Gjest TS Skrevet 29. april 2007 #1 Skrevet 29. april 2007 Jeg har et problem, og det er at jeg føler at jeg må alltid være best i alt.. Jeg blir lei meg og sint på meg selv om jeg ikke gjør det bedre eller like godt som andre når det gjelder veldig mye, skole, jobb, sosialt osv. Dette er veldig slitsomt, jeg vil jo ikke være sånn! Jeg lar det ikke gå ut over andre, jeg er ikke ekkel.. Men jeg er fryktelig slem mot meg selv.. Jeg kan bli kjempeskuffa over meg selv og grine mye hvis jeg føler at jeg ikke har gjort det bra nok.. Tingen er at jeg gjør det ofte bra nok, men om det er noen som er "bedre" så føler jeg at det ikke er bra likevel.. Jeg blir så sliten av å ha det sånn! Er det noen som har hatt det sånn og som har forandret på det? Hvordan klarte dere det?
Gjest Gjest Skrevet 30. april 2007 #2 Skrevet 30. april 2007 Jeg har alltid hatt det slik, og det er ofte slik fortsatt. For meg hjelper det med situasjoner hvor jeg ikke har muligheten til å være best uansett hvor hardt jeg jobber. (Jeg fikk beina ned på jorden når jeg begynte på medisin, gikk fra best i klassen uten arbeid til å kun bli en av de av i den beste fjerde delen klassen selv med mye arbeide..) Må bare innse at det alltid er noen som er bedre, men en god posjon konkuranseinstinkt er alltid positivt. Nå burde det vel nevnes at jeg også får utløpt for min trang til å gjøre det best med min anoreksi også (noe som ikke anbefales).
Attitude Skrevet 30. april 2007 #3 Skrevet 30. april 2007 Det blir litt tvangspreget oppførsel. Tror mange av oss har det sånn. Føler meg også veldig frustrert når jeg ikke har tid til å gjøre en skikkelig jobb. Enten det gjelder arbeidsoppgaver, husarbeid, trening, kosthold. Ønsker liksom å ha full oversikt og kontroll hele tiden. Og når jeg ikke har det blir jeg fryktelig irritabel. Jobber med meg selv hele tiden. Jeg ser så godt alt jeg kan gjøre bedre hele tiden, men tiden strekker bare ikke til. Heller ikke evnen bestandig. Ingen kan være best i alt. Kan det ikke være greit å være litt god på mange ting istedet for å være spesialist på noen få ting? Litt konkurranseinstingt er bra det, men det må ikke gå utover livskvaliteten.
happyhappy Skrevet 30. april 2007 #4 Skrevet 30. april 2007 Jeg har alltid hatt det slik, og det er ofte slik fortsatt. For meg hjelper det med situasjoner hvor jeg ikke har muligheten til å være best uansett hvor hardt jeg jobber. (Jeg fikk beina ned på jorden når jeg begynte på medisin, gikk fra best i klassen uten arbeid til å kun bli en av de av i den beste fjerde delen klassen selv med mye arbeide..) Må bare innse at det alltid er noen som er bedre, men en god posjon konkuranseinstinkt er alltid positivt. Nå burde det vel nevnes at jeg også får utløpt for min trang til å gjøre det best med min anoreksi også (noe som ikke anbefales). ← Du studerer medisin, og skal bli lege! hallo våkne opp-jeg hadde ikke turt å gå til deg om du var legen min.......
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå