Hvorfor blir de slanke sett opp til/misunt?

[mamma_mia]

Jeg er ei jente på 25 år. Er 175 høy, normalvektig men ikke akkurat tynn.. Har kvinnelige former, breie hofter.. men slank nok da.

Føler hele tiden at de som er veldig slanke blir sett opp til.. hører venninner snakke om folk som er veldig slanke med misunnelse i stemmen, de kan jo umulig ha et problem i verden som får på seg str 36.. Folk er liksom såå heldige som er så tynne..

En jeg kjenner hadde møtt ei som hadde fått barn for noen mnd siden på en fest. Hun hadde alltid vært veldig slank og med flott kropp. Venninna mi sier til meg: Tror du ikke hun var like pen og tynn som før?! Ikke et gram ekstra.. Hadde nå håpet hun skulle ese ut nå når hun har fått barn! Håpet hun var blitt småfeit jeg..

Har selv barn, og synes det er litt deprimerende når folk alltid skal snakke om de som er like slanke etter fødselen.. er en ikke god nok dersom en ikke har "perfekt" kropp etter å ha gått gjennom et langt svangerskap og en fødsel?

Selv synes jeg forskjellige kropper er fint, men får litt komplekser av og til fordi jeg ikke passer inn i omverdenens krav til å gli inn i str 36..

Noen innspill?

[mamma_mia]

Er så lei av denne evige fokuseringen på å være tynn..

[Hobgoblin]

Selv synes jeg forskjellige kropper er fint, men får litt komplekser av og til fordi jeg ikke passer inn i omverdenens krav til å gli inn i str 36.. 

Noen innspill?

←

Jeg synes det høres ut som om du har et fornuftig og sunt syn på kropp. Vi er forskjellige, og det må vi bare ta inn over oss. Høres ut som om det er venninnene dine som har et problem med sitt kroppsideal!

[Vraket]

Jeg mener det er den vestlige verden som har et forskrudd syn på kropp og kroppsidealet er helt urealistisk.

[Grønn]

Jeg hører sånne kommentarer hver dag. Da jeg var veldig syk, gikk jeg ufrivillig ned ca ti kilo, fordi jeg ikke hadde matlyst. Men da jeg kom hjem til familien min ble jeg hyllet som om jeg hadde oppnådd verdens viktigste ting, jeg hadde blitt tynn. "Se så flink B er, tenk om vi kunne være like flinke til å la være å spise." Og så satt jeg der da, deprimert og underernært og lurte på hva i alle dager som var veien med kroppen min som den var før. For jeg har alltid vært slank og sunn og normalvektig. Men ikke tynn nok før nå tydeligvis. Pussig nok var det ingen som spurte meg om hvordan jeg hadde det, de antok at jeg var fornøyd fordi jeg var tynn.

Jeg tror at de venninne dine er så misfornøyd med sine egne kropper, og sin streben mot å bli fornøyd, og at de rett og slett tror at alle andre kvinner også er sånn. At hvis man blir tynn etter å ikke ha vært det, så ER man fornøyd. Overalt i media så ser vi jo det uendeldig fokuset på å bli tynnere, passe inn i DEN størrelsen.Det er ikke til å komme bort i fra, og det blir jo bare verre og verre.

Jeg ser opp til sunne mennesker med fine verdier jeg. Og du virker som et sånt menneske. Jeg tror vi bare må gjøre det vi kan for å bevare verdiene våre og føre de videre til de vi kan.

[Gjest DyneTryne]

Hvis du leser tråden min så ser du det ikke er bare-bare. Men jeg synes ikke det er noe særlig å misunne folk og håpe de har gått opp i vekt. Fokuser heller på at du selv ser bra ut og ikke sammenligne

[Bhrsrk]

Idealet er alltid det som er vanskelig å oppnå, man streber etter det som er forbeholdt de få. I kulturer og samfunn med lite mat er idealet stor kropp, når det er overflod av mat er idealet tynn kropp.