Min mor er et svigermonster!

[Callie]

Skrekk og gru, jeg har akkurat innsett at min mor er svigermor fra - om ikke akkurat helvete, så iallfall et godt stykke på vei.

Hun blander seg inn i barneoppdragelsen, blander seg inn i krangling og uoverenstemmelser, og nå skal hun jaggu kryssforhøre min bror og svigerinenn min om de bør gifte seg, som de har planlagt å gjøre i sommer, fordi hun mener at de ikke passer sammen. Bakgrunn er at de to blivende har kranglet en del i det siste. De har vært sammen i maaange år, og har barn sammen.

Jeg prøvde å fortelle min mor at hun kanskje måtte være litt forsiktig, slik at hun ikke skal fremstå som et svigermonster overfor den stakkars svigerinnen min, men da eksploderte hun gitt! Det måtte da være lov å bry seg! Hun synes visst fryktelig synd på den stakkars broren min som skal gifte seg med en slik kjeftesmelle som svigerinnen min kan være (ingen tvil om det - hun kan være en furie), men gudene skal vite at min bror trenger å kjeftes på, for makan til sløvhet og upålitelighet skal man lete etter! Han er en mansjåvinistisk egoist.

Begge har egenskaper som jeg ikke synes hører hjemme i et samliv, og begge behandler hverandre dårlig til tider, men jeg mener uansett de to selv får finne ut av om de skal gifte seg eller ikke, og at min mor må passe seg vel for å ta parti med min bror i kranglingen - hun vil bare fremstå som "tigermor", og jeg er redd for at svigerinnen min vil føle seg veldig ensom - hun har ingen slekt der vi alle bor, og noe redusert bekjentskapskrets. Jeg vet at broren min og svigerinnen min er svært glad i hverandre, men tror de har en liten "krise" nå. Har ikke alle forhold det av og til?

Så¨hva gjør jeg med min mor? Ingenting? Kan nevne at min far er like ille. Det virker som om de tror at barna deres er mye bedre enn andre, og at det bare er andre som er forferdeli8ge her i verden. Vi barna skal liksom slippe å føye oss i forholdene, men sånn skal det da vitterlig ikke være! Min bror og min søster også, forsåvidt, er fæle til å skulle bestemme over partnerene sine, deres behov skal visst alltid komme først. Huffameg.

Jaggu godt å bli voksen, og ha sitt eget liv!

[Deidre]

Uff, hun minner om min mor, bortsett fra at hun kritiserer sine egne barn mest.

Det er vel ikke så mye å gjøre ved det, annet enn å forsøke å overhøre henne, slik vi gjør. Hvis hun ikke forstår at voksne mennesker tar sine egne valg nå, så kommer hun nok aldri til å forstå det.

[ashera]

Hvis jeg hqadde vært svigerinnen din, hadde jeg nok vært glad for litt moralsk støtte. Å blande seg i alt dette helt konkret er kanksje ikke lurt, men la det i alle fall skinne igjennom at du skjønner hvor landet ligger.

[Bomull]

Ja gi din svigerinne moralsk støtte, og tupp broren din bak og be han selv gi beskjed til moren sin at han ønsker at hun holder seg unna.

[Gjest Bodillen]

Hvis broren din er i nærheten av å ha baller, så regner jeg med at moren deres får grei beskjed når hun setter seg ned for å diskutere giftemålet hans!

Ellers enig med de som sier at svigerinnen din trenger din støtte. Håper hun har sin fremtidige ektemanns støtte også.

[:-) anna]

Så bra at du engasjerer deg og at du ser det i allefall.

Jeg synes du skal fortsette å si rett ut til foreldrene dine hva du mener. Selv om det betyr at moren din blir både sur og brysker seg.

Det kan hende det går inn etterhvert om du, som hennes datter, poengterer at du ser at hun mener det godt, men at hun faktisk tråkker solid over streken om hun legger seg opp i sin sønns gifteplaner fordi hun da ikke synes dama han har funnet seg er slik hun synes hun børe være.

Spør henne om hvordan hennes egen svigermor var, og hva hun hadde syntes om slik oppførsel fra henne.

[ashera]

Nemlig!

Og prøv å ta dette opp på et prinsipielt grunnlag, fokuser på det å ikke blande seg i andre voksne menneskers liv på denne måten som en allmenn norm. Ikke gjør det til et spørsmål om å være for og imot dette konkrete giftermålet osv.

Endret 10. april 2007 av hera

[Gjest =tentacle=]

Si at din bror er en voksen mann og at han selv velger om han vil gifte seg. Han og samboeren ER allerede en familie.

Snakk med din bror om hvordan moren oppfører seg, og si at det får konsekvenser for samboerens forhold til resten av familien om mor får utfolde seg fritt. Hun vil jo ikke føle seg velkommen i hans foreldres hjem, og det vil sette sitt preg på alle familiesammenkomster.

Spør din mor om hun virkelig er sikker på om det er best for sønnen og barna at foreldrene flytter fra hverandre, og om det er det beste for alle parter om hun da tar med seg ungene og flytter til sitt hjemsted med dem. Med fiendtlig svigerfamilie og oppløst samliv på et sted hvor hun har lite omgangskrets, kan det faktisk bli resultatet.

Å bry seg er å lytte, støtte, være sparringspartner og evt gi råd om man blir bedt om det.

Det hun driver med, er å forsøke å ta kontroll over situasjonen deres. Og hun stiller ikke spørsmålstegn ved om hun har mandat til å gjøre det. Om hun evner å innse sannheten hvis noen prøver å fortelle hvor skapet skal stå, er en annen sak.

[Far til 2]

Om deres mor bryr seg for mye kan det i ytterste konsekvens få katastrofale følger for din svigerinne og din bror pga et mulig brudd. Men også deg, for dine foreldre og barna ettersom din svigerinne sansynligvis får omsorgen for barna og at dere risikerer at hun flytter med barna om dere ikke tar vare på henne.

Dermed mister barna en pappa, en tante og besteforeldre i nærmiljøet. Det vil være et tap ingen vil ha.

Fortell din mor (og far) at det ikke er hun (de) som skal gifte seg, men at dette er en avgjørelse din bror tar sammen med sin samboer. I Norge er det slutt på den tiden da foreldrene skulle godkjenne ekteskapet. Og det er leeeenge siden det skjedde.

Endret 10. april 2007 av Far til 2