Gå til innhold

Overgrep på unge jenter


Fremhevede innlegg

Gjest vimselot
Skrevet

Hvor vanlig er overgrep fra voksne menn mot unge jenter?

Jeg spør litt vanskelig nå, men jeg snakket i tlf. med en venninne i dag tidlig og vi kom inn på temaet. Hun sa at hun alltid tenkte tilbake når hun så i nyhetene om Kautokeino. Ingen av oss er derfra, men det var hun som sa at "nøyaktig det samme skjedde der vi bodde".

Ingen har satt media på saken, og selv om jeg ikke hadde sex da jeg var 13, 14 år, ble jeg stadig utsatt for berøring og prøvelser. Hun var elskerinnen til en voksen mann (alle visste det, til og med kona hans, moren hans osv), men hvem fikk kjeft? Hun, og jeg. Vi var horer i følge dem...

Vi var jo bare barn. Elskeren hennes, prøvde seg også på meg, men jeg hadde min far som hadde fortalt meg om hva jeg kunne risikere (ikke fra min far men) fra menn. Inkludert elskeren hennes, var det mange andre.

Da vi var ca. 13-14 trodde vi at vi var fornuftige og voksne (jeg sier vi, selv om jeg ikke hadde sex med en av dem).

Jeg ble helt kvalm da jeg var der etter mange år, og en voksen mann stoppet og snakket med meg som om ingenting var skjedd.

Nå er kvalmen gått over til sinne.

Hvor vanlig er det at menn på 24 år pluss, gjør sånne ting mot unge jenter som ikke er annet enn barn (uansett hvor voksen de tror de er selv)?

Videoannonse
Annonse
Gjest vimselot
Skrevet

Ingen meninger. Jeg kan bare slette hele tråden. Det var faktisk ikke lett å skrive om dette, og hvis ingen har noen meninger, så ser jeg ikke vitsen med å la tråden stå her som et hån mot tenåringer.

Skrevet

JOda, jeg har en mening! :)

Opplevd det samme jeg, men jeg må jo få tid til å skrive meningen min først da isåfall.

Får jeg`? jeg synes dette er en veldig viktig sak nemlig.

Skrevet

Første fyren jeg hadde sex med, han var 20 og jeg var 14. Vi var jo kjærester, men han hadde store rusproblemer og bodde på institusjon. Jeg bryr meg ikke om det i dag (da vi enda har god kontakt å snakkes ofte), men jeg synes det er veldig rart at mamma ikke hadde noe i mot vårt forhold. Jeg var jo tross alt 14 år da.

Jeg tror det er vanlig, at menn i midten av 20-årene (også de som er litt yngre) går på unge jenter. Da jeg var 15 år, jobbet jeg som ekstrahjelp en kiosk, og da ble jeg sperret inne på bakrommet av han som eide kiosken. Det var veldig ekkelt å bli antastet, og enda eklere å tenke på at han var 55 år den gangen, å hadde en datter like gammel som meg. Jeg håper alle som har døtre holder øynene oppe..

Jeg er veldig redd for overgep/icest/pedofili da det har skjedd en del ganger i familien.

Det er synd, hvis man ikke kan stole på sin egen famile,hvem kan man stole på da?

Jeg sitter faktisk med skrekken, og tanken, om på hvilket grunnlag jeg setter barn til verden. Så mye man kan komme borti, og oppleve i livet av vonde ting..Om jeg virkelig ønsker at mine barn skal vokse opp i en så ekkel verden. Jeg vet jeg høres helt paranoid og gal ut. Men det er en av mine mange tanker iallefall.

Gjest vimselot
Skrevet

Du høres ikke paranoid ut, men man blir skremt og jeg vet ikke hvordan man s lipper unna selv om man har lagt mange år tilbake.

Jeg tror overgrep ikke bare skjedde oss jenter, men også gutter. De forholdt seg taus, en nær venn av meg tok selvmord, før jeg rakk å spørre om det. Jeg spurte bare om han var homofil siden han ikke hadde dame eller om han hadde angst. Han sa at han hadde angst. Jeg burde jo fortalt om hva som skjedde med oss jentene, men nå er det for sent å fortelle eller å spørre.

Mine foreldre godtok ikke at jeg fikk sove i samme rom som min kjæreste som var 18, da jeg var 15 selv om vi hadde vært sammen i 8 mnd. Jeg prøvde å si til dem at vi kan ha sex hvis vil vil, uansett om vi ikke sov i samme rom, men det kom ikke på tale.

Han var ikke fra samme sted, og hadde ingenting med overgrepene å gjøre.

Det jeg lurer på, er om det fortsatt skjer på samme sted. Kanskje ikke av de samme (noen er døde), men av sønnene deres.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg eide et eget tv-selskap, og spurt og filmet. Men alle ville vært tause.

Skrevet

Hvor vanlig det er vet jeg nå ikke!

Men det er alt for mange menn som går på yngre jenter. Jeg hadde sex med en litt eldre kar en gang fordi jeg rett og slett ikke turte å si nei. Så for meg var det nesten som voldtekt på mine følelser. Men jeg plages heldigvis ikke med det nå da. Er heller andre ting jeg plages med. Da jeg var rundt 17 år var jeg å handlet på en bensinstasjon, og da husker jeg en eldre mann sa "å sjekk rompa på ho" til kameraten sin, da var jeg blitt tøff nok til å fortelle han at det der var rett og slett avskylig og at han var gammel nok til å være faren min og nesten bestefaren min. og spurte da om han vil at hans barn eller barnebarn skal høre sånne komentarer. Han svarte ikke og jeg gikk.

Skrevet

Man blir jo redd.. og sint! :frustrert:

Da jeg var 16 (jeg har alltid sett eldre ut enn alderen tilsier) var jeg på et utested hvor jeg traff en ka, som jeg ble med hjem. Det viste seg at han var 33 åt og skilt med tvilling-babyer. Men det var jo helt min egen beslutning og mitt valg, men jeg nevner det fordi jeg i dag lurer på hva han tenkte. Jeg tror at som jente, opplever man mange ekle situasjoner og kommentarer fra eldre menn. Kan jo hende, som du sier vimselot, sønnene. Jeg leser jo stadig i media om overgrep mot gutter, men jeg hører sjeldent om det privat. Oi,oi,oi jeg blir så SINT!

Gjest vimselot
Skrevet

Overgrep skjer, men når hele miljøet inkludert mødre og ektefeller, gir fjortiser skylda for hva som skjer. Det skal jo helst ikke snakkes om heller. Min venninne og jeg ble ikke voldtatt. Hun ble forelsket i en gift mann, men vi ble utsatt for tilnærmelser (kan jeg kalle det for tilnærmelser) og beføling, og de trodde at bare vi fikk i oss noen øl, var vi klare for sex.

Dama til han som ble "elskeren" til min venninne, gråt og betrodde seg til meg. Jeg kunne ikke si så mye. Moren hans hatet oss begge to som pesten, selv om hun jobbet på skolen.

Når jeg møtte hun som stadig er gift med han pedo, etter noen år og jeg var blitt voksen, så jeg at hun hadde dyp mistro til meg og lurte på om jeg også hadde hatt sex med han pedomannen hennes. Jeg så det på blikket.

Å være rasende, er for dumt. De fleste er døde (pga rus) og resten ser ut som vrak. Men det er enda liv der, og jeg håper ikke at unge jenter blir utsatt for det samme.

Beføle en 14 åring i skrittet, ser jeg på som et overgrep. Jeg sa nei. Det hjalp ikke. Jeg sa at da roper jeg, det hjalp. Noen ganger kom det inn i mørket helt fremmede menn på mitt rom (foreldrene mine hadde party), men jeg ble ikke redd, kun aggresiv og de forsvant. Nå vet jeg hvem det var, men de prøvde seg også på min da 11 år gamle søster.

Det er så kvalmt, og det er ekstra kvalme når ansatte i skolen og voksne damer, unnskylder mennene sine og tier om det.

Skrevet

Vimselot jeg er så enig med deg.

Å skylde på de unge jentene er tragisk, og det bør overhodet ikke være sånn..

Legene sier angsten min kommer av alt det sinnet jeg bærer, men som ikke får utløp noen gang. Jeg har bodd med tre av familiens overgripere, den ene ble nettopp arrestert for overgrep på min lillesøster, så vi venter på dommen.

Internett er også en skummel kilde synes jeg, har jo stått mye i media om unge jenter som treffer menn som de har snakket med på chatte kanaler, også går det galt.

Amalie_85, de følelsene er vonde. Å jeg tror det er mange som ikke tør å si nei, i visse situasjoner.

Skrevet

Jeg tror det er mange, MANGE mørketall ang dette. Og det fordi det skjer innenfor husets fire vegger.

