Grendels ventetidsskriblerier

[Grendel]

Inspirert av flere andre, åpner jeg en dagbok her.

Jeg er nå 17 uker på vei, og har allerede skrevet dagbok en god stund. Det blir for mye å legge alt ut her, men et lite sammendrag skal jeg nok kunne få til. =)

Vi har prøvd å få barn lenge, i fem år. Jeg har PCOS, slik at hos oss var det meg det var noe "galt" med. Jeg gikk på ppillen i syv år, og da jeg sluttet fikk jeg ikke mensen tilbake. Fikk piller av og til som skulle rense ut, og ingen visste hva man kunne gjøre for at dette skulle bli bedre. Gikk på mange pergokurer som aldri gav noen frukter. Lenger enn dette ønsket ikke noen av oss å gå..pergopillene var nok tukling med naturen for vår del. Så vi belaget oss på et liv med oss to og kattene våre inntil videre..

I høst begynte jeg imidlertid på lavkarbodiett, etter å ha lest om at dette hadde gunstig virkning på oss med PCOS.

For å forklare PCOS kort: Det er en svært vanlig sykdom, man mener at mellom 5 og 15% av alle kvinner har dette i forskjellig grad. Jeg var nok ganske hardt rammet, med de fleste ytre kjennetegn, men slapp unna de verste kvisene og alt håret. Ytre symptomer er overvektighet, kviser, fet hud, økt hårvekst, lett for å legge på seg. Den utvikler seg som oftest i tenårene eller senere. Dette var en ganske naturlig forklaring for meg, da jeg gikk opp 30 kilo uten noen øyensynlig grunn da jeg var 19-20 år.

De med PCOS kan også ha insulinresistens og medfølgende cyster på eggstokkene, som i mitt tilfelle var så mange at de hindret eggløsning og regelmessig mens, og mange andre symptomer. Hvis man går med disse cystene i mange år, kan man også utvikle kreft, så det er noe å være obs på.

Vel, tilbake til lavkarbo. To uker, jeg gjentar, to uker etter at jeg begynte på denne dietten, fikk jeg min aller første mens på mange år, tilbake. Det var helt utrolig å få en naturlig mens som ikke var fremkalt av ppiller eller provera. Dritvondt var det også! Men på en måte en god smerte, godt å vite at kroppen fungerte som den skulle.

Så fikk jeg regelmessig mens to-tre ganger. Hadde forferdelig ømme pupper i en til to uker før disse periodene, og etterpå har jeg tenkt på at dette kan ha vært spontanaborter, jeg har aldri hatt ømme pupper før mensen før.

Begynte så med ømme pupper rett etter jul, og gikk med dem leeenge før jeg tenkte at "gud, skal ikke mensen komme snart da?" Og tenkte at jeg skal ta en test bare for å være sikker. Jeg forventet ingenting, hadde blitt skuffet utrolig mange ganger før, så undringen var stor da testen min søndag 21. januar så slik ut:

http://img265.imageshack.us/img265/1843/gr...tetstesttw6.jpg

Forferdelig usikker på hva dette betydde, viste jeg den på snartmamma.com, og de var bombesikre på at jeg var gravid. Men jeg klarte ikke å tro på det, og dro sporenstreks ned på legekontoret dagen etterpå med en urinprøve hvor de kunne konstatere at joda, jeg var gravid!

Jeg ble veldig veldig glad, slet med noen rare tanker først, og så kom bare gleden. Ringte rundt til familien. Mamma gikk helt av skaftet, hylte og gråt, brødrene mine ble glade og pappa bare lo og syns det var så koselig. Bestemor gleder seg til å bli oldemor og fabler om at hun håper hun lever lenge nok. Dette er det første barnebarnet og oldebarnet i familien vår, og spesielt etterlengtet og ønsket siden vi har ventet så lenge.

Vi fikk en tidlig ultralyd, de ville følge godt med pga dette med PCOS, og ultralyden viste at alt var ok:

http://img518.imageshack.us/img518/8454/mirakeljf3.jpg

Etter dette gikk vi bare rundt i lykkerus. Forholdet mellom meg og samboeren, Espen, er utrolig mye sterkere nå, og han bærer meg helt uoppfordret rundt på sine hender. Han er fantastisk.

Fredag forrige uke var vi til ultralyd igjen, og da ble vi reversert et par uker, og vi var ikke så langt på vei som vi trodde vi var. Terminen er 26. september. Ultralyden var fantastisk, en veldig spesiell opplevelse. Jordmoren var utrolig fin...hun kom innpå Espen på ti minutter, noe som er en megaprestasjon. Han er veldig redd for fødselen og nekter å prate om den med andre enn meg, men hun fikk ham til å lytte..helt utrolig.

Både han og jeg gråt under ultralyden, og det var helt utrolig å se hvor de forskjellige organene var, å få vite hvordan morkaken og ungen ligger, ja, alt det der. =)

Fikk med oss fem fine bilder.

Vi ville ikke vite hva det var. Eller, jeg var nøytral...men Espen ville ikke,og da blir det for dumt at jeg skal vite det. Jordmoren sa også at hun sa det ikke uansett, fordi man kunne aldri, aldri være 100% sikker.

Men jeg føler på meg at det blir en jente. Skjønt jeg kan like godt ta feil som ha rett. =)

Navnene er bestemt:

Blir det gutt, skal han hete Arnulv Stanley, etter våre bestefedre, som begge betyr veldig veldig mye for oss. Espem sin bestefar het Arne. Samboeren ble aldri kjent med ham i voksen alder, men er veldig trist for det, fordi han var en mann han veldig gjerne skulle kjent. Vi valgte dog Arnulv, som betyr ørn og ulv, følte at vi ville ha et navn som sto litt mer for seg selv enn Arne. Arnulv er norrønt av opprinnelse.

Stanley er etter min engelske bestefar, som betyr veldig mye for meg. Han lever, men er en gammel mann. Espen har for øvrig fått et utrolig nært forhold til ham, og er den eneste som har klart å få bestefar til å snakke om det han opplevde som soldat under Den andre verdenskrig. Det har nok noe å gjøre med at Espen ikke bare er opptatt av redslene han opplevde... Uansett så er bestefar for Espen den bestefaren han aldri hadde. Han betyr utrolig mye for oss begge, og vi ønsker å hedre ham ved å kalle opp en eventuell sønn etter ham. Stanley har dog en usikker betydning, men det er et veldig gammelt engelsk navn.

Uansett så blir det Arnulv som skal brukes i dagligtale.

Blir det en jente, skal hun kalles opp etter flere. Hun skal da hete Mai Sunniva, hovedsakelig etter våre mødre. Svigermor heter Marit, og mamma heter Synnøve.

Men Mai er også valgt fordi det er en tradisjon i min familie at alle jentene har et navn som begynner på Ma. Min døde engelske bestemor har også Ma i navnet sitt, og hun var også kjær for meg, derfor syns jeg vi har vært heldige med dette valget. Det er ingen som har hett Mai tidligere heller.

Mai stammer fra Maria, som stammer fra Mirjam, som sannsynligvis betyr vakker. Sunniva er norrønt, men stammer fra det gammelengelske Sunngifu, som betyr solgave. Så vakker solgave er et kjempefint navn på vår eventuelle datter, syns vi. =)

Det er veldig stor sannsynlighet for at vi får et rødhåret barn. Espen er rødhåret, det er også broren hans, brorens sønn, og Espens mor, og min mor. Begge fedrene våre er mørkhårede, og jeg er blond. I følge en genetiker som er venn av oss er det dermed 50/50 sjanse for at vi får en rødhåret eller mørkhåret unge. Men siden jeg nylig fant ut at jeg er født med rødt hår, som senere ble blondt, er det nok størst sannsynlighet for rødt hår. =)

Dette blir spennende uansett. Vi driver også og flytter, vi bor i dag i en liten 50kvm leilighet, og det går ikke når man skal ha plass til to katter og snart et barn. =)

[Grendel]

Nå har jeg begynt å shoppe....

Har jo lenge visst at vi skal bruke tøybleier, men HVA har vært vanskelig å finne ut. Nå har jeg endelig funnet en sti gjennom tøybleiejungelen, og har bestemt meg for at vi skal gå for en alt-i-ettbleie som heter Mommy's Touch. Dette er en onesize, som skal holde i hele bleieperioden. Jeg ser i tøybleieomtaler at denne får veldig bra skussmål.

Produsenten er imidlertid i USA, og de som selges i Norge var litt for dyre syns jeg. Men jeg har klart å finne ut at de selges gjennom agenter i hele England, og det er til og med et par damer som holder til der bestefar bor. Så det skal sendes mail til henne i dag, så får vi se om det går greit at vi får handle der. Vi skal jo til England 18. mai. Da får vi bleiene 50 kroner billigere pr stk enn her i Norge!! Vi har tenkt å handle 30 stk, så vet vi at vi har nok. (De anbefaler 15-20 stk.) De koster da 11.99 pr stk, det blir ca 155 norske kroner. Forhandleren i Norge tar 199.

Om de mot formodning ikke skulle passe vår baby, så er det enkelt å selge dem her. Det er flust av MTbrukere her, og siden jeg får dem såpass billig så burde det gå bra. =)

Slik ser en MTbleie ut:

http://www.mommystouch.com/images/yellow-g...berries-150.jpg

Den reguleres da med knapper. Man kan ha innlegg i den, alt ettersom hvor mye babyen tisser.

En baby med MTbleie:

http://www.mommystouch.com/images/botm-march.jpg

Men, i starten skal vi gå for brettebleier. Så jeg har bestilt en haug brettebleier og to ullbukser fra Nøstebarn. Brettebleiene kan brukes som innlegg i MT senere.

Har også kjøpt pyjamas og sparkebukse i ullfrottè, et par nusselige knytetøfler og ullkur (lanolin) derfra.

Fra økologiske barnashage.no har jeg kjøpt fleecepapir (som er bedre enn rispapir, da rispapir kan gnage på stumpen før den blir fuktig), et par bomullsbodyer og en sparkebukse på tilbud, babyolje og babykrem.

Så klarte jeg ikke å dy meg for å bestille dette fra babybis.no....en badebalje og en vippestol som lager lyder, vibrerer og har lysshow når ungen rører på seg. =)

Vippestolen:

http://babybis.no/Rainforestbouncer1.jpg

http://babybis.no/rainforestbouncer2.jpg

Badebaljen:

http://babybis.no/Aquariumbath4.jpg

http://babybis.no/AquariumBath3.jpg

Ja, jeg vet jeg er et svakt individ og offer for kjøpemanien. 

Menmen. Vi har spart inn på vogn, vi har fått to stykker. Vi har kjøpt bilsete brukt, ammepute, bilbelte også. Fått masse klær allerede...seng og stellebord får vi av svigerforeldrene våre, og mamma vil kjøpe vogge. Så et eller annet sted må man jo skeie ut.  ;D

De har masse annet flott på babybis også...men de har flotte priser au.

Endret 24. april 2007 av Tabby

[Gjest imli]

Ser det er en stund siden du har skrevet i dagboka di, men jeg ville i alle fall si gratulerer og lykke til!