Barn og deltagelse i husarbeid

[Gjest =tentacle=]

Hvordan er dere rollemodeller for barna med hensyn til arbeidsfordeling mellom foreldrene i hjemmet, og på hvilken måte inkluderer dere ungene i husarbeidet?

Legger dere vekt på læringen på dette området, eller har dere ikke noen plan for hva dere vil formidle til barna?

Jeg er opptatt av at jeg ikke vil gjenta mønsteret jeg selv er oppvokst med, hvor det meste av oppdragelse og husarbeid falt på mor, far hadde forventninger til at jeg skulle gjøre husarbeid men ikke sønnene, og ingen ble avkrevd noen betydelig innsats over tid. Slik er det fortsatt, selv om alle barna er voksne og bruker barndomshjem, hytte, biler osv en del. Jeg tror at alle tjener på at barna blir oppdratt til å være mer ansvarsbevisste, men jeg kan jo se mange årsaker til at det ikke ble gjort i min families tilfelle den gangen.

Hvordan er ting hos dere, og er det slik du/dere ønsker at det skal være?

[Furstina]

Vi har ända sedan sonen var liten sett till att städa undan alla leksakerna på kvällen så han lär sig var de ska vara. När han var ett år och fick eget rum fick han också hjälpa till att plocka undan - och nu som treåring säger han själv att han måste plocka undan bilarna innan tågbanan kan plockas fram. Men det lär säkert gå över i tonåren

Han får också vara med och laga mat. Varierat intresse där - men det är sådant man måste hjälpa till med för att få mat på bordet.

Damma och damsmuga är också skoj även om resultatet blir "så där".

Han hjälper också pappa att starta tvättmaskiner och sortera tvätt.

Jag anser att alla barn ska få hjälpa till hemma med både stora och små sysslor - utan betalning.

Sonen "hjälper" pappa med bilen och det ska också vår dotter få göra. För det är något som alla bör kunna precis som matlagning eller städning

[Gjest Tweetypie]

Vår snart 4 åring har begynt å dekke på bordet hjemme og h*n må rydde etter seg når h*n er ferdig med å leke. Her er det veldig stas for barnet når h*n får lov til å være med på litt gjøremål. Ofte er støvtørking også inne i bildet. Ikke de mest avanserte oppgavene, men det er en snart 4 åring vi snakker om her da

[Caramba]

Jeg ser på mine nevøer og nieser at det er kjempegøy å få være med å hjelpe i huset. Mye morsommere å skrelle gulrøtter til middag sammen med mamma enn å få en ny leke..

[Mitsi]

Våre barn er veldig flinke å hjelpe til. 12 åringen har som fast jobb og tømme oppvaskmaskinen. 9 åringen har som fast jobb og bære ut søppelet. Dette er ting vi forventer at de gjør uten at vi må be dem. I tillegg skal begge være med å dekke og ta av middagsbordet. De rydder også selvfølgelig etter seg selv når de har spist etc. De slenger selvfølgelig rundt seg som andre barn, da må de selv plukke opp, og vi må jobbe mot fristelsen og ta det selv for å bli ferdige. Når de må helt i kjelleren for å legge lua i skuffen vær gang, gjør de det når de kommer inn til slutt...

Alt det vi har gjort har vi gjort bevist. Vi gidder ikke bruke det lille vi har av fritid til å rydde etter barna, barna har også sett at vi får bedre tid sammen hvis alle deltar.

I vår omgangskrets ser vi at foreldrene har alt å si på hvor "flinke" barna er å delta. Noen venner av oss har veldig flinke barn, mens andre har barn som ikke gjør noe. De som ikke gjør noe, er heller aldri blitt bedt om noe, eller forventet noe av. Vi mener det er og gjøre barna en bjørnetjeneste...

[Gjest Bodillen]

Her hjelper de til med de samme tingene, uansett kjønn. Naturlig nok er det den eldste sønnen som hjelper til med tyngre arbeid, nettopp fordi han er eldst, og dermed sterkest. (Det er stor aldersforskjell på ungene våre, 16 1/2, 10 og 5.)

