Gjest Anonymous Skrevet 5. mars 2003 #1 Del Skrevet 5. mars 2003 Hei Jeg og min samboer har diskutert å gå fra hverandre over lang tid. For ett år siden gikk vi til samtaler på familievernkontoret, hjalp kansje litt, men skled fort tilbake til der vi var i utgangspunktet. Problemet er at jeg føler at mine følelser for han er blitt borte underveis. Forholdet har vel aldri vært av det heftige slaget, men nå har det liksom dødd helt ut. Har overhodet ikke lyst på sex med han. Selv det å skulle kysse han vegrer jeg meg for. Kan ikke forklare med det føles helt feil. De gangene vi har sex, og det er skjelden. har jeg ikke utbytte av det, føler meg nærmest som en prostituert. :oops: Vi har ett felles barn :D , og har slitt for å få flere. :-? Har vært gjennom flere hormonkurer og ett prøverørsforsøk som ikke var vellykket. Feilen ligger hos meg.. Føler egentlig at denne prosessen var prikken over i'en. Det å skulle ha sex mens man halvsover og egentlig ikke har lyst over måneder og år de dagene i mnd sannsynligheten for å bli gravid var størst, slet voldsomt. Nå er vi kommet dit at vi (jeg) mener (mente) at det beste for begge over tid er at vi skiller lag. Har vært i banken å fått lån, sett på leiligheter. Han har vært og fått innvilget lån for å kunne betale meg ut. Nå er saken den at han skal reise bort på jobb i flere mnd. (utlandet) på lørdag. Så han må ordne med bank o.l. denne uken hvis vi skal gå hver vår vei. Jeg har vært sikker på at det er dette jeg vil, og som blir det riktige. Han har de siste dagene spurt og spurt. Er det dette du vil, er du sikker på at dette er det riktige. Vil du dette 100%. Så nå er jeg pin... begynt å lure på om dette er det riktige å gjøre.. Hvorfor vingler jeg undrer jeg nå?? Er det bare at dette er det endelige steget som vil skille oss etter 19 år sammen, eller er det noe mer. Føler heller ikke nå noen seksuell tiltrekning til ham. Men jeg er jo selvfølgelig glad i ham. 19 år er hele mitt voksne liv. Jeg er 37 nå.. Synspunkter ønskes fra ei som tror hun blir gal... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Jinx Skrevet 5. mars 2003 #2 Del Skrevet 5. mars 2003 Jeg tror nok ikke du holder på å bli gal ..hehe... Tvert imot Kanskje du er litt redd for å bli alene ? Det blir jo en helt ny tilværelse for deg, og du trenger mye tid på å "finne deg selv igjen".. Det går nok bra skal du se.. Men du må nok regne med at det kan bli litt tøft i starten.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Lina Skrevet 5. mars 2003 #3 Del Skrevet 5. mars 2003 Litt av et dilemma du har kommet oppi, stakkars deg! Grunnen til at du tviler nå rett før et evt. brudd, er nok ikke unormalt. Dere har tross alt et barn sammen og ikke minst vært sammen i 19 år. Du var jo bare 18 år da dere ble sammen og ting har kanskje blitt mer en vane etterhvert. Han er også faren til ditt barn, så uansett blir du knyttet til ham for resten av livet. Siden han skal til utlandet nå, så kanskje dere kan se om forholdet har en framtid til han kommer hjem. Du er jo ung enda og det er ikke meningen at du skal leve i et sånt ekteskap resten av livet, men kanskje adskillelsen kan lage bål av gamle glør som Bjørn Eidsvåg synger. Vær adskilt en stund, det ser ut til at han ikke har så lyst til å gi opp enda, ser ut til at det er du som vil ut av det. Men uansett hva du bestemmer deg for, så ha et godt forhold til ham, for det får barnet deres mest utbytte av i livet. Ønsker deg lykke til, håper å få følge deg videre, for dette er virkelig tøft for dere alle 3. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 5. mars 2003 #4 Del Skrevet 5. mars 2003 Er det ikke ofte sånn, at når beslutningen er tatt - da ser man bare de gode sidene av det som har vært? Litt sånn "indian summer" følelse.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 5. mars 2003 #5 Del Skrevet 5. mars 2003 Redsel for ensomheten er det eneste jeg kan tenke meg. For du har jo vært ferdig med han lenge tydeligvis. OG DET MÅ NØDVENDIGVIS VÆRE GJENSIDIG i denne situasjonen. Ikke klamre deg til han bare fordi du er redd for å sitte igjen alene, det er VELDIG egoistisk! La den stakkars mannen gå, så han får en sjanse til å finne seg en kvinne som kan elske han, og som HAN kan elske! Et av bevisene på at man elsker en mann er jo faktisk den fysiske tiltrekningen, blant annet................. :blunke: Når den ikke er til stede hos deg (kanskje aldri) så vet jeg at du gjør det rette når du går fra han! Det er riktig for dere begge to........... Dere fortjener så mye bedre!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Lykke til. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå