Hva er ditt forslag til nytt bidrag?

[Gjest Elise72]

Forstår at det er vanskelig for enkelte BM. Men det har jo vært vanskelig for mange BP i mange år også.

Men for å ikke begynne å rippe opp i det betente emnet igjen; hva hvis beløpet for hva det koster å ha et barn ble nøye gjennomgått. Alle kostnader ble vurdert: mat/klær/møbler/ekstra rom/fritidsaktiviteter etc.

La oss si at da ble summen 4000,- pr. barn (bare for å ta et tall...).

Ville det ikke da vært rettferdig at BP og BM delte denne summen på to?

Eksempel 1. Enslig BM med 1 barn som bruker SFO. Kostnad 4000,-. Så trekker vi fra barnetrygd på kr. 2000,- og dekking 66% SFO på kr. 800,-. Dette vil si at barnet egentlig koster BM 1200,- Del så denne summen på 2. Bidraget blir da kr. 600,- for BP å betale.

Eksempel 2. BM med ny samboer/mann med 1 barn som bruker SFO. Kostnad 4000,-. Så trekker vi fra barnetrygd på kr. 1000,-. Siden BM er samboer mottas ingen støtte til SFO. Dette vil si at barnet egentlig koster BM 3000,-. Del så denne summen på 2. Bidraget blir da 1500,- for BP å betale.

Nå vil sikkert noen rykke litt på nesen og si at dette er ikke rettferdig. Men er det heller rettferdig at et barn som er så heldig å ha en rik BP - der skal BM motta i pose og sekk? Kall en krakk for en krakk. Har du først gått fra din partner - hvorfor skal du da framdeles nyte godt av din eks sin godt betalte jobb. Hele veien blir det fokusert på barnas beste; er det rettferdig at naboungene skal ha det så forskjellig selv om de begge er skilsmissebarn? Den ene hadde bare en "smartere" mor som "valgte" en BP med høyere bidragsevne...

Dersom noen klager på kunstig høye bidrag som har krympet inn - synes ikke jeg så veldig synd på dem.

De mitt hjerte brister for; er barna til BM som er så uheldig å ha en BP som ikke bryr seg/ vrir seg unna bidrag/ ikke deltar hverken ved samvær eller gaver til barna.

Til alle oss BM: Den mest kostbare gaven har vi allerede: BARNA!!! De er ubetalelige og kan ikke erstattes.

Klem fra Elise72 (som også går ned i bidrag, men ikke sur for det...)

[Gjest Anonymous]

hei,

ja det beste vi har er barna!! og ja jeg er enig i at man skal dele kostnadene på to!! men hvis jeg som mor har gått hjemme i flere år nettopp fordi far har hatt en så god jobb - og så finner han en annen - mener du da fremdeles at det er rettferdig at barna skal lide for dette?? når mor da ikke har råd til å verken gi barna et ok fritidstilbud eller være sammen med dem selv - fordi hun er nødt til å jobbe "døgnet rundt" for å få endene til å møtes.

Det heter seg så fint at foreldrene skal dele på alle kostnadene - ja det er flott at far har kjøpt sykler til barna, men barna får jo ikke lov å ta de med seg hjem til mor - hva da??

jeg tror at hvis kostnadene som det er blitt beregnet at barn koster hadde økt - så hadde det ikke vært så mye ramaskrik rundt disse nye reglene, for da hadde faktisk hovedomsorgspersonen hatt råd til å fremdeles kunne tilby barna sine en fritidsaktivitet og en kino i ny og ne......

Nå er jo "rike" fedre blitt enda mer sirkuspappaer spør du meg - for nå er det for mange kun far som har råd til å gjøre aktiviteter med barna sine, mens mor blir sittende og rive seg i håret for å tenke økonomisk lurt.

[Gjest Mayamor]

Enig med den som skrev det første innlegget.

Hørtes ut som et fornuftig forslag.

"Nå er jo "rike" fedre blitt enda mer sirkuspappaer spør du meg"

Hva har dette med hva et barn koster delt på 2 da?

BM må jo selv være ansvarlig for sin egen lykke...

Og være ansvarlig nok i den jobben som forsørger vil si; forsørge barna sine etter beste forutsetning. Og det er det beste for barna det.

Ikke lag lykken i det å eie mest mulig.

Tenk på Thorn-reklamen...

Maya30

[Gjest Anonymous]

Det er helt feil å sette en prislapp på barn!

Logikken blir altså: barn som har foreldre som bor sammen kan ha helt ulik økonomisk standard alt ettersom hvor "rike" foreldrene er. Barn som har foreldre som ikke bor sammen skal ha det helt likt, fordi de er skilsmissebarn. Da skal man overhode ikke ta hensyn til foreldrenes inntekt.

Jeg forstår heller ikke hvor holdningen om at omsorgsforeldren (bidragsmottakeren om du vil) i dag ikke bidrar til barnets forsørgelse. Eller det gjør jeg jo, den kommer jo nettopp av at det nå er satt en prislapp på barn.

