Bulimi i 10 år

[Gjest BOKS]

Hei!

Skriver her egentlig for å høre om andres erfaringer, tips osv. Jeg er en 23 år gammel jente som har hatt bulimi siden jeg var 13, men når jeg tenker tilbake ser jeg at jeg hadde diverse symptomer på sykdommen fra jeg var 10. Jeg er og har alltid vært slank, og jeg skjønner dette selv. Det er egentlig ikke så mye utseende jeg føler det handler om, mer en følelse av utilstrekkelighet. Jeg har hatt dette lenge nok nå til å vite at jeg føler meg veldig mye bedre i perioder uten oppkast, men så "topper" det seg og den eneste muligheten jeg da har til å slappe av er å spise og spy. Det er som om jeg ikke kan slappe av så sant jeg ikke er utslitt og veldig lei meg. Noe jeg blir av å spy. Ikke klarer jeg å konsentrere meg om noe heller, jeg er sliten, men rastløs. Har hatt gode perioder også, men de preges også av at jeg er veldig "redd" for å falle tilbake, det skal så lite til. Har lest en del på internett om ulike stoffer man mister når man fremkaller brekninger, kalium osv. Er det noen der ute som vet HVA bulimi gjør med kroppen over 10 år? Er den ødelagt? Hva kan jeg gjøre for å bli friskere fort? Hjelper det å ta tilskudd av forskjellige mineraler?

Jeg setter pris på alle svar

[Menninni]

du må til legen sporenstreks. hvordan ser tennene dine ut? vil tro nyrene og leveren din ikke har det bra og det er ikke bra for hjertet heller.

[Gjest BOKS]

Det merkelige er at tennene mine faktisk ser helt normale ut (hvertfall utenfra). Jeg ser jo selv at jeg har syreskader lenger bak i munnen (mer som groper ned i tennene). Hva kan skje med leveren og nyrene? Jeg vil for alt i verden ikke til lege...

[Rhiakath]

Det som er veldig farlig med bulimi er de plutselige dødsfallene. Selv om du ikke meker noe spesielt til skadene selv, bortsett fra ødelagte tenner osv, så skjer det noe inni kroppen din. Du skader nyrer, lever, hjerte, magesekk, fordøyelsen og sikkert en hel del mer.

Det er ikke for å skremme deg at jeg sier det, men det er faktisk en realitet at mange dødsfall med bulimi som årsak ikke kommer av undervekt, men hjerteinfarkt og hull på magesekken.

Kom deg til legen, for din egen skyld.

[Gjest Bulemiker]

Hjelpes... Nå ble jeg redd. Har hatt bulimi aktivt i 13 år... Har ikke villet vite om konsekvensene. Unntatt det med tennene.

Det verste er at selv om jeg vet hvor farlig det er nå, kommer jeg ikke til å klare å stoppe. Får helt panikk bare av tanken å måtte stoppe...

Her er en fin link jeg fant. Kjente meg så godt igjen..

http://www.iks.no/art/IKS-Art_Oppkastens%2...%20og%20tap.pdf

[Gjest BOKS]

Takk for svar. Jeg må si jeg kjente meg igjen i den artikkelen jeg og. Du som har hatt bulimi i 13 år, har du prøvd å søke hjelp? Hvilke erfaringer har du eventuelt med det?

[Gjest Gjest]

Takk for svar. Jeg må si jeg kjente meg igjen i den artikkelen jeg og. Du som har hatt bulimi i 13 år, har du prøvd å søke hjelp? Hvilke erfaringer har du eventuelt med det?

←

Ja, jeg var inne til behandling en gang for 11 år siden, etter at jeg hadde havnet på sykehus som en konsekvens. Fikk en kjempedårlig er faring på det den gang, fordi psykologen sa at det ikke var spiseforstyrrelser som var problemet mitt, men at jeg var så utseende fokusert. I dag har jeg forstått at for mange henger dette sammen.

Har bagatellisert sykdommen min i mange år og gjort det jeg kunne for å skjule det. Nå har jeg søkt meg inn på Gaustad enhet for spiseforstyrrelser. Ikke det at jeg føler meg klar for behandling, men dette har tatt overtaket på hele livet mitt.

I en periode har jeg også gått i en selvhjelpsgruppe for folk med spiseforstyrrelser som heter OA. Opplever at det er mange som har god hjelp av det.

Håper du også søker hjelp BOKS. Dette går ikke over av seg selv, og som vi ser er faktisk konsekvensene store.

Sender deg gode tanker og en klem

[Gjest BOKS]

Uff, høres ikke ut som om du ble så godt mottatt. Det er akkurat det jeg er redd for, at de jeg søker hjelp hos skal se på meg som en jente som bare er opptatt av det ytre osv. og at det er derfor jeg har det som jeg har. Lykke til med ny behandling, håper de behandler deg bra!

[Gjest Gjest]

dette er vanskelig,,, jeg vet at bulimi er en form for selvskading og at det er svært vanedanede!

jeg har hatt bulimi i 15 år i en alder av 43 !det blir bare verre og verre! men i det siste har jeg tenkt på skaffe meg profisjonell hjelp for jeg vet jeg ikke klare å slutte selv. det er som å ta dop,uten hjelp utenfra er det håpløst

[Gjest *Maja*]

Skader på indre organer som mange nevner og så er det stor fare på skader i spiserøret da magesyren kan etse hull i spiserøret. Det er også fare for at hjertet stopper hver gang du brekker deg da det er en enorm belastning for hjertet hver gang du brekker deg. De fleste med alvorlig bulimi dør fordi hjertet plutselig svikter.

