Avsporing "Til syden"

[Besson]

Jeg ble invitert med på sydenferie med mine foreldre da jeg var 20, og da gikk jeg automatisk ut fra at de betalte. Det gjorde de også, ellers hadde de nok ikke invitert meg med, for i den alderen tror jeg ikke de forventet at jeg ville betalt masse penger for å reise til syden med dem. De pengene ville jeg nok heller brukt på tur med venner ja.

Tror jeg hadde gjort det samme med mine barn, hadde ikke forventet at de skulle betale for å være med på ferie med oss foreldre. Hadde ikke hatt dårlig samvittighet over å dra på ferie uten barna heller når de er så gamle, mine foreldre dro mange ganger til syden etter at vi var over 18 uten å invitere oss med. Helt greit det.

[la Flaca]

Jeg får fortsatt penger til reise til og fra når jeg besøker de hjemme, tilskudd til strømregning, feriepenger, og penger til julegaver hjemmefra, men dette er ikke noe som jeg krever eller etterlyser dersom det ikke kommer som vanlig.

←

Jeg hadde vært flau over å ta imot det der fra foreldrene mine. Du er 25 år, ha litt selvrespekt!

[Liskat]

Jeg skal være rimelig lutfattig før jeg ber pappa om penger... Er altfor selvstendig og stolt til noe slikt.

Men altså, mine foreldre har ikke betalt noe ferie for meg på all evighet. Mine er skilt og begge gift igjen på hver sin kant og hvert par reiser på ferie alene, uten noen barn, siden de ble skilt.

Eneste gangen jeg var med på ferie var da pappa var singel og jeg ble med han og en singel kamerat av han som hadde en datter på min alder, og vi dro en uke til Danmark på seiltur,

Nei, ærlig talt, når ungen er 20 synes jeg det blir for mye å skulle forvente å være med på alle ferier, selv om det er nye barn i bildet. Er det så nøye kan man heller gi noe ekstra til den eldste/særkullsbarnet en annen gang.

[IsaCathrine]

Jeg skal på ferie med familien til sommeren (drar alltid med familien jeg!), da er jeg nesten 19 og bor fortsatt hjemme..

Mamma og pappa betaler.

Mine foreldre har ganske god råd, så for dem er det ikke noe problem å betale.

Til høsten er jeg student, og kanskje spanderer foreldrene ferie på meg til sommeren også. Vil tenke at det er natulig om jeg alikavel skal være hjemme om sommeren (skal studere 8 timer hjemmenirfa).

Har nok selv ikke så god råd da, men det har foreldrene mine.

Etter hvert blir det vel mer aktuelt å dra på ferie med kjæreste eller venner.. Men da må jeg jo ha råd til det.

[IsaCathrine]

Jeg hadde vært flau over å ta imot det der fra foreldrene mine. Du er 25 år, ha litt selvrespekt!

←

Jeg kan faktisk forstå det der.

Noen venner av mamma og pappa fortalte at de ofte ga sønnen som studerer første året litt penger, så han klarte seg uten jobb i studietiden, og kunne konsentrere seg fullt og helt om studiene.

Men om man jobber og egentlig klarer seg helt greit så er jeg enig i at det blir litt for dumt. Eller om man har kjøpt for dyr leilighet, bruker for mye penger på klær, sminke, festing osv.

[Titta]

Jeg hadde vært flau over å ta imot det der fra foreldrene mine. Du er 25 år, ha litt selvrespekt!

←

For noe tull. Rundt 50% av norske studenter mottar økonomisk støtte hjemmefra, så da er det isåfall en veldig stor gruppe som mangler selvrespekt.

Jeg får penger fra mine foreldre, er jammen meg 26. Ikke er jeg flau heller. Det er ikke snakk om voldsomme summer, og det skal være sagt at det er noe jeg aldri hverken har krevd eller i det hele tatt spurt om. Dette er noe mine foreldre har tilbudt seg, de ønsker å støtte meg så lenge jeg er student. Når jeg kommer i jobb så skal jeg klare meg helt selv.

Helt greit at mange er for stolt til å motta penger fra foreldre, mener at en skal klare seg helt selv når en flyter hjemmefra osv. Det må være helt opp til hver enkelt. Jeg skal ikke si at det er noe i veien med det. Men at en mangler selvrespekt hvis en mottar støtte hjemmefra er alt for drøyt.

[Gjest Mayamor]

Jeg var inkludert i mammas ferieplaner til jeg var 18 år, bodde på hybel og sparte til første sydenturen med kjæresten da jeg var 19 år. Min far dro på feire hvert år med sin nye familie uten min søster og meg. Helt ok det også.

