Skriv et lite/langt DIKT :-)

[Tusseline]

Noen tilbakemeldinger, Suzy? *venter spent*

[Gjest Tilbake...]

I DIN MAKT

Du skremmer meg

Vet du det?

Hvor fort du lot meg gå,

Hvor fort du nå viser interesse igjen.

Det skremmer meg

At jeg på ny faller

At jeg ikke tok skrekken

Lot deg forlate tankene mine, livet mitt.

For en makt du har

Til å gjøre meg lykkelig

Eller såre enda en gang.

For jeg har aldri glemt deg.

Du har vekket et håp

Skrudd på en bryter

Og følelser raser i meg

Følelser jeg ikke vet ut eller inn av.

Jeg er redd

Redd for at du vil knuse meg

Kanskje uten å mene det,

Men det gjør vondt likevel, det vet jeg jo.

Jeg prøver tro på det du sier

Og du fyller meg med trygghet og glede

Men også en redsel og en usikkerhet

For, kan jeg virkelig stole på deg?

Jeg ønsker å stole på deg

Trenger deg, trenger høre stemmen din

Trenger bekreftelser , vite at du mener alvor

Men så blir du stille.

Hva skal jeg tenke da?

[Suzy]

Noen tilbakemeldinger' date=' Suzy? *venter spent*[/quote']

Fått nei fra tre stykker og beskjed om at jeg er til vurdering fra tre stykker - resten svever der ute fremdeles...

[Suzy]

En gang fortalte

du

om et bad i bekken

under høyonna

Siden det

kjenner jeg kaldvannet

strømme

over svett, støvet skrott

når dagen er tørr og august,

som i dag,

og

du kanskje

tenker på meg igjen,

naken i bekken

[*Shira*]

Det må da være noen, du er jo så flink :-)

Krysser fingrer og sender lykkeønskninger

[Gjest Tilbake]

Klemmes til hel.

Det kjennes

Som om en diger hånd

Klemmer rundt meg

Skviser meg

Så jeg ikke får puste.

Klemmer så hjertet mitt

Begynner å blø

Og blodet renner

Ut av meg

Ønsker bare å dø

Klemmer så jeg kjenner

En diger klump i halsen

Som presser på

Vil opp i halsen

Og tårer sprenger i øynene

Kjemper mot tårene

Kjemper mot gråten

Kjemper mot hjertet

Som føles som om det knuses

Av alt som presser på

Hånden klemmer

Luften når ikke lenger ned i lungene

Klumpen i halsen kveler meg

Øynene drukner

Jeg drukner

I smerten som jeg kjenner inni meg nå.

[Gjest Tilbake]

Gråten

Å kjempe mot gråten er ikke lett

Å prøve å la være å gå under

Jeg vet hvordan det er der

Jeg vil ikke dit ned igjen

Men samme hvor mye jeg kjemper

Så trekkes jeg under

Og alle de triste tankene

Og følelsene inni meg

Gjør meg så tung.

Jeg vil ikke slippe gråten fri

Jeg vil ikke miste den siste lille rest av kontroll

Alt det andre rundt meg er utenfor

Min rekkevidde nå.

Jeg har gitt opp å påvirke

Nå dreier det seg bare om å overleve

Å greie å bare alt det som vil tynge meg ned

Men jeg er ikke lenger sterk

Jeg finner ikke styrken inni meg til å greie det

Gråten er den eneste jeg styrer

Og jeg makter ikke gråte mer nå.

VIL IKKE gråte!

[Gjest Tilbake]

Hvordan kan ting snu så fort

Fra å være godt

Til å bare være usikkert?

Håp og glede i et hjerte

Noe med å stole på.

Å gi av seg selv

Å åpne seg slik at man blir sårbar

Men samtidig prøve å holde en avstand

Slik at man ikke kjenner smerten så sterk

Hvis den kommer.

Men følelser blir fort sterkere enn man trodde

Og man taper i forsøket

På å beholde en beskyttende mur rundt seg.

Og så gradvis

Oppdager man at det gode blir mer usikkert

Hva er det egentlig som skjer?