Gjest Gjest for øyeblikket
Skrevet
Man blir jo redd.. og sint!  :frustrert:

Da jeg var 16 (jeg har alltid sett eldre ut enn alderen tilsier) var jeg på et utested hvor jeg traff en ka, som jeg ble med hjem. Det viste seg at han var 33 åt og skilt med tvilling-babyer. Men det var jo helt min egen beslutning og mitt valg, men jeg nevner det fordi jeg i dag lurer på hva han tenkte. Jeg tror at som jente, opplever man mange ekle situasjoner og kommentarer fra eldre menn. Kan jo hende, som du sier vimselot, sønnene. Jeg leser jo stadig i media om overgrep mot gutter, men jeg hører sjeldent om det privat. Oi,oi,oi jeg blir så SINT!

Jeg leser denne tråden med stor interesse. Jeg hadde som 16 åring en kjæreste som var dobbelt så gammel. Den gang forsøkte jeg å overbevise alle (inkludert meg selv) om at alder ikke hadde noen betydning, men nå i voksen alder har jeg tenkt mye på hva HAN egentlig så i en som bare var halvparten hans alder. Jeg var jo egentlig bare et barn! Han er død nå, så jeg får aldri tatt "diskusjonen" med ham, men på mange måter skulle jeg ønske jeg fikk snakket med ham for å spørre hva han tenkte den gangen..

Om dette kvalifiserer som overgrep skal jeg ikke påstå, for jeg selv var jo utrolig fascinert av ham, men sånn i ettertid skulle jeg vel ønske jeg hadde fått være barn en stund til...

Gjest vimse, ii.
Skrevet

Gjest nå for øyeblikket. Du skal la han sove nå. Du var 16 år, og ingen 13 åring. Jeg håper han behandlet deg med respekt, hvis du hadde møtt han i live i dag, kunne det hendt at du ikke fant han noe sjarmerende.

Jeg var selv forelsket i en mann da jeg var 13, faren min gjennomskuet det og jeg fikk høre (ikke kjeft, men at jeg måtte vente). Samtidig tror jeg min pappa sa til han at han måtte vente han også.

Jeg er venner med min 14-forelskelse i dag, men jeg ser ikke noe sexy i han...

Skrevet

Da jeg var 13 ble jeg "avstandsforelska" i en som var 12 år eldre enn meg... Da jeg var 18 traff jeg denne mannen på et utested. Jeg ble betatt på ny av denne mannen på 30. Vi snakket hele kvelden før jeg ble med han hjem. Han var for full til at noe skjedde, utenom litt roting. Et halvt år senere flyttet jeg fra stedet, men hver gang jeg var hjemme på besøk, og vi begge var single, rota vi sammen men det har aldri blitt noe mer enn det. Jeg har fortsatt et godt øye til han, for han er fortsatt kjekk, selv om han nå er 44... Jeg kunne dog aldri tenkt meg noe kjærlighetsforhold til denne mannen..

Vet egentlig ikke om jeg vil frem til noe her.. Kanskje det at jeg tror ikke jeg hadde hatt så godt øye til han i dag dersom han hadde lagt merke til meg og "prøvd" seg før jeg ble 18.. Fysj!!! Og kanskje at 13 åringer bør lære at det ikke er rett å være med eldre menn...

Gjest Miss Guided
Skrevet (endret)

På bygda der jeg var tenåring var det vanlig at 13 og 14-åringer var sammen med gutter med førerkort, det var status og det var visst helt akseptert av bygdas foreldre - sikkert med enkelte unntak der også. Men det er vel ikke akkurat de guttene Vimselot tenker på, hun tenker kanskje mest på de voksne mennene, gjerne etablerte som liker å klå på unge jenter. Og det er en erfaring jeg også har gjort meg. Jeg var tidlig utviklet kroppslig men mentalt var jeg nok ikke like utviklet, og jeg opplevde mye uønsket oppmerksomhet fra voksne menn. Og møtte egentlig lite forståelse hjemme når jeg tok det opp, det ble avfeid "men, han mener sikkert ikke noe med det" - i stedet for å akseptere at jeg hadde problemer med det og ikke likte det og at de derfor skulle la meg være.

Jeg prøver å snakke med min unge datter (kun 9 år ennå - men like greit å begynne tidlig :-) for å bevisstgjøre henne om valg og konsekvenser og holdninger.

Endret av Miss Guided
Skrevet
Jeg prøver å snakke med min unge datter (kun 9 år ennå - men like greit å begynne tidlig :-) for å bevisstgjøre henne om valg og konsekvenser og holdninger.

Dette tror jeg er viktig.

Ettersom det alltid vil være enkelte "snåle" menn som synes det er helt greit å være sammen med en på 16 selv om de er over 30 selv.