Jeg ser for meg at så lenge barna bor hjemme og har lyst: kan de være med. MEN om vi finner ut at vi vil til syden når minstemann er 14 år, for nå har vi endelig råd da det bare er en (de andre er 20, 21, 22 og 23 år gamle) - så drar til med bare et barn. For når skal en slutte å ta med alle "barna" ? Når minsten er 18 er eldstemann 28 år...

Mens Tine fløte reklamen "trur du ikke jeg klarer meg selv eller" flimrer på netthinnen...

Det er ingen fasit på dette. Å dømme noen som velger annerledes er for dumt da ens liv i utgangspunktet er forskjellig.

Å være glad for at en er gift med alle barnas far er viktig å huske på i de "onde dagene", for jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at vi bare hadde felles barn. Men slik er det ikke for oss - vi bare gjør det beste ut av livet våres - med alle 5 barna.

[Lib]

Jeg hadde vært flau over å ta imot det der fra foreldrene mine. Du er 25 år, ha litt selvrespekt!

←

Dette er vel strengt talt ganske individuelt fra familie til familie vil jeg si..

Det har ikke noe med at jeg "bruker for mye penger på sminke, har kjøpt for dyr leilighet" etc., ganske enkelt velger foreldrene mine å støtte meg litt økonomisk i studietiden ettersom jeg betalte for alle egne fornøyelser og klær fra jeg var 14 år.

Det er heller aldri jeg som ber om disse tilskuddene, men dersom jeg skulle komme i en pengeknipe får jeg alltid låne - og jeg betaler alltid tilbake disse lånene.

Penger de gir meg av eget initiativ får være deres sak, og det er ikke snakk om summer i tusenkronersklassen akkurat.

Synes det er litt drøyt å komme draende med snakk om selvrespekt

[Gjest "gjest"]

Og jeg mener det som det særkullsbarnet jeg også er.

←

Ta ikke den.

[Leo]

Jeg får fortsatt penger til reise til og fra når jeg besøker de hjemme, tilskudd til strømregning, feriepenger, og penger til julegaver hjemmefra, men dette er ikke noe som jeg krever eller etterlyser dersom det ikke kommer som vanlig.

←

Jeg fikk også et par tusen kroner i måneden til jeg fylte 25, men det fikk jeg først noen år etter at jeg hadde "bevist" at jeg kunne klare meg på et minimum noen år. Jeg klarte meg selv da jeg var 17, så dette "tilskuddet" fikk jeg først

da jeg var 21. Året etter kjøpte jeg meg leilighet og fikk hjelp til å få lån, men avdragene har jeg alltid betalt selv. Fra jeg var 14 hadde jeg jobb ved siden av skolen og betalte alt av klær, fritidsaktiviteter og skolebøker selv, så jeg føler i hvert fall ikke at jeg har vært "bortskjemt".

For øvrig reiste jeg vel på min første "sydentur" (Fullstendig selvfinansiert) da jeg var 24 og hadde jeg vært i den situasjonen nå, så hadde vel pengene vært brukt annerledes...

[Lib]

Jeg fikk også et par tusen kroner i måneden til jeg fylte 25, men det fikk jeg først noen år etter at jeg hadde "bevist" at jeg kunne klare meg på et minimum noen år. Jeg klarte meg selv da jeg var 17, så dette "tilskuddet" fikk jeg først

da jeg var 21. Året etter kjøpte jeg meg leilighet og fikk hjelp til å få lån, men avdragene har jeg alltid betalt selv. Fra jeg var 14 hadde jeg jobb ved siden av skolen og betalte alt av klær, fritidsaktiviteter og skolebøker selv, så jeg føler i hvert fall ikke at jeg har vært "bortskjemt".

←

Godt å høre at det tydeligvis er flere som er eller har vært i samme situasjon !

Jeg har kun vært en gang i syden med mine foreldre, da jeg var 6 år, poenget mitt var at dersom jeg hadde villet bli med i sommer, hadde de betalt. Men ettersom det er begrenset hvor mye ferie jeg kan ta, velger jeg heller å reise med min samboer som også er min "familie".

[Dixie]

Tja, om jeg reiser på ferie med familien min så er det de som betaler (tenker ikke så mye over det jeg...)