[AnonymBruker]

Min venninne hadde kastet opp aktivt i 5 år, og fikk beskjed om at det var stor sjanse for at hun hadde fått kreft på spiserøret. Heldigvis hadde hun ikke det, og hun har i dag sluttet. Du MÅ til lege, ellers vil du kunne dø veldig snart, beklager, men det er sant.

Anonym poster: d00b0cc928f02942e7d4c7f924817b30

[AnonymBruker]

Min venninne hadde kastet opp aktivt i 5 år, og fikk beskjed om at det var stor sjanse for at hun hadde fått kreft på spiserøret. Heldigvis hadde hun ikke det, og hun har i dag sluttet. Du MÅ til lege, ellers vil du kunne dø veldig snart, beklager, men det er sant.

Anonym poster: d00b0cc928f02942e7d4c7f924817b30

[AnonymBruker]

Det sårer meg at jeg vet alt dette og fortsetter og greier ikke å bli frisk og spise normalt!!

Hatt bulimi 10 år her og!!:`(

Anonym poster: 02621b19c994cc0145572f8329ddddb0

[Gjest frustertbulimike]

Jeg har hatt bulimi i.. ja, tre (?) år, og før der hadde jeg anoreksi et par år. Var aldri farlig undervektig, men å gå flere måneder uten å nesten spise skader jo kroppen selv om man ligger innenfor "normalvekten".

Jeg har hatt perioder med ekstremt lite matinntak, hvor jeg enkelte perioder ble liggende i sengen hele tiden, for hver gang jeg reiste meg så besvimte jeg. Så har jeg perioder hvor jeg har overspist og kastet opp mange ganger daglig. Alle behandlerne mine (jeg har hatt mange!) veit om det, men det har aldri blitt gjort noen somatiske undersøkelser bortsett fra å følge opp mangel på kosttilskudd. Men det blir ikke gjort noe særlig. Jeg er nitten, og når jeg kom over i voksenpsykiatrien så avfeide de at jeg hadde spiseforstyrrelse, og fortalte MEG at det kun var en mestringsstrategi. De hørte aldri på hva jeg selv mente, hvordan jeg fikk den og hvorfor. De visste egentlig ingenting, men når man blir diagnosert med alvorlig sinnslidelse så har man bare symptomer. Før jeg fikk diagnosen bipolar lidelse, så gikk jeg til en lege på bup, og hun så kun spiseforstyrrelsen, og ingenting annet. Kontraster? Den faste behandleren min (har vært innlagt mange plasser så har vært frem og tilbake), hun satt spiseforstyrrelsen som en diagnose, og vi avtalte at jeg måtte jobbe med den fremover. Det skulle være fokuset. Men alt av følelser og problemer er symptomer, uansett når det oppstod eller hvorfor det kommer. En av månedene jeg var innlagt så spiste jeg så og si ingenting. Da ble jeg nærmest tvunget i mat, og fikk beskjed om at det mattinntaket jeg hadde den måneden var veldig farlig, og at de måtte følge det opp. De bare tvang meg til å spise, lagde lange diskusjoner jeg nesten gråt meg gjennom, mye krangling om maten, men det skjer ikke noe mer. Hver gang jeg prøver å be primærkontakten min om hjelp med tanke på det, så er det bare "men det er bare et symptom, det går over når du får det bedre". Det hjelper ikke å si noe annet, for hva veit vel jeg, som bare er en alvorlig syk pasient?

Jeg har ikke peiling på om det har skadet kroppen da, og hvor mye. Jeg veit jeg har syreskader på tennene, at åpne- og lukkemuskelen er dårligere. Jeg har sure oppstøt, og etter at jeg kaster opp kan jeg få veldig sterke smerter i magen, og halsbrann etter at jeg kaster opp. Fordøyelsen er dårlig, og det er vanskelig å holde på maten selv om jeg prøver.

Er det noen andre som egentlig har fått hjelp med tanke på spiseforstyrrelsen? Hvilke undersøkelser blir egentlig gjort?

Akkurat nå er jeg klar til å jobbe meg gjennom den. Det har tatt over livet mitt, og det går ikke bare over når dagene blir lettere. Den GJØR dagene verre. Eneste behandlingen jeg får nå er medisiner, og ber jeg om hjelp, så øker de dosen(e) og sender meg hjem. De snakker aldri med meg om noe annet enn medisiner.

Vel, det er mine erfaringer. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne fjerne diagnosen "bipolar lidelse" og ord som "manisk" "psykotiske symptomer", for da hadde jeg kanskje hatt problemer og følelser, slik som folk flest.

Hilsen jente 19 år.

[Gjest Anne]

Anbefaler alle dere med bulimi og søke hjelp det går an og bli frisk. Jeg hadde bulimi i 20 år men er frisk nå. Fikk hjelp og vil bare si at livet blir bedre etter hvert. Har hatt skader på tennene som er blitt reparert. Senskader kan oppstå så det er ikke verdt og leke med livet. Det er vanskelig det vet jeg. Ta evnt kontakt med Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser og snakk med de. Dette er erfarne folk som hjalp meg. Der kan dere få råd om hvordan få hjelp osv.

http://www.iks.no

[Gjest Daenerys]

Kjøre gjest,

jeg ser dette er en gammel tråd, men at du sliter nå. Jeg anbefaler deg, som nevnt over, å ta kontakt med IKS, 22 94 00 10. Her sitter det fagpersoner som kan hjelpe deg. Jeg håper du tar kontakt med dem. Jeg må dessverre stenge tråden siden vi ikke sitter på kompetanse om spiseforstyrrelser her.

Vennlig hilsen Daenerys, mod.