Jeg er så oppfarende

[Gjest Gjest_Sinnataggen_*]

Jeg har et stort problem som jeg håper noen kan hjelpe meg med. Kanskje har dere selv opplevd noe lignende, eller kan ha råd for hvordan jeg kan takle meg selv.

Jeg har alltid vært en hissigpropp. Fort opp og fort ned, dvs. har kort lunte, men er ikke langsint. Den siste tida har det forverret seg. Jeg har i lengre tid vært sliten. Grunnene er flere. Har en krevende jobb der det har vært svært travelt nå. Dessuten har jeg små barn. Særlig den minste har et heftig temperament. Blir sint, slår, sier stygge ting til søsken og oss foreldre. Han trenger sikkert en tålmodig mamma, noe han dessverre ikke har...

Min samboer jobber mye. Han er sjelden til stede for å avlaste meg med barna. Jeg er mye alene med dem og har også ansvaret for alt husarbeide, og dette sliter både på meg og parforholdet. Dessverre er det i vår nåværende situasjon umulig å gjøre noe med hans arbeidspress. Mine foreldre passer barna av og til. Jeg spør dem ikke mer enn jeg må fordi min søster, som er alene med sitt barn, er så avhengig av dem. Jeg vegrer meg for å mase på dem, da de er i full jobb begge to og har sitt liv å leve. Å passe barnebarna synes jeg skal være en glede og ikke en plikt. De vet forøvrig lite om hvordan tilstanden kan være hos oss. Vil ikke plage dem med våre personlige problemer. De har nok.

Senest i dag har jeg vært sinna på ungene. Det endte med at jeg kastet en lekebil tvers gjennom rommet. Jeg sier ofte ting jeg ikke mener til barna når jeg er sint. Truer med å flytte f.eks. Føler meg elendig etter slike utbrudd. Jeg har heldigvis evne til å se hvor ille det er, og tar dem alltid for meg etter slike episoder. Prater med dem og forklarer at man ofte sier og gjør ting man ikke mener når man blir sint, unnskylder meg og prøver å gjøre opp for meg. Likevel frykter jeg at de legger seg dette på minnet og at de kan bli preget av det.

Jeg har det ikke godt med meg selv og måten jeg reagerer med sinne på. Jeg har i mange år brukt p-piller som prevensjon. Etter råd fra min gynekolog begynte jeg for to måneder siden på p-sprøyte. Dette pga. store menstruasjonssmerter og kraftige blødninger. Kan p-sprøyten være grunnen til at jeg har endret humør? Eller er jeg bare sliten?

Hva kan jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Hormonprevensjon kan gjøre mye rart med kroppen din, det er sikkert. Men det er jo ikke sikkert at det er p-sprøyten som har hele skylda for det dårlige humøret ditt. Hvordan er det med livet ditt ellers da? Har du det godt i tilværelsen generelt sett, eller er det ting som ligger og skurrer og som medvirker til humørsvingningene dine?

Trives du med jobben, er samboeren din flink å hjelpe til, er barna sunne og friske, har resten av familien det bra, har du gode venner rundt deg, kosthold og mosjon, osv. osv. Det er mange faktorer som kan virke inn, både nåværende og gamle problemer som kan ligge og gnage i bakgrunnen.

Det enkleste ville jo være å slutte med hormonprevensjon helt, helst for noen år framover, slik vil du jo få sett om humørsvingningene har sin direkte årsak i prevensjonen eller ikke. For min egen del så er humøret blitt merkbart bedre i balanse etter at jeg sluttet med p-piller, men det tok mange mange måneder før jeg kunne si at jeg merket helt sikkert en forskjell.