Sist gang (og eneste gangen) jeg var i syden med de, da var jeg 18 og det vare bare fordi jeg skulle flytte til utlandet at jeg "gadd" å bli med.... Nå tilhører ikke de gruppen av normenn som drar til syden da (eller mamma drar med syklubben 1 uke hvert år), men om de hadde invitert med meg på ferie så vet jeg at de hadde (og hadda villet) betale. Jeg, søs, mamma og tante er på en storbyferie hvert år. Da spanderer de "voksne" (mamma og tante) alt, og de selv om jeg tjener mer en mamma... Har ingen problemer med det jeg (men er tydeligvis veldig uselvstendig og uten selvrespekt..) og vet at det er noe de synes er hyggelig å gjøre...

Ang å gi litt økonomisk drahjelp så er det veldig veldig normalt. Lillesøsteren min studerer i en annen by og får penger av mamma og pappa. Ikke noe fast, men vet de sender litt avogtil og betaler flyblietten hjem. Synes det er bedre det, slik at hun faktisk får konsentrert seg om studiet fullt og helt. I tillegg er hun veldig økonomisk av seg, og de vet de. De eneste pengene hun "sløser" bort er de hun får av meg .......

[Kosemose]

Jeg hadde vært flau over å ta imot det der fra foreldrene mine. Du er 25 år, ha litt selvrespekt!

←

Hvis foreldrene har god råd og ønsker å bidra mens barna studerer - hva pokker er flaut med det? Altfor mange studenter jobber altfor mye ved siden av studiene. Hvis foreldrene har råd og ønsker å bidra er vel ingen ting bedre enn det?

Jeg syns faktisk det er bedre at foreldrene hjelper barna i gang i en etableringsfase kontra at barna skal arve de samme pengene langt senere i livet når de er vel etablerte og har nedbetalt studielån. For å sette det på spissen.

Syns det lukter misunnelse å mene at noen bør være flau og uten selvrespekt fordi om de har foreldre som kan/ønsker å bidra. Hjelper sikkert litt på å få de som er så heldige at de har foreldre som kan hjelpe dem til å føle seg dumme og små...

Jeg er i allefall bombesikker på at jeg kommer til å bidra til at mine barn får en utdannelse. Regner med at de klarer å beholde selvrespekten sin av den grunn.

[la Flaca]

Ta ikke den.

←

Du må virkelig være Perfekt du Gjest.

[la Flaca]

Jeg er i allefall bombesikker på at jeg kommer til å bidra til at mine barn får en utdannelse. Regner med at de klarer å beholde selvrespekten sin av den grunn.

←

Du, der er et stykke mellom å "bidra til utdannelsen" og betale julegavene for sitt 25 år gamle "barn".

[la Flaca]

La Flaca skrev: Når det gjelder særkullsbarn som ikke bor i husstanden syns jeg ikke det er naturlig at de inkluderes i alle ferieplaner til en hver tid.

Som fars andre kone, så mener du nok det her ja.

←

La meg skissere et lite eksempel for deg, tatt fra min egen situasjon:

I fjor sommer var stedatteren min på to ferier; 2 uker i Malaysia og 10 dager på Gran Canaria, begge ganger sammen med familie på morssiden.

Vi bestilte 10 dagers ferietur for alle sammen til Bulgaria (det billigste alternativet vi fant) som den første utenlandsferien, men måtte avbestille fordi vi ikke kunne betale reisen likevel. Vi ville gjerne ha med stebarnet, noe som fordyret reisen betraktelig. Våre felles barn var hjemme hele sommeren og fikk nøye seg med et opphold på hytta.

Jeg kan ikke forstå at dette er 100% rettferdig mot de barna som ikke fikk noen ferie, men så er jeg jo også Den onde stemoren, noe som fullstendig overskygger min vurderingsevne.

[Anglofil]

Jeg er selv 20 år og er fremdeles med på familieturer og lignende. Vi har dratt til syden hver år (unntaket var i fjor), hvor jeg alltid har vært med. Og jeg føler meg kjempepriviligert, men samtidig er det helt naturlig for meg. Jeg er oppvokst som eneste barn og har et veldig godt forhold til mine foreldre. Det har aldri vært snakk om at jeg ikke skal være med på noen turer og de har alltid spandert, noe jeg synes er veldig hyggelig selvsagt. Men det kommer også mye ann på situasjonen. Foreldrene mine har bare meg og de bruker aldri penger på noe annet enn en slik tur én gang i året. Det gjelder også i forhold til meg. Selv har jeg studielån og får ellers aldri noe ekstra penger av dem, men så er jeg så heldig at jeg kan bo hjemme under studietiden. Jeg slipper å betale hjemme fordi mye av lånet sparer jeg til senere (så jeg kan kjøpe egen bolig etter studiene). Mamma og pappa har sagt at de ønsker å hjelpe meg og det virker som dette også står veldig sterkt i dem begge. Jeg ser ikke noe galt i at foreldre spanderer en tur på sitt barn, så lenge de ønsker det og har råd. Jeg fra min side har aldri forlangt at de skal spandere for meg, ei heller at jeg ikke skal betale for meg hjemme. Men til gjengjeld sparer jeg en del penger, samt at jeg får tid til å jobbe mye frivillig. Noe jeg setter stor pris på. Mamma mener nemlig at jeg må få lov til å utfolde og drive på med det jeg har lyst til, nå som jeg enda har sjansen. Og det er jeg veldig takknemlig for.

