Er syk

[Gjest vimselot]

Jeg fikk beskjed i dag. Forandrer jeg ikke mine vaner (dvs å slutte å røyke og å drikke og la kroppen få komme seg) så har jeg ikke noen sjanser for å bli stort gammel.

Men hvis jeg slutter å tilføre kroppen mer skadelig gift (røyk og alk), vil jeg ha store sjanser på lik linje med andre. Jeg har ikke fått sykdommen pga røyk og inntak av alkohol, men kroppen min tåler ikke både sykdommen og et evt. videre inntak av giftstoffer...

Vet ikke om jeg skal gråte eller le, jeg er litt sint, men jeg klarer ikke gi uttrykk for noen av delene. Jeg fikk vite det i dag, men jeg visste det før for jeg har kjent symptomene. Men jeg trodde liksom ikke helt på det. Og jeg ville helst ikke vite noe, men.

Det er ikke sikkert at jeg klarer å la være å røyke sigaretter, og ta et glass vin eller fire. I denne situasjonen trenger jeg jo det for å roe meg ned, på det psykiske plan. Men fysikken vil ikke.

Jeg drikker kanskje mer enn gjennomsnittet, men ikke stort mer. Nå blir jeg så usikker at jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg mer. Jeg føler at jeg ikke kan klare dette alene. Kan jeg søke om et opphold på en rusklinikk? Jeg drikker jo mer enn anbefalt (14 enheter i uka, jeg drikker mye mer og i perioder ingenting)

Men alle jeg kjenner drikker, bortsett fra tre personer og det verste jeg vet er å være edru sammen med en som har drukket eller røyka litt.

Men jeg er nesten nødt til å endre litt på livet mitt nå.

Hvor skal jeg begynne?

(det er ikke synd på meg, men det er fan så vanskelig. Jeg fikk et sjokk i dag, selv om jeg innerst inne visste hva som var galt med kroppen min)

Jeg er litt sint på kroppen min også. Den har jo sviktet meg totalt!

Hvis noen vil kjefte så ikke svar meg på denne tråden.

Jeg er litt knust i dag.

[Wildy]

Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon du er i, og jeg krysser fingrene for at det går bra.

[Gjest Bellatrix]

Ja, jeg vil tro du kan søke om å få hjelp fra en rusklinikk eller noen andre som kan hjelpe deg å unngå rusmidler.

[Gjest vimselot]

Javel. Så jeg må krype til korset en dag, ganske snart... Jeg er ikke sikker på om jeg klarer å unngå alkohol. Det er derfor jeg nevner rusklinikk... Nå har jeg tatt to øl, kun for å roe nervene litt. Selv om jeg fikk vite at jeg må kutte både alkohol og røyk og hasj. (hasj er det sjelden jeg røyker)

Jeg har merket det selv. Etter en tur på byen har jeg aldri blitt så svekket som jeg er blitt det siste halve året. Jeg liker å gå turer, men jeg blir så kraftig trett at jeg ikke klarer når det er på det verste. Jeg kan sove i tre døgn på rad...

Jeg er ikke kraftig deprimert, men jeg blir det av og til fordi jeg føler at jeg ikke fungerer helt som jeg burde, fysisk. Psykisk har jeg slitt som alle andre i perioder, men nå er kroppen en forædrer og har sagt nei...

Dumme kropp. Jeg har alltid stolt mest på hodet mitt og visst at kroppen er sterk, men så viser det seg at det bare var løgn.

Jeg vil ikke være syk. Jeg nekter. Det er som å være et offer. Hadde jeg blitt psykisk knust, hadde jeg kunnet prate med venner om det og kommet langsomt og sikkert over det, men med kroppen?

Beklager, jeg høres selvopptatt ut, men jeg er litt bekymret. Jeg har ikke lyst å forandre livstil og ikke har jeg lyst til å dø riktig enda.

[Gjest Frysepulver]

Du må jo på en måte velge her. Du kan velge å fortsette som før og leve livet som du pleier, med den konsekvensen det har. Eller du kan ta deg selv i nakken og gjøre den endringene som må til. Muligens ikke så lurt å kjøre på 100 % med en gang, men å heller ta en ting av gangen.

