Samlivsbrudd og graviditet

[jente 79]

Utrolig dårlig gjort å avskrive seg ansvaret allerede før barnet er født. Men da vet du jo i hvert fall hva du kan forvente...

Man kan jo ha kontakt med barnet sitt selv om man ikke lever sammen med mora...

[Rainbow Brite]

Jeg synes IKKE du skal ha ham med på legekonsultasjonen! Og ærlig talt, sånn som han har oppført seg, ville jeg ikke stolt et sekund på at han kom til å stille opp i tiden etter aborten. Med en gang aborten er gjennomført er han jo "fri" og trenger ikke bry seg lenger. Han har jo tross alt "løyet" til deg i et halvt år, så hvorfor stole på at han nå? Er det dessuten den trøsten du ønsker? Eks-samboeren din som du prøvde å få barn med, som når det endelig klaffer dumper deg og vil ha barnet vekk?

Og jeg er helt enig med de over her! Ikke la hans dårlige oppvekst være grunnlag for å ta en abort! Du er ikke hans mor! Dessuten, hvis han var redd for det, burde han da virkelig ha tatt sine forholdsregler!!

Ta med deg venninnen din til legen i steden, hvis hun får fri fra jobb. Hun høres ut som en flott jente, og det er godt å høre at du har sånne mennesker rundt deg!

Når alt kommer til alt, handler det hele om hvorvidt du ønsker deg dette barnet eller ikke. Som Loevinna sier; veien blir til mens man går. Det vil si at dersom du beholder barnet, er du og omgivelsene dine klare til å ta i mot det barnet når det kommer, kanskje ikke som planlagt med far og mor side om side, men på en eller annen måte, og uten tvil med masse kjærlighet!

Hundre gode til deg og det valget du må konfrontere! Og ikke minst, gratulerer med jobbtilbud!!

[LilleKylling]

Hei!

Skjønner godt at du er i tvil og spesielt siden du har vært gjennom dette før. Det virker jo som om du egentlig har lyst på barnet, da skal du ikke ta A fordi at han vil det.

Huff, vet ikke mer hva jeg skal si til deg.... annet enn at jeg er helt sikker på at du kommer til å klare deg fint som alenemor og antagelig er du ikke det særlig lenge

[snuppelure37]

En liten snikleser står frem og vil gjerne sende deg en god for det tror jeg du trenger nå.

til Rainbow Brite. Jeg er helt enig med henne.

Det valget du står ovenfor nå er det kun du som kan ta!!!!

Du kan ikke lastes for hans fraværende far i oppveksten (dessuten har vel kanskje tidene forandret seg litt når det gjelder aleneforeldre de siste 20 åra)

Husk at ettervirkningene av en evt. A er nok sannsynligvis større denne gangen i.o.m at du har blitt 5 år eldre siden forrige gang, du er ferdig utdannet og har økonomisk trygghet.

Jeg ville i allefall tenkt meg veldig godt om slik at jeg hadde tatt det valget som passer meg best, og ikke en ex som bare vil komme seg videre i livet.

[Gjest *kosejoker*]

Jeg er veldig enig med deg, Rainbow Brite.

Det er viktig at du husker på at det er ditt valg. Og du kan kanskje høre andre si det, men det er viktig at du tar det inn til deg og virkelig føler at det er DIN avgjørelse. Okei?

Endret 12. september 2007 av *kosejoker*

[Aquila]

Jeg prøver virkelig og ta dette inn over meg og bestemme dette selv. Men det er så vanskelig. I tillegg hører jeg om andre venninner som sliter med å få barn og som har det tøft på den måten... Verden er urettferdig...

Iallefall, jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre, men jeg er ikke i tvil om at dette kommer til å bli så fantastisk når jeg bare har fått tatt det endelige valget, dersom det valget blir at jeg beholder barnet denne gangen. Ang. abort vet jeg det blir mange tunge stunder etterpå, og det er som dere sier, jeg tror ikke ex kommer til å stille opp for meg. Han vil kanskje sende noen meldinger nå og da, men egentlig har han bare fått et problem mindre.

Samtidig må jeg passe på at jeg ikke beholder barnet fordi jeg er bitter.... Det må være fordi jeg inderlig vil det....

Jeg traff ex i dag på flyplassen, han fulgte en annen jente dit (hun han var på hyttetur med og hun JEG jobber med) og jeg klikket selvsagt da jeg fikk høre at han hadde tilbudt henne og reise til Oslo på et leverandørmøte sammen med han . Hun er sommervikar på jobben - JEG har vært der i 3 år og kjenner bedriften, produktene og leverandørene inn og ut - og har vært lovet og få dra på slike ting.