Jeg husker selv at jentene på ungdomsskolen synes det var "kult" å være med eldre gutter (20+), kline i bilen etc....og da har man allerede satt seg i en veldig utsatt posisjon

Gjest Gjest
Skrevet

Da jeg var 13 - 14 var det til stadighet voksne menn som så på meg og flørtet med meg. Da jeg var 14 var jeg i et forhold med en mann på 32 (han løy og sa han var 24, selvfølgelig trodde jeg på han..). Sliter psysisk med dette i dag. Har nettopp vært i retten og vitnet mot han, han skal sone 90 dager nå.

Gjest vimselot
Skrevet

Så trist. Jeg burde ikke startet denne tråden, kanskje. Jeg mener ikke attenåringer som prøver seg på en fjortis (jeg løy og sa jeg var 15 da jeg bare var 13)... Men han var ikke problemet, og var fra ett helt annet sted. Jeg ble nesten voldtatt av han, men bare nesten...

Mine foreldre var strenge. Jeg kunne gå på fest, men de (min far) sa at vil du ha dårlig rykte, så får du det. Han fortalte meg eksempler også, fra dette stedet. Damer jeg kjente og likte og som han ikke tok avstand fra, men som han likevel brukte som eksempler for meg. Mamma var rasende fordi han pratet med disse "horene", som jeg likte og brukte å besøke. (min mor var fra et helt annet miljø, i alle fall etter hva jeg har hørt, men jeg tviler strerkt)

Det skjedde ikke annet enn at vi spilte kort eller ludo. Det var ikke de som alt var blitt misbrukt som var problemet. Problemet var menn over 24 og til cirka 34, gjerne gift og med barn.

De var det jeg kaller pedo. Jeg vet ikke hvordan det har gått inn på meg, men da jeg var i en (hemmelig) demostrasjon og ble lagt i jern, fikk jeg angst. For menn. Jeg hadde taklet angsten lenge, men da eksploderte den og jeg lurte på hva som skjedde og hvem jeg var....

Heldigvis fikk en venninne lokket meg ut og venner kom på besøk. Men jeg merker at det sitter i. Jeg er ikke bitter, en bitter erfaring rikere, men hvor GØY er det å bli klådd på av voksne menn, med barn, gifte, og mødrene som jobbet på skolen kalte oss horer.

I min stillhet lister jeg meg ut her nå fra denne tråden. Den gjør meg bare trist.

Gjest Uriel
Skrevet

Kjære Vimselot :)

Jeg syns ikke at du skal beklage at du startet denne tråden! JA, det er bedrøvelig at slike ting skjer oss jenter, men samtidig er det viktig at det blir satt ord på, og at flere og flere jenter oppdager at dette skjer ikke "bare meg" og ingen andre.

Det er viktig at vi bevisstgjør våre medsøstre slik at alle etterhvert får såpass styrke i seg selv og en selvrespekt som gjør at vi klarer å sette oss tydeligere grenser for hva vi tillater at andre gjør med oss eller ikke. Det er klart at i noen tilfeller har man kanskje ikke en sjanse til å unngå div. overgreps-situasjoner, men begynner vi med oss selv - selvrespekt og klare grenser - så får dette på lang sikt også påvirkning på hvordan andre behandler oss.

Jeg leser med grøss og gru i mediene for en tid tilbake om hvor dårlig holdning gutter har til jenter :frustrert: Hvor blir det av selvrespekt og integritet da jenter? Vi må først begynne med oss selv :)

Gjest vimselot
Skrevet

Det var ikke alle som var pedo og ikke de på under 20, som jeg vet om i alle fall. Det virker som om de hadde respekt for ungdom og tok litt vare på oss (som venner). Kanskje fordi det egentlig var så åpenlyst hva som skjedde og hva som hadde hendt med andre før oss.

Mine foreldre kunne ikke sperre meg inne, men fortalte hva som kunne skje og at jeg måtte passe på meg selv. Jeg prøvde å passe på meg selv så godt jeg kunne og satte grenser. Blant annet ved å true med å fortelle det til kona til han ene (som var ekstra pågående). Det er egentlig hull i hodet at unger skal bli nødt til å forholde seg til slikt, men sånn var det og jeg er nesten sikker på at miljøet ikke er særlig forandret i dag, men jeg håper det.

Ungdom er mer informert om overgrep enn bare for noen år siden. Jeg følte meg jo voksen som en 14-15 åring, men jeg kunne unngått disse episodene. Jeg fortalte ikke om det hjemme. Som sagt hadde min far informert meg om farene, men kunne ikke sperre meg inne på jenterommet heller.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...