Mvh Yvonne

Endret 16. april 2007 av yvonne

[Malama]

Jeg var inkludert i mine foreldres ferieplaner så lenge jeg bodde hjemme, og som student som var hjemme hele somemrferien. Jeg var vel med dem på ferie frem til jeg var ca 20 år gammel, og de betalte for meg, like naturlig som de alltid har gjort. Nå dro vi aldri på "sydenferier" da, mer sånn at vi leide ei hytte en plass her i landet, og da betalte pappa hele leien. Og, å bidra med penger til mat får jeg fortsatt ikke gjøre når jeg er hjemme poå besøk (får knapt nok lov til å holde dem med mat når de besøker meg...)

For oss var dette helt naturlig.

Men selvsagt, nå er mine foreldre i beste velgående fortsatt gift, de har bare to barn, meg og min bror, ingen særkullsbarn, noe som kanskje gjør det hele litt enklere.

Men så lenge jeg var en "naturlig del av husholdningen deres", og det var jeg fortsatt om sommeren de første årene som student, så betalte jeg ikke for å være med dem på ferie nei, og det synes jeg heller ikke er noe unormalt.

Og jeg synes nok heller ikke at særkullsbarn skal betale for å være med på ferie. Hvor lenge.... jeg tror det stort sett kommer av seg selv hos de fleste, sånn omkring 20-årsalderen, man bor ikke lenger hjemme, drar gjerne på ferie med kjæresten/samboeren, eller rett og slett slik som jeg gjør, drar på ferie hjem til familien (der sponses jeg sånnsett fortsatt da, min mor kommer aldri til å kreve betalt av sine barn for at vi bor i hennes hus, det være seg sommerferie, påske, jul eller "fordi vi har lyst å besøke dem". Så lenge de har økonomi til det, så lar jeg henne få ha det sånn.

Selv har jeg ikke barn enda, så det er nok ikke aktuelt å skulle ta hensyn til hvem som må betale selv på mang, mange år, men jeg forventer ikke egentlig at dette skal bli et problem. Kanskje fordi det løste seg uten at noen måtte "ta det opp som et problem" for både meg og min forlovede. Så jeg trodde ikke dette VAR et problem.

Det er jo dette med særkullsbarn som kanskje er kimen til det største problemet her? Det har rett og slett ikke jeg noen erfaring med, nemlig.

[Lourdes]

Så lenge de ønsker å være med

Særkullsbarn er SELVSAGT like velkomne som felles barn.

Det går vel en grense et sted. Når de bor for seg selv og har fast jobb og grei økonomi (ikke lenger student..), da er det litt drøyt at de blir med på foreldrenes regning...

Personlig var min siste ferie med mine foreldre da jeg var 16. Etter det har jeg feriert med venner og kjæreste. Dette fordi jeg ønsket det. Når er jo alle ungdommer ulike da. Jeg synes man skal alltid invitere og inkludere og så får barna selv velge. Det er ingenting som er så "kjipt" som å bli ekskludert.

[Lourdes]

La Flaca skrev: Når det gjelder særkullsbarn som ikke bor i husstanden syns jeg ikke det er naturlig at de inkluderes i alle ferieplaner til en hver tid.

La meg skissere et lite eksempel for deg, tatt fra min egen situasjon:

I fjor sommer var stedatteren min på to ferier; 2 uker i Malaysia og 10 dager på Gran Canaria, begge ganger sammen med familie på morssiden.

Vi bestilte 10 dagers ferietur for alle sammen til Bulgaria (det billigste alternativet vi fant) som den første utenlandsferien, men måtte avbestille fordi vi ikke kunne betale reisen likevel. Vi ville gjerne ha med stebarnet, noe som fordyret reisen betraktelig. Våre felles barn var hjemme hele sommeren og fikk nøye seg med et opphold på hytta.

Jeg kan ikke forstå at dette er 100% rettferdig mot de barna som ikke fikk noen ferie, men så er jeg jo også Den onde stemoren, noe som fullstendig overskygger min vurderingsevne.

←

Jeg ser poenget ditt, men jeg synes likevel at det er tynt.