Minstemann, som er gutt, elsker å få dekke på bordet og rydde av igjen/sette i oppvaskmaskinen. Han liker også å gi meg tøy som skal henges opp til tørk. Han er superflink til å rydde opp etter seg! Han er også glad i hagearbeid, raker og kjører bort gress i den lille trillebåra si.

Mellomste (jente) liker å tørke støv og gå tur med hundene. Også liker hun å hjelpe til med matlaging og å gå ærend i butikken. Hun er veldig flink til å holde rommet sitt i orden. Hun går ut med søppel.

Eldstemann var veldig flink til å rydde etter seg en gang i tiden... Han er flink til å lage kaker og vafler, og han passer gjerne minstemann når vi spør. Han går også ut med søppel.

Endret 10. april 2007 av Bodillen

[venus*]

Dette er jeg veldig bevisst på. Mine barn lærer at husarbeid ikke blir gjort av seg selv, og at det ikke finnes kvinnejobber og mannsjobber. Når de flytter for seg selv skal de kunne mer enn hvordan man tar ut søppel.

Mine foreldre var ikke bevisst på det. Det ble riktignok ikke forventet at jeg som jente skulle gjøre mer enn mine brødre, men jeg gjorde det uansett fordi jeg følte at jeg burde gjør det. Jeg ser nå med skam at begge mine brødre forventer at samboerne deres skal gjøre mesteparten av husarbeidet

[Rannva]

Hos oss er det jeg som tar det meste av husarbeid og matlaging for tiden. Mannen jobber vel så mye som meg hjemme, men tar alt utendørs. Vi har store prosjekter i hagen og bilene må mekkes på rett som det er. Vi er begge to fornøyde med fordelingen.

Vesla har hjulpet til så lenge hun har kunnet. Hun er 2,5 år, og hjelper til med å dekke bordet og rydde ut. Hun hjelper med klesvask/henge opp klær og vaske og støvsuge. På kjøkkenet er hun alltid med, og hjelper med det hun kan. Hun er blitt en mester på å knekke egg uten å få skall i bollen. Men foreløpig blir det mer smaking en hjelping med matlaging.

Sønnen er bare 6 mnd og for liten til å hjelpe til. Men han skal også lære. Jeg mener alle bør kunne lage mat og vaske hus og klær. Men dersom en av ungene heller vil bidra utendørs med tiden, er det ok. Så lenge alle kan basis husarbeid.

[Gjest Mayamor]

Her har gutten og jenten på 10 og 13 år samme arbeidsoppgaver, men tyngre/vanskeligere ting for eldstemann naturligvis. Noe som også gjenspeiles i litt høyere lommepenger. 3 åringen er på det stadiet at det er morsomt å hjelpe til. Men vi lærer barna til at det er tid i hjemmet som svgjør hvem som gjør mest: pappa i full jobb og jeg i halv jobb = jeg gjør mest. Men: det er jo ikke til å unngå at far og jeg er ganske gammeldagse i våre rutiner hvor jeg tar det meste inne og han det meste ute. Men far deltar dersom det trengs, på lik linje som barna vet far at det er ikke noen oppgaver bare mamma sine...

[dront]

Hvis vi får barn synes jeg det er viktig at de deltar i husarbeidet. Og like viktig at begge foreldrene deltar og viser at det ikke er slik at "mor vasker gulvet, far skrur på bilen". Jeg har vokst opp med foreldre som begge gjorde husarbeid, selv om mamma nok vasker mer enn pappa, og pappa fikser mer på huset - men begge vasker klær, vasker opp, lager mat osv. Jeg tror det har bidratt til at både broren min og jeg i voksen alder ser på det som en selvfølge å gjøre "alt", selv om vi ikke hadde særlig mange faste oppgaver i hjemmet som barn. At foreldrene er forbilder og eksempler.

Samboern min har vokst opp med mer tradisjonelle roller - med høyere standard for hvor reint det skal være, men at bare moren gjør innearbeidet... Han mener heldigvis ikke at det skal være sånn at han ikke deltar, men han kan være dårlig til å se hva som trengs - selv etter at jeg har latt støvet ekspandere i ukesvis...