Håper du finner ut hva som er det rette for deg

[Gjest vimselot]

Takk frysepuler. Men jeg vet jo det, at jeg ikke kan endre noe i løpet av noen få daga... Jeg vet. Jeg vil ikke skrive mer om det. Det eksiterer ikke.

[Cognizance]

Hva med å gå over på snus, eller nikotinplaster?

Jeg har drevet med acem-meditasjon i halvannet år nå og det har gjordt at jeg har fått et annet forhold til alkohol, jeg trenger ikke drikke lenger og jeg drikker vesentlig mindre og sjeldnere enn før, tar kansje noen lettøl istedet for en sekspakning. Meditasjon har jeg hørt skal være bra for alkoholikere å drive med.

[Gjest vimselot utlogget]

Jeg vet at jeg må bli sunn, men jeg fikk først vite det sånn offisielt i går, selv om jeg har kjent det på meg selv lenge nå. Jeg drikker ikke daglig, men mer enn anbefalt. Vennene mine drikker også litt annerledes enn anbefalt...

Det er både vin til maten, noe til kaffen og etter det litt til, men ikke daglig. Jeg ser ikke på edrue eller tørrlagte som kjedelige mennesker, men jeg gruer meg for jeg tror jeg vil ha store problemer med å si nei av og til...

Jeg skal til legen om cirka en uke og vil hun ikke høre på meg, bytter jeg lege. Hun virker litt pillefjern og jeg er ikke den eneste som synes det. (andre jeg kjenner har samme lege)

Hun er kjempegrei og alt, men jeg må nesten vite selv hva jeg vil og hva hun kan gjøre, hvis hun skal f.eks. søke meg inn ett sted. Hun vet at jeg drikker for mye av og til og jeg har tatt jevnlige prøver av lever osv. Men nå kan jeg jo ikke drikke mer, og jeg vet ikke om jeg klarer det helt alene... Jeg vil ikke ta opp saken med henne, men jeg er nødt eller så kommer hun til å gjøre det.

På en måte er det å få en fysisk greie en lettelse, da slipper jeg mer fyllesjuke men det er ikke lett å tenke tanken på å endre livstil, mediterer, spise sunt, ingen alkohol og helst slutte å røyke og. Alt på samme tid.

Et slag midt i trynet. På en måte er det litt komisk. Jeg har alltid stolt på kroppen, og alltid trodd at den ikke svikter meg før jeg blir gammel.

Men nå må jeg ta vare på den som en fremmed i mitt liv.

[Gjest Ikke innlogget..]

Hvis ikke alkohol hadde vært et problem i livet ditt, hadde du antageligvis ikke lurt på om d var d...

D spiller ingen rolle hvor mye du drikker eller hvor ofte, men hva d gjør med deg.

D er vanskelig når d er kroppen og ikke hodet som sier stopp. Ikke at jeg mener d er lett uansett..

Men jeg kan love deg at å slutte å drikke betyr ikke slutten på d gode liv.

Jeg tror personlig ikke d er lurt å tenke at man skal slutte med allt på en gang. Og plutselig ska man trene, spise sundt, hjelpe andre, meditere og gå til akupunktur.

Jeg tenkte sånn og ga opp før jeg hadde starta.

Kjempefint at du har bestemt deg for å bytte lege om hun ikke tar deg på alvor.

Jeg tenker også at du trenger hjelp til dette.

Hvilken hjelp som er riktig for deg må bare du finne ut. Anbefaler deg å forhøre deg med forskjellige muligheter før tar en avgjørelse.

Jeg skjønner du har d vondt, og d er kanskje ikke så mye trøst, men d er mange her ute som har vært gjennom d du beskriver.

Ønsker deg masse lykke til.

Du og kroppen din fortjener å ha et godt liv.

[Gjest vimselot]

takk, jeg er ikke alene men det er jeg som må takle tusen forskjellige ting nå. Jeg skal ikke bytte lege for jeg vet hva jeg vil og jeg kjenner min lege. Når jeg sier at sånn og sånn, så gjør hun det.

Jeg gleder meg ikke, ikke i det hele tatt. Jeg bare gruer meg og har ikke lyst til å stille opp hos legen min engang...

Men jeg skal forsøke. Mer orker jeg ike si om saken mer her. Jeg har ikke forstått det helt, og jg trenger å tenke, men hva er vitsen, når jeg kun føler meg likegyldig og fylt av ulyst og angst.