Forstår godt at han ikke vil dra sammen med meg, men han kunne sendt meg alene da, jeg trenger jo litt avkobling! Så nå er det F..... meg nok! JEG MÅ KOMME OVER HAN!

Iallefall - det endte med en diskusjon inne på flyplassen (der jeg def. sa endel ting til de begge som ikke var veldig hyggelige, men dog ikke stygge heller... kanskje bare litt spydige) - så vi to gikk ut og satt oss i hans bil for en liten prat heller, da ting begynte å bli litt vel utagerende der inne. Den kummulerte i et h........ bråk der han avsluttet med å si:

Jeg gleder meg SÅ sinnsykt til denne aborten er over. Hvorpå jeg svarte: Bare så du er klar over det han jeg overhodet ikke tatt noe valg og det er overhodet ikke sikkert det blir noen abort! Svaret som kom da gjorde så vondt at jeg gikk ut av bilen, smalt igjen døra og forsvant:

"Så får du føde den der ungen da, men fy f...... jeg synes synd på den!"

- Hva er det slags kommentar? Jeg vet jeg hadde slengt litt vel mye ved på bålet i forkant av diskusjonen, men da var begeret fullt. Jeg gikk ut med gråten i halsen - JEG VET JEG BLIR EN GOD MOR!

Har tappet i et bad nå og skal legge meg oppi der litt. Lese et blad. Har tent stearinlys og skal ha litt selvpleie.

*Prøver å smile*

Jeg må bare komme over - og bort fra han altså....

Skal til legen 10.30 i morgen, og han har egentlig sagt han skal være med, men nå tror jeg at jeg vil dra alene....

Er sikkert det beste....

Jeg føler bare at jeg prøver og prøver å være nøytral, men dersom han ikke vil såre meg eller skape intriger (han sier jeg er en intrigemaker - og det er jeg kanskje, men han gir meg nok av grunner til å lage intriger iallefall)... hvorfor tilbringer han da så mye tid med ei dame som han vet jeg ikke liker, som har bodd her i 1,5mnd og i tillegg gir henne deler av min jobb, tur til oslo igjennom jobb etc... Skjønner han INGENTING!? IDIOT!

Nei, hopp i badekaret nå!

Klem

[Rosalie]

Jeg tenker så utrolig mye på deg disse dagene, og jeg gråter med deg. Jeg er ganske så sikker på at det beste for deg vil være å ikke ta med eks-helvete til legen. Det går ikke an å oppføre seg så jævlig bedritent!

Virker som om du ikke har bestemt deg for hva du vil. Og da tror jeg at det vil hjelpe deg å snakke med Amathea. Kan være godt å snakke med noen som ikke kjenner deg - få åpne deg for noen som ikke vet hvem du er, og som har vært borti de aller fleste problemstillinger og spørsmål i forhold til valget du skal ta.

Endret 12. september 2007 av Wadjet

[LilleKylling]

Det finnes jo ingen grenser for hva den dritten får sagt jo!

Det er nok helt klart best å dra alene til legen ja....

Kose deg i badekaret

[abelille]

Det er nok veldig slitsomt å være alenemor, men det er absolutt mulig å gjøre det dersom man vil. Du skal ikke la han gi deg dårlig samvittighet, det er din kropp og det er du som må leve med det uansett hva valget blir. Tror ikke det er så lurt å ta han med til legen, da kan det være du føler deg presset til å ta abort, og det skal man ikke gjøre uten at man er 100% sikker på at det er det man vil. (Har aldri hørt om noen som har angret på å ha fått barn, men har hørt om det motsatt...)

[Aquila]

Hei dere! :vinke

Ååååå - et var deilig med et bad. Skal stikke opp til noen venner nå, venn S fikk barn i mars, så hadde vært fint å hørt litt om hennes erfaringer, selv om e er to da... Han jobber mye borte, så hun er jo endel alene.

Jeg aner jo ikke om han dukker opp hos legen i morgen uansett, så jeg blir iallefall å dra dit - og jeg skal iallefall inn alene først.

Skal prøve å ringe til Amathea i morgen tidlig før jeg går på jobb...

Har ikke bestemt meg, og jeg vingler veldig i avgjørelsen....

*lover å ringe i morgen*

[Rosalie]

Du har fortsatt ganske god tid før avgjørelsen må tas, da. Kos deg hos venninna di i kveld!

[Fresi]

Har lest litt her til og fra, også i en tidligere dagbok (tror jeg?) og ville bare legge igjen et lite spor ... og ønske lykke til i morgen! Forferdelig situasjon du er i

[Gjest beekeeper]

Har lest mye her, men ikke skrevet så mye.. Men det er mest fordi jeg ikke helt vet hva jeg skal skrive.

