Skriv et lite/langt DIKT :-)

[Gjest ny melding]

I talk to God,

it's mainly a monolog.

Awaiting answers to questions,

i've yet to ask.

But when i do,

they will be about you.

Wondering if you ever wonder,

about me too.

[Gjest ny melding]

Eyes closed

If it's all the same to you,

i'd like to take this opportunity

and give you a kiss.

It may not mean anything special to you,

but to me, it's all i ever wanted to do.

[Gjest ny melding]

My doctor tells me this will all go away,

he gives me pills to ease the pain.

But i flush them down the toilet,

amongst other things -

that keeps me from feeling

sad when im blue,

being lonely,

without you.

[Gjest ny melding]

She keeps her clothes at my place,

but she's never here. I guess im nothing more

to her - than the things she wont wear.

[Gjest ny melding]

I've got this old photo of you.

You don't know it, but i do.

It's one of my dearest possesions,

worth more than it's weight in gold.

That's why i'm a millonaire,

and you're a diamonds sphere.

[Gjest ny melding]

You're my food for thought,

and my thought for food.

My beloved musè,

if i could choose -

I'd choose you over,

and over, and over again..

'till The End.

[*Shira*]

Lenge siden noen skrev nå! Ikke stopp! Please dere er er så flinke :-)

*venter i spenning*

[Gjest gjest1]

Eg fann eit gammalt eitt på pc-en min i dag, veit ikkje om eg har lagt det inn før:

Fisketur

Nei

du kan ikkje bytte fiskestanga mot ein større bror,

berre fordi minstemann er litt mindre enn stor

du får ikkje kaste makk på mor

ja, ho har nok med hyling og klor

nei, ikkje du, berre veslebror

du er så snill så, men eit skrikungekor

(fortsetter du slik blir du fiskefôr)

nei, eg meinte ikkje at du skulle hoppe over bord

og du treng ikkje klage fordi søstra di ror

jo, eg veit du er flink, men det vanskelegare enn du tror

jada, vi skal heim snart, heim dit vi bor

nei, aust er andre vegen, der borte er nord

nei, har eg sagt, katten din drukna i fjor

vi kan ikkje fiske han opp

han er jord

[nostalgia]

Du

jeg lytter til smilene dine

når du snakker

fordi du eier så mange

ord med ømhet og glede i

du sier at jeg er rar

og spesiell

fordi jeg ser

en annen verden enn deg

fordi jeg sier merkelige ting

du pakker angsten min inn

i trygge ord og kiler den i siden

helt til vi knekker sammen

og ler

du gjør meg så trygg

når du kysser meg mykt i nakken

og forsiktig hvisker noe om

kjærlighet

når du bærer hjertet mitt

varsomt ~ hele dagen

innerst i jakkelommen

selv om det er altfor stort

da tror jeg nok

at jeg elsker deg...

Endret 6. februar 2006 av nostalgia

[Wonderwoman]

Nå fikk jeg gåsehud nostalgia!

Vakkert

[Gjest Chrizzy]

Ja det var nydelig, fasinerende bilder av å pakke inn angsten å kile den, eller lytter til smilene, kjempe nydelig :bukke:

[Gjest Gjest]

ALENE

De var allene. En katt

Musen sto der

og de ropte alle. Se der

danser de alle 7. Som engler i snøen

og da sa de for et elendig dikt.

[nostalgia]

Nå fikk jeg gåsehud nostalgia!

Vakkert 

←

Ja det var nydelig, fasinerende bilder av å pakke inn angsten å kile den, eller lytter til smilene, kjempe nydelig  :bukke:

←

Tusen takk begge to! - Så hyggelig at dere likte det!

[TheHairyToothfairy]

Aldri sett tilbake på endt kjærlighet

aldri orket bruke tid på det som var en død historie

Det gjorde meg bare trist

og skyldig

Og plutselig og endelig

en forandring fødtes, og du var dens mor

Jeg føler meg svimmel

du gjorde deg til en karusell

For når du er der og jeg føler deg nær

så kjennes det som kjærlighet inni her

Så mange uker og så mange netter

jeg kan enda huske kroppen din danse, og den beveger seg

Vil du virkelig danse?

alle de trinnene vekk fra meg

Jeg tvinger meg til å huske, ikke glemme

dengang alt var rett

Å, så korrekt

For når du er der og vi begge to ligger her

så er det ingenting som betyr noe mer

[TheHairyToothfairy]

Jeg har sett morgenen brenne fargene ut over fjell som rager over små, ubetydelige skyer

tindrende av varme og følelsen av frihet og tilhørighet som en ørn i flukt

Slik hun slår dagen på for meg mens vi ligger der sammen

og visker bort alt det vonde med hjelp av solstråler fra blå øyne sterkere enn den utenfor vinduet

Jeg har våknet opp om morgenen mens fingrene hennes stryker bort all smerte inni meg

mens de fjerner spor av de mennesker og plasser jeg ikke skulle sett

Mens de lærer meg at igår var en dag jeg ikke jeg aldri hadde trengt og tenkt å prøve

mens hun forteller om hvor glad hun er i meg, i dag, i morgen og i oss

Å elske henne var enklere enn noenting annet jeg noensinne vil gjøre igjen

Komme tett sammen med en følelse jeg aldri har følt før, i mitt liv

hun er ikke skamfull for å være kvinne og samtidig være min venn

Jeg fatter ikke svaret på hvordan hun så enkelt åpnet opp mine følelser og tanker

men å drømme med henne var like enkelt som å tro at det aldri ville ta slutt

Og å elske henne var enklere enn noenting jeg noensinne kommer til å prøve igjen

[TheHairyToothfairy]