Og det er da man kjenner at

Muren ikke var god nok

Og at følelsene på ny raser

Og at de følelsene er vonde

At man er fortvila

Alt føles håpløst igjen

Og man har bare lyst å gi seg helt over og gråte

For å få ut det vonde som ligger inni en.

Men, hva oppnår man med det da?

Prøver å flykte

Få luft under vingene

Få avstand til de vonde følelsene

Men man kommer ikke noe sted

Vingene er klippet av

Man er fanget i håpløsheten.

[Suzy]

Faen ta deg

og

de lange sinte

trådene,

som så

lenge etter kunne

ta et kjapt

kveletak og stenge all

fornuft

ute

ett øyeblikk

Snart banker hjertet som før

men ditt

murrende raseri

gnager alltid på

brystbenet

denne gangen

var

det

falsk alarm

[Gjest *Lillian* i.i.]

Krysser fingrene for deg, Suzy - men dikt er svært vanskelig å få gitt ut hos forlag. Som regel må man ha et "kjent navn" for å få komme ut. Men du kan jo gi ut på eget forlag om du skulle være så uheldig å ikke få gitt ut, selv om det koster en del å gi ut på eget forlag. Jeg har vurdert det att og fram i flere år og blir sikrere og sikrere på at jeg har lyst til det, sånn mest for moro skyld. Ikke fordi jeg tror det selger så mye, men fordi det bare vil være en deilig følelse for meg å ha klart noe jeg har ønsket meg i livet!

Her kommer et nytt dikt fra meg enda så lenge det er siden jeg var innom tråden sist! Det er også en stund siden jeg skrev diktet..

Jeg er fanget

i en sirkel

umulig å komme ut av

Ingen åpning eller dør

prøver å finne veien

men

det er ingen løsning

Jeg er fanget i meg selv

i mine tanker

om alt som kunne vært

selv om noe annet

er

Fanget men smiler

likevel

har det trossalt bra

Men jeg undrer

om jeg kunne hatt

det bedre

om den jeg ville

var her

Fanget

[Gjest *Lillian* i.i.]

Har en brennende lyst

Inni meg

Til å se deg, kjenne deg, føle deg

Fortelle deg

At jeg har lengtet etter deg

Vise deg hva

Jeg kan gjøre med deg

Hva jeg kan få deg til å føle

Det som kan skje med deg

Om du lar meg

Det er ikke aktuelt

Alt forblir inni meg

I min fantasi

Der kan ingen åpne døren

Bortsett fra du…

[*Lillian*]

Bare en

Liten trådstubb

Henger igjen

Fremtiden

Er nå

Alle med sitt

Vi går videre

Likevel

Er du

En hel

Trådsnelle

[*Lillian*]

TRØST

I hans øyne

Ser jeg deg

I hans stemme

Hører jeg din

I hans nærhet

Føler jeg deg

Når han stryker

Meg over ryggen

Kjenner jeg din hånd

Så rart

Å stryke

Over velkjent landskap

Og føle det

Fremmed

Du er uerstattelig

Og i mitt sinn

Vil du

Alltid

Være min

[*Lillian*]

Skramlende glass

Du knekker meg

uten av du vet det

Sakte men sikkert

enda jeg prøver

å holde meg sterk

Hver gang jeg besøker deg

er flaska eller glasset

alltid på bordet

Når du drikker

blir jeg en fremmed

og har ingenting å si

Du knekker meg

uten at du vil det

Men det skjer likevel

fordi du er

min alkoholiserte slektning

Lillian

[Suzy]

Gjennom ditt landskaps

mjuke høstmyrer

ferdes jeg

På jakt etter en

stein

og hvile sjelen på

Kald vind og varm sol

får kinnene

til å brenne

Ville skogen lokker meg

nær der håpet bor

Alltid ligger jeg på en grankvist

en uro

Får du kvile?

[Gjest Tilbake]

Liten

Føler meg

Så liten

Så tomt og stille

Det er her uten deg

Jeg føler jeg drukner

I meg selv

Kom og redd meg

Jeg får ikke puste

Ser du ikke

At jeg kjemper

Men ikke er sterk nok

Alene?

