Når en av pusene dør...

[Devana]

Litt inspirert av min egen kommentar i tråden nedenfor om at pusene mine har det så godt i hverandres selskap...De er søsken og virkelig glad i hverandre.

Nå er de jo unge fremdeles så dette skjer forhåpentligvis ikke på lenge, men kom til å tenke på..Hva med når en av dem dør? Hvordan pleier den andre katten å reagere da?

Om katten dør i eget hjem, burde den andre katten da få snuse på henne/han? Blir det mer forståelig for han/henne da?

Masse spørsmål her, men kom til å tenke på dette litt sånn på generelt basis...Det må jo være forferdelig for den pusen som blir igjen.

[Gjest Eir]

Min erfaring er at det er veldig individuelt. Noen katter bryr seg ikke i det hele tatt om de andre blir borte, mens andre kan sørge seg alvorlig syke. Å la de se at katten er død er bare viktig dersom det er mor/kattunge, for å unngå at moren skal gå og lete eter den døde ungen.

[kvinne_]

Vi hadde to søsken som var vokst opp sammen da jeg var liten. Da den ene døde (påkjørt) ble den andre helt tussete, han forandret seg mye. Vi skjønte at han var veldig forvirret og sørget. Til slutt forsvant han (vi vet jo ikke hva som skjedde, om han ble påkjørt el). Vi lot ikke den overlevende se på den døde katten, siden vi bare fikk beskjed fra noen som fant den døde katten i veikanten, og da var det ikke noe å vise fram.

Så jeg tror så absolutt katter kan føle sorg. Jeg tror imidlertid at en katt som hele livet har bodd sammen med en annen katt vil føle det som et savn å plutselig ikke ha noen kattekompis i umiddelbar nærhet. Så jeg vil anbefale at hvis man opplever å miste en av de to man har, så bør man skaffe en ny en som selskap til den gjenlevende.

[Gjenglemt sykkellås]

Det her er nok veldig individuelt, ja. Spørs vel om kattene har hatt et rangsystem seg i mellom, eller om de ser på hverandre som likverdige.

Katten jeg har nå, ble gladere da den ble alenekatt.

[Devana]

Katten jeg har nå, ble gladere da den ble alenekatt. 

←

Den liker vel at den er blitt sjefen nå da

Vel..Mine har ikke noe rangsystem seg imellom virker det som, de er som erteris og er veldig avhengige av hverandre...Spesielt jentepusen er veldig avhengig av broren, hun hater å være alene, det merket vi når Dennis var hos veterinæren en gang, da løp hun rundt og mjauet i ett sett

[Helen]

Da den ene katten her ble påkjørt måtte den dopes ned for at dyrlegen skulle sy labben hennes. Da jeg kom hjem satte jeg buret med den sovende katten på badet for der var det varmt.

Da den andre katten kom inn igjen gikk den å lette etter søsteren sin så jeg tok henne med på badet for at hun skulle se at søsteren lå der, etter å ha snust litt på søsteren var det bra, da ble hun rolig.

Våre katter er ikke så gamle enda så det virker ikke som om det er noen som er sjef der enda, de er veldig avhengig av hverandre og henger sammen hele tiden.

[Jente87]

Vi hadde to katter som har vært sammen hele livet, det var mor å datter. Etter moren døde i fjor, har den andre katten forandret seg mye, den er fortsatt like snill med oss som den alltid har vert, men du ser liksom at katten er blitt tristere. Det er litt ekkelt. Det er utekatter vi har og mammakatten døde ute. Vet ikke om den andre katten har sett ho eller ikke, men rekner igrunn med at den har det. Vart mye for den katten på kort tid, jeg flyttet ut fra mamma der den bodde (den er veldig knyttet til meg), og etter kort tid døde mora, pluss at den måtte opererast for jurkreft! Stakkars pusen min!