Det hadde vært mye bedre om man forholdt seg til begges inntekt, og sa at begge skulle bidra med en viss prosentandel til forsørgelsen, som så ble forholdsmessig fordelt ihht. inntekt.

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig med hun som startet tema!

Kunne ikke falle meg inn å leve på exen om han tjener godt, ærlig talt det forholdet er forbi.

Man må sørge for seg selv spør du meg!

Kostnadene skal være delt, det er min mening!

Jeg har aldri fått beregnet bidrag, heller aldri tenkt så mye over hva barnet koster i forhold til bidraget. En stund fikk jeg minstebidrag, men etterhvert gikk det opp til det dobbelte, nå går det ned til 1240,-

Vet at exen har lite gjeld, får mye penger av foreldrene, og han kjøper aldri noe barnet kan bruke her hos oss. Med hans bidrag og enkel barnetrygd, og min del til underholdning av barnet vil langt på vei betale kostnadene. Far har finere bil enn oss, finere hus, reiser masse... Jeg har aldri tenkt over dette engang, ikke før jeg leste "jomrfua" og andres innlegg på forskjellige forum.

Jeg er oppdratt til å klare meg selv å tjene mine egne penger!

Og til dere som har fedre som ikke stiller med samvær o.l:

Flytt til en plass der levekostnadene ikke er så høye.

Nei det lukter sjalusi og smålighet å ville at ex skal holde oppe standaren i 2 hjem!

Ungene setter mer pris på kjærlighet og omtanke enn materielle ting!

[Gjest Anonymous]

Vil ikke gjøre dette om til noen persondebatt, men jeg flirer litt for meg selv med enkelte av argumentene til andre gjester.

Hvordan kan en si at BM fortjener å nytte godt av at BP tjener godt? Da er jeg tilbake til dem jeg SYNES synd på: de barna som har en BP som gir f. + de barna med en bitter mor + de barna som har en omsorgsforelder som lager dette til en kamp og glemmer barna oppi det hele.

Jeg og far til gutten min gikk fra hverandre for 4 år siden. Jeg jobbet full tid og gikk på kveldsskole i 3 år. Far til gutten hadde ham en dag i uken. Min far hadde gutten en kveld i uken. Den siste dagen gikk litt hit og dit mellom venner/min far/gutten sin far. Ikke noen drømmesituasjon, men vi bet tennen sammen og WOW :o jeg klarte det jo! Til gjengjeld var sønnen min kun hos faren hver 3. helg siden han hadde ham 1-2 kvelder pr. uke. Dessuten ville jeg være mest mulig med ham når jeg ikke jobbet eller gikk på skole.

Jeg har klart å forsørge meg selv ved noe overgangsstønad, lavtlønnet yrke med 170 000,- i året tidligere (nå er den høyere, men dette har jeg JOBBET for!!!), minstebidrag (siden jeg mottok noe overgangsstønad (nå mottar jeg fullt bidrag etter overgangsstønaden falt bort etter 3 år). Tøft, men fullt ut mulig. :D

Vi har de siste 4 årene bodd i en to-roms leilighet på 52 kvm. MEN vi syter ikke!!! Har spart mye penger på å bo slik.

Vil du klare deg - så klarer du deg!!! Se ikke hindringer, men løsninger. Slutt å synes synd på deg selv - det hjelper faktisk ikke. Som skrevet tidligere: brett opp armene og gjør noe selv! Vær din egen lykkes smed! Jeg leser i forumene om flere BM som har gjort det samme som meg: tatt utdannelse! Tro ikke at vi er så mye mer ressurssterke enn dere "svake/lavtlønnede" BM der ute. Jeg måtte bare bestemme meg for at jeg VILLE ha noe mer ut av livet mitt enn å sutre over dårlig råd. Ha troen på deg selv.

Uansett hvordan det blir vridd og vendt på: det er et faktum at det mest rettferdige er at mor og far skal dele utgiftene ved å ha barn. Summen som skal deles kunne kanskje vært justert, men for min del stemmer summen noenlunde (uten at jeg har regnet NØYE gjennom det). Og BM mottar barnetrygd!!! Da er det jo rettferdig at den blir trukket bort før summen deles mellom mor og far.

Et lite poeng til slutt: nå får vi gjerne slutt på en del av disse "alenemødrene" som snylter på samfunnet. FORDI det er ikke så mye å tjene! Barnefordelingssaker blir ikke lenger den økonomiske vinn eller tap situasjonen...

FØR NOEN GÅR HELT I TAKET HER: de jeg synes synd på er:

:evil: Barn som har BP som vrir seg unna ved å jobbe svart.

:evil: Barn som er vant med BM høye levestandard fordi BM er "grisk". Ikke lett å venne seg til lite når en har hatt mye. Lettere å gå fra lite til mye.

:evil: Barn som har samværsforelder som gir blaffen

:evil: Barn som må være vitne til foreldrenes (de to personene de er mest glad i) evindelige krangler.

Til dem som sier at et barn ikke måles i penger: SÅ SLUTT Å GJØRE DET VED Å SYTE OVER FOR LITE BIDRAG DA!

Elise72