Jeg blir nesten på gråten når du forteller hva du opplever og hva som skjer.. Og hvordan han behandler deg. Jeg blir så rørt og jeg respekterer så utrolig mye hvor sterk du er.

Samme hvor jævlig de tingene du har opplevd er, så klarer du på en eller annen måte å finne noe som holder deg oppe og får deg til å se positivt på flere ting i tilværelsen. Jeg ville egentlig bare si at jeg beundrer deg veldig mye..

[Aquila]

Hei dere !

Det er så hyggelig og høre at dere synes jeg er sterk. Selv føler jeg meg langt nede, svak og sliten - men med alle tingene som skjer nå mellom meg og ex så klarer jeg mer og mer og få han på avstand følelsesmessig.

For hver krangel svinner nye biter av han bort - slik jeg sikkert svinner for han også. Men det er like greit. Jeg fortjener virkelig bedre....

Men jeg har det jo vondt også. Gråten er i halsen flere ganger om dagen, og det er nesten så jeg ikke aner hvorfor? Savner han jo på mange måter ja, men hater han jo bare mer og mer også.

Hater han fordi han ikke bryr seg, fordi han så "enkelt" går videre etter nesten 3 år med meg - det virker som om ingenting har skjedd..., hater han fordi han oppfører seg som en idiot og ikke tar hensyn til mine følelser i det hele tatt...

Men jeg må bare legge han bort - og tenke på meg selv nå, og ikke minst det jeg har i magen. Venninna jeg var hos nå har en nydelig 6mnd baby, og det er jo så koselig å være der. Men hun er eldre enn meg, hun har en far som er tilstede (iallefall når han ikke er i en jobbturnus) og jeg ser liksom all gleden de deler mellom seg når de ser barnet smile, gulpe, le, gråte etc...

Hun virket som om hun synes jeg burde ta en A, fikk den følelsen iallefall. Jeg er så utrolig redd for at jeg skal la bitterheten styre meg - jeg MÅ virkelig ta meg sammen og være sikker på at det ikke er den som gjør at jeg vurderer og beholde.

Skal bli godt å få noen svar fra legen i morgen. Hvor mange uker, hvor lenge kan jeg maks tenke, hvilke muligheter har jeg?

Har ikke hørt eller sett noe til ex-sambo etter krangelen idag, så da regner jeg ikke med han i morgen. Jeg stiller og går inn alene.

Dette skal jeg klare.

Takk for all støtte jenter, det betyr så mye.

Og Fresi: Det er vel en viss sjanse for at du kan ha lest den gamle boka også

[Gjest MrsP]

slettet

Endret 27. september 2007 av MrsP

[Fresi]

Og Fresi: Det er vel en viss sjanse for at du kan ha lest den gamle boka også

Jepp, kjente deg igjen

Jeg var her som gjest i mange måneder før jeg registrerte meg.

Tenker på deg og det du har vært gjennom og ikke minst står oppe i nå.

[Aquila]

Hei dere !

Nei, jeg er altså så i tvil. Gleder meg litt til å få vært hos legen i dag. Fått noen facts på bordet liksom. Hører ingenting fra ex. Han er vel forbanna regner jeg med. Men jeg bryr meg ikke. Har ikke overskudd til å kaste bort mer energi på han nå.

Er dessuten ganske shabby om morgenen for tida.

Ser på så mange ting i begge retninger;

* fraværet av å ha en å dele opplevelsen av å få et barn med...

* slutt på fest, nachspiel, uavhengighet og reiseplaner

* det å være alene om alt... 24/7... Tenk dersom det får kolikk eller noe?

Men så er det gledene da, alle gangene jeg kommer til å smile, ha det bra og kose meg med barnet...

* Og jeg er virkelig ikke spesielt innstilt på å gjennomføre en ny A.

* Jeg er redd jeg kommer til å angre veldig denne gangen

* Jeg må passe meg for at dette er noe JEG ønsker, ikke gjør utav bitterhet.

*Jeg gleder meg til UL, ordne til barnerom, trille og kose...

Skjønner dere eller?

Argumentene florerer i alle retninger... Jeg håper legen kan gi meg noe svar. skal ringe amathea nå...

[LilleKylling]

Lykke til hos legen!

[Chica]

Tenker masse på deg idag! Håper det hjelper å snakke med amatea og legen.

Ikke bare bare å bo på et lite sted når man har vært gjennom et brudd vil jeg tro, dumper bort i hverandre litt mer enn ønskelig vil jeg tro.

[jente 79]

Tenker på deg.

Tenk deg godt om før du tar en A. Du høres ikke helt klar ut for det...