Savner deg

Lengtet etter

Å føle armen dine

Rundt meg,

Kjenne de bære meg

At jeg flyter

Hvor er du?

Jeg skriker

Men ingen lyd

når frem til deg

Jeg er alene

Og må kjempe

Mot meg selv.

----------------------------------------------

Trenger deg nå

Så svak man føler seg

Når man trykkes ned

Av en plutselig tristhet

Så vondt alt blir

Så mye vanskeligere

Så mye sterkere man kjenner

Savnet.

Savnet etter å bli elsket

Etter å føle at livet er fullkomment

Jeg kjenner deg ikke

Men føler jeg gjør det

For det er forskjellige måter

Å kjenne noen på

Skulle bare ønske at jeg fikk

Lære å kjenne deg

På ordentlig også

At jeg fikk føle at du elsker meg

For selv om jeg prøver å tro på ordene

Så kan man lettere tro

På det man får se og føle

Jeg trenger deg

Jeg trenger deg akuratt nå

Men det hjelper ikke

For du er langt unna

Og det jeg trenger nå

Kan du ikke gi meg

Jeg trenger se øynene dine

Se de utstråle kjærlighet

Ømhet og trygghet til meg.

Trenger høre stemmen din

Hviske meg søte ord i øret.

Se leppene dine bevege seg

Føle de varsomt mot huden min.

Jeg trenger de sterke armene dine

Som kan holde meg

Hendene dine som vart stryker meg

Og tenner flammer i kroppen min.

Jeg trenger å føle deg hud mot hud

Kjenne varmen stråle fra kroppen din

Varme meg, og gjøre meg sterk.

Jeg trenger

Deg.

[*Lillian*]

Du blir sur på meg,

føler nok jeg svikter deg.

Fordi du er deppa

og trenger trøst.

Jeg gir deg ikke alltid rett,

er ganske uenig med deg.

Stiller kritiske spørsmål

ved det du sier.

Derfor tror du at jeg

ikke vil støtte deg.

Men det vil jeg,

for jeg er din venn.

Men når du sier ting

og vil ha tilbakemelding,

må du tåle sannheten.

At kanskje ikke alt

er slik du tror.

Man ser det ikke alltid selv.

Innimellom trenger du

en wake up call,

du er noen ganger flink

til å gi andre skylden

for dine valg.

Jeg er din venn,

det vil jeg alltid være.

Selv om jeg diskuterer med deg

og er uenig i det du sier,

vil jeg alltid være glad i deg

og gi deg betingelsesløs kjærlighet.

[*Lillian*]

Hvorfor tror du alltid det verste?

At jeg og andre vil deg vondt.

At vi ikke er dine venner,

At vi ikke er glad i deg.

Hvorfor prøver du ikke å åpne øynene?

Se at jeg vil deg det beste,

se at du ikke alltid har rett.

se at det kanskje ikke er så ille som du tror.

Hvorfor kan du ikke ta imot litt kritikk?

Ikke alltid kan du ha rett.

Ikke alltid kan du være den uskyldige,

ikke alltid er det du sier det riktige.

Hvorfor lukker du meg ute?

Bare fordi jeg ikke er enig.

Fordi jeg ikke støtter.

Fordi jeg prøver å åpne dine øyne.

Hvorfor dynger du deg ned?

Prøver ikke å se det logiske.

Prøver ikke å se dine egne feil.

Prøver ikke å påta deg din egen skyld.

Hvorfor gidder jeg å være din venn?`

Fordi jeg er glad i deg.

Fordi du betyr mye for meg.

Fordi ingen av oss er perfekte.

[Suzy]

Å nå

knappen, strengen, punktet

som

utløser

tårer, sperm og spytt

hos deg

er drømmen

Til da

bakser jeg

på utsiden

av

sjelen din

som

møll mot

lampeglasset

tvunget

mot en innside

den er

overbevist

er der

[Gjest Phair]

Suzy!!! Fantastisk!!! klappe: