og helgen er ennå lang. Akkurat som jeg syns våren er den beste tiden. Vinteren er over, og hele sommeren står ennå ubrukt!

Ikke mye som skjer nei. Rolig helg. Ganske vanlig.

I høst hadde jeg litt angst for at det ikke skulle skje noe når jeg hadde fri. Var ikke vant med å være alene. Har kommet over det nå. Er fint å ha litt tid. Samtidig må jeg vere forsiktig så jeg ikke får for mye tid til å tenke. Surr surr...

Skulle gjerne hatt noen det var natulig å invitere med på teater eller kino. Ikke som i kjæresteemne, men en litt nærere venninne eller kamerat. Har jo mange bekjente her, men føler alle har sine liv. Vil ikke trenge meg på. Typisk ødeleggende tankemønster. Hvorfor ikke ta litt initiativ selv? Hmmm...