Jeg synes også det kan være en ide med lister over oppgaver i huset hvor man skifter på hvem som gjør hva. Særlig i hus med mange barn eller hvor alle har det travelt virker det som slike lister fungerer greit. Da slipper èn av de voksne å måtte ta overordnet ansvar for å delegere oppgaver daglig - lista er "sjefen" og trolig diskutert fram i fellesskap.

Små barn og husarbeid - da er det viktig at det blir litt lystbetont, synes jeg. At det er en selvfølge at de er med, men at man ikke krever at gulrøttene skal være perfekt skrellet eller gulvet speilblankt når treåringen har hjulpet til ...

Endret 11. april 2007 av dront

[regine]

For meg har det alltid vært en selvfølge at ungen skal være med i det som må gjøres i husholdningen. Er det noe som skal gjøres, så må også han delta.

Før vi fikk vaskehjelp var det bla hans oppgave å vaske badet + moppe ned trappene (dette fra han var 8). Han må pr i dag tømme oppvaskmaskina + holde kjøkkenet i orden. Matlaging har han vært med på siden han satt på benken og puttet pølser i panna.

I det siste har han begynt å få mer ansvar for klesvasken, både sortering og å henge opp/ta ned og legge sammen tørt tøy.

I den grad det er noe utearbeid er også dette et felles anliggende.

For meg har det alltid vært sånn at ungen er med. Jeg vil ikke ha det sånn at "nei, gå å lek, nå skal mor vakse/rydde whatever også kan vi leke etterpå". Det har heller vært at "nå skal VI jobbe". Maset om at barnet må underholdes har på dette viset også blitt mye mindre - vi har jo gjort noe i fellesskap når vi gjør rent etc. og dermed er det greiere å underholde seg selv etterpå.

Det er viktig at ungen ikke tror at husarbeid gjør seg sjøl, og at han både er i stand til å utføre en del oppgaver og ser at det trengs. Pluss at han skjønner at dette ikke er noe som "mamma" eller "noen andre" bare gjør.

[Gjest *Magica*]

Barna må bidra med sitt etter evne.

Kjønnsrollene er ikke det helt store temaet for meg, da jeg var liten var det pappa som gjorde mest i huset. Sønnen min vil heller bære ved enn å rydde ut av oppvaskmaskina - det er greit for meg. Men de må ha vært innom en del rutineoppgaver. Målet er jo klart og greit: De skal være i stand til å klare seg selv og holde det trivelig rundt seg når de flytter for seg selv.

[Frujuli]

Hvordan er dere rollemodeller for barna med hensyn til arbeidsfordeling mellom foreldrene i hjemmet, og på hvilken måte inkluderer dere ungene i husarbeidet?

Legger dere vekt på læringen på dette området, eller har dere ikke noen plan for hva dere vil formidle til barna?

Jeg er opptatt av at jeg ikke vil gjenta mønsteret jeg selv er oppvokst med, hvor det meste av oppdragelse og husarbeid falt på mor, far hadde forventninger til at jeg skulle gjøre husarbeid men ikke sønnene, og ingen ble avkrevd noen betydelig innsats over tid. Slik er det fortsatt, selv om alle barna er voksne og bruker barndomshjem, hytte, biler osv en del. Jeg tror at alle tjener på at barna blir oppdratt til å være mer ansvarsbevisste, men jeg kan jo se mange årsaker til at det ikke ble gjort i min families tilfelle den gangen.

Hvordan er ting hos dere, og er det slik du/dere ønsker at det skal være?

←

Muslims familie? var vel gjerne slik før. jeg er godt voksen men oppvokst med to utearbeidende foreldre. noe som ikke var helt vanlig på min tid. Min far vasket ned hus, laget mat osv. Andre fedre lå på sofaen da.

Jeg selv måtte bidra til å hjelpe til hjemme. var aldri noen ? Mine barn lærte å smøre matpakke ved skolestart. Rydde rom, bære søppel. oppgavene vokste ved alderen. De fikk prøve seg ved komfyren, bake osv. Det ble mye gris men du verden hva de lærte av det

i dag er de selvstendige personer.

[Gjest =tentacle=]

Muslims familie?

←

Nei, men helt vanlig i mitt nabolag at mødre var hjemmeværende i en del år