Skriv et lite/langt DIKT :-)

[Suzy]

Så sår

og

så sint

Så slem

og

så hard

Hvorfor

tvinger du meg

til å

tvinge deg,

barn?

[Gjest Donna]

Så sår

og

så sint

Så slem

og

så hard

Hvorfor

tvinger du meg

til å

tvinge deg,

barn?

Så UTROLIG bra sagt !!!!

Hvorfor gjør de det???? Huff - det blir jo ikke hyggelig for noen parter - kunne de ikke bare samarbeide og gjøre det lett for seg og andre?? *sukke oppgitt etter slitsom og masete dag med "tunghørte" unger i barnehagen*

[Gjest Donna]

Et langt dikt fra meg .....tanker som surrer i hodet mitt satt ned på "papiret" ...

"Små føtter mot gulvet"

Små føtter mot gulvet

Stort ansvar

Når er man klar?

Glede og latter.

Men også frustrasjon og sinne.

Livet blir aldri som før.

Man mister goder

Noen er avhengig av en

Men vet ikke alltid å verdsette det

En klamp om foten

Gråt