Gynekolog

[meta2]

Har hatt mannlig i alle år. De siste årene fastlegen min. Da jeg var på undersøkelse på KK før jeg skulle fjerne livmoren kom en kvinnelig gynekolog inn. Trodde hun skulle ta hånden gjennom meg.

Men nå skal jeg ikke til lege for gynekologiske undersøkelser lengre.

[LilleBille]

Jeg har mannlig gynekolog og trives med ham.

Har prøvd en kvinnlig - men likte henne ikke. Egentlig er det uvesentlig med kjønnet på legen - så lenge vedkommende kan det de skal - og jeg trives med dem.

At jeg kan snakke med vedkommende og få hjelp om jeg trenger det er mye viktigere.

[Gjest Tweek]

Jeg foretrekker en kvinnelig

[Gjest Gjest]

Kvinnelig, føler meg ikke slik på utstilling da.

[Anglofil]

Jeg vet egentlig ikke. Har vært hos gynokolog én gang. Da var jeg 15 1/2 år gammel og det var mildt sagt en ubehagelig opplevelse. Jeg var på trening og fikk ekstreme magesmerter - så ille at jeg svimte av. De trodde det var blindtarmen min, noe det ikke var. Ble sendt fra legevakta til sykehuset, hvor de faktisk klarte å glemme meg - det vil si at jeg lå i en sykehusseng midt i en lang mørk korridor og ventet på en lege. Legen hadde ikke fått beskjed om at jeg lå og ventet, så man kan jo tro jeg var rimelig vettskremt. Og når du aldri har vært med på slike ting før, så er det ganske ekkelt. Heldigvis var mamma med meg, men hun var temmelig irritert over behandlingen jeg fikk.

Omsider ble jeg undersøkt av en gynekolog. Først var det ei dame som snakket veldig dårlig norsk, og redd som jeg var, forsto jeg veldig lite av det hun sa. Hun spurte og gravde om jeg hadde hatt sex, noe jeg ikke hadde og svarte ærlig på. Dette trodde hun tydeligvis ikke på og spurte og grov. Messet hele tiden om når jeg sist hadde hatt mens, men så redd som jeg var - så klarte jeg ikke å huske det der og da. Ikke så lenge siden svarte jeg, men neida, det var absolutt ikke godt nok svar. Så ringte hun en annen gynekolog. Inn kom en mann, helt uten å spørre, mens jeg lå med bena til værs. Da begynte jeg nesten å gråte, for jeg har alltid vært sjenert og syntes det var ille at en dame sto og titta inn i mitt aller hemmeligste. Det ble ikke noe bedre av at en mann plustelig tittet inn i meg. Eneste jeg husker fra de episodene er at de var hardhendte begge to og det viste seg bare å være en cyste som hadde sprukket - heldigvis. Men den skammen, skyldfølelsen og redselen de påførte meg, sitter i meg enda. Så jeg vegrer meg litt må jeg si til å gå til en gynekolog, heldigvis har ikke det vært en nødvendighet enda.

Mvh Yvonne

Endret 30. april 2007 av yvonne

[Gjest Gjest]

Yvonne:

Jeg har lest den historien din tidligere, og jeg synes den er like jævlig hver gang… Håper du har fått meldt det inn til fylkeslegen el, og at det har blitt tatt tak i. (Selv om sjansen for det er vel lik 0...)

[Gjest Gjest]

Yvonne

Jeg var 16 år da jeg hadde en stor cyste som ble utrolig vond. Jeg fikk mye bedre behandlig og fikk ha med en kvinnelig sykepleier inn, men alikevel dette med evnt graviditet ol, at to menn undersøkte meg og senere operete meg naken synes jeg også var utrolig flaut.

Er nå 27 år og har aldri hatt en eneste tur til gynekologen etter det. Synes bare det er altfor flaut.

[Helen]

Jeg har bare hatt mannelige gynekologer utenom da jeg har vært på sykehuset.

[Gjest Gjest]

Kvinnelig, og jeg håper at det blir flere av dem nå som det er flest jenter som studere medisin.