Det er vanskelig å sette ord på hjertesorg

fordi det er en enestående opplevelse

Det er seriøst vondt og vanskelig

å måtte fortsette videre

Om det var en drink

så ville det vært en sterk en

Om det var en trist sang

så ville det vært en lang en

Om det var en elv

så vil den renne sakte og treg

Men om vi snakker om savn

så snakker vi om deg

Om det var en fullmåne

så ville det vært en solformørkelse

Om det var et enkelt hav

så ville det sendt skip til fortapelse

Om det var en snøstorm

så ville det vært dødelig kaldt

Og om det var en løgn

så ville det vært den største historien du har fortalt

Men siden dette nå handler om savn

så handler deg kun om meg og deg.

[Gjest squeeky]

Trikkedrapet satte sine spor i mange...For meg traff det hardt om gutten som døde..gutten jeg aldri kjente...

Jeg kjente deg aldri

Jeg vet ikke engang hvordan du ser ut

Men brått ble du borte for en hel verden

Jeg vet ikke hvorfor jeg føler som jeg gjør

Kanskje fordi du hadde en kjæreste

Sånn som jeg har

Hun elsket deg som jeg elsker min

Hun ville tilbringe sitt liv med deg som jeg vil med min

Hennes sorg over tapet av deg må være uutholdelig,

slik jeg ville følt hvis jeg hadde mistet min

På denne dag mistet kanskje en bror eller søster sin kjære bror

En mor mistet sin uvurderlige sønn

En far mistet et barn

Besteforeldre mistet sitt elskede barnebarn

Venner mistet en god kamerat

Kolleger mistet en kjær medarbeider

En verden mistet et medmenneske

Smerten inni meg over et slikt tap får hjertet mitt til å blø

At et liv skal tas uten grunn er for meg en gåte

Det får meg til å undre på hvordan det i det hele tatt er mulig å leve videre

Hvordan skal en klare å gå videre?

Jeg vet hvordan det er å miste en er glad i

En vil så gjerne skru tiden tilbake

Bare for ett øyeblikk…

Men sånn er det ikke

En MÅ bare gå videre

Jeg forstår din smerte og sorg

Men vil ikke kunne føle den på den måten som du

Men vit i ditt hjerte at han er der med deg

Hver gang du gråter eller ler så er han der med deg

Selv om du ikke kan se ham så vil du kunne føle ham

Han vil være der og vokte over deg

For hans siste ønske er at du skal leve et godt liv

Og en gang få føle ekte kjærlighet igjen….

Noen har kanskje sett dette diktet på "Vi som sørger" , men det er jeg om har skrevet det(sånn at dere ikke tror at jeg stjeler det)

[TheHairyToothfairy]

Står ved kysten langs et endeløst hav

står fast som en skipbrudden fortapt til seg selv

Midt i byen mens det regner på Strandkaien

ser på mens høsten ruller inn over Bergen en lørdagskveld

Ser alle andre plasser fordi jeg må finne deg

og dette er ikke slik jeg husker at det var

Hvem som helst kan se at jeg er fortapt til havet

druknet i en sommer, siden fire lange år

Når du ser inn mot land så kanskje du ser meg

og kanskje du ser at jeg har reist langt

Om du hører etter på bevegelsene mine

så burde du forstå at det virkelig er sant

Og den eneste gleden jeg har i verden

er idag å være på min post på vakt

Hvis noen sier at slik vil det alltid være

er det ikke sikkert det er sant det som er sagt

Fjellene de bøyer seg over Vågen

tynget av skyene som sniker seg inn

Akkurat bøyer skuldrene mine seg av sorgen

og slitasjen av et hjerte og et hode i spinn

Jeg kan ikke nå deg

du vil ikke se meg

Hvor i all verden var det alt sammen gikk galt

Du kan ikke forstå meg

jeg vil ikke tro deg

Vær så snill og si meg hva; jeg gjør virkelig alt

[Gjest gjest1]

* tar det en annen gang *

Endret 21. september 2006 av Pokerfjes

[TheHairyToothfairy]

Jeg dro til byen på innfall en kveld

en varm høstkveld

Jeg traff en jente og vi begynte å se på hverandre

midt på en varm høstkveld

Og jeg spør deg, hva kunne jeg skjønne

for håret hennes var mørkt og øynene grønne

Jeg skjønte der og da at jeg kjente

jeg holdt på å falle stygt for en Arna-jente

Vi var nesten fremme og aldri der

en kald vinternatt

Men hun ba meg bli, jeg tryglet om lov

på en kald og ensom vinternatt

Og jeg spør deg, hvorfor kunne ikke jeg skjønne

at selv om håret hennes var mykt og øynene grønne

Jeg tok hennes hånd og trodde det var ekte det jeg kjente

jeg lovte alt og meg selv til en Arna-jente

Men så våknet jeg opp og var helt alene

en regntung sommerdag

med knust hjerte og forvirret blikk

på en forbannet tung sommerdag

Og jeg spør deg, hva ville du selv skjønt

når både håpet og blikket tindrer mot deg lysegrønt

Nå har jeg reist omkring, hjemme og i det ukjente

og jeg har aldri noensinne sett noe som min Arna-jente