Jeg er så frustrert

[fil]

Har holdt på med et prosjekt på jobb i svært lang tid. Svært mange med ulike synspunkt har vært involvert. Jeg er ferdig med min del av arbeidet og andre i organisasjonen har overtatt det og går nå videre med utførelsen.

Så ser jeg at resultatet blir noe annet enn det jeg så for meg. Ting løses på en annen måte enn det jeg ville vurdert som best. Det lettvindte og traurige (sett med mine øyne) vinner forran det estetiske, og faglige råd blir ikke fulgt. Jeg vet at mine løsninger fungerer minst like bra i den praktiske hverdag og er ikke fordyrere.

Jeg har respekt for andres jobb, og forventer at de også respekterer min jobb. Jeg er fullstendig klar over at jobben som gjøres nå ikke er "mitt bord", men jeg vil bare skrike når jeg ser resultatene. Jeg blir så frustrert og rett og slett lei meg at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Prøver forsiktig og høflig å ha en dialog med de ansvarlige. For hver gang jeg tar kontakt risikerer jeg to ting: enten at de hører på mine faglige råd eller at de lukker ørene og unngår enhver dialog med meg.

Hva skal jeg gjøre? Slutte å engasjere meg i prosjektene og bare gjøre ting sånn halvveis for dermed unngå å bli skuffet?

[Gjest Gjest 1]

Du er ferdig med din del av jobben og prosjektet har gått sin gang videre etter at du var inne i det. Dine råd står skriftlig i prosjektplaner eller liknende, slik at de som følger opp videre og eventuelt til slutt fatter en avgjørelse først har lest og overveid dine råd?

Jeg tror at når man er inne i et prosjekt kan man ikke ta det for gitt at de som vedtar følger rådene, på tross av at rådet kan se ut som det aller beste med faglige øyne. Tydeligvis er de andre i prosjektet uenige med deg i hva som er den beste løsningen.

Noen ganger er det nok at et godt råd står skriftlig i en prosjektplan slik at andre bare kan lese det og selv se hvor bra det er. Andre ganger kreves det arbeid beyond the obvious for å sikre at man får gjennom sitt forslag: uformelle samtaler med relevante personer i forkant av og under prosessene for å sikre bred oppslutning før avgjørelsen tas. Et råd/forslag kan være best i klassen men hvis rådgiveren ikke sørger for å bearbeide sine medspillere på alle plan er det ikke gitt at den "beste" løsningen går igjennom. Slike prosesser kan sees på som spill der relasjonene mellom de relevante brikkene i stor grad bestemmer utfall. Evnen til å overtale andre er et undervurdert moment i slike prosesser. Mitt poeng er at et råd må være mye mer enn bare selve rådet for å vinne frem.

Endret 25. april 2007 av Gjest 1

[fil]

Takk for svar Gjest 1.

Det meste står skriftlig og er godkjent. Likevel har det skjedd vesentlige endringer fra planen uten at jeg får gitt min faglige vurdering. De anser tydeligvis endringene for ganske uvesentlige. Problemet er at summen av endringer kan være temmelig utslagsgivende for resultatet. Andre ganger dukker det opp situasjoner der det ikke er gitt noen forhåndsbestemmelser, heller ikke der blir jeg kontaktet.

Øverste leder ser ikke viktigheten i at man utnytter faglige ressurser på tvers av organisasjonen. Man sitter på hver sitt nes og passer på sine egne saker, helt stikk i strid med måten jeg mener man får fram gode løsninger.

Eneste måten jeg kan nå fram på er å prøve å holde dialog med dem jeg har mest kontakt med i den aktuelle avdelingen. Prøver å holde en uformell tone der jeg innimellom kan snike inn noen faglige ytringer. Men jeg føler at jeg må trå varsomt. Som jeg nevnte kan det føre til to ting: de hører på meg eller de lukker ørene og unngår enhver dialog.

[Gjest Gjest 1]

Slik jeg ser det (uten å vite spesielt mye om din situasjon) er det sjefen som skal oppsøke rådgiveren dersom h*n trenger råd. Hvis sjefen ikke ønsker råd, ber h*n ikke om det. Dersom sjefen ber om råd og får det er det ikke gitt at h*n følger det.

Det er forskjell på lederes holdninger til kompetansedeling. Noen ser på det som en personlig trussel, andre ser på det som en styrke for organisasjonen. Dersom du hadde jobbet i et miljø der lederen/lederne var bevisst på at organisasjonen aktivt må bruke den kompetansen som faktisk finnes der så ville du ha merket det og følt deg nyttig - selv i de tilfeller der dine råd ikke ble tatt til følge.

Hvis du blir leder selv en dag vil du kanskje lære av dette og faktisk bruke ekspertisen og rådgiverne som finnes i organisasjonen. Den eldre skolen av ledere møter på utfordringer idet dagens ulike velutdannede grupperinger stiller helt andre krav til ledelse: de ønsker ikke å bli ledet/styrt/overvåket men likevel trenger de en ledelse som aktivt benytter seg av deres kompetanse på en ikke-ledende måte.

Det stiller store og strenge krav til personlige egenskaper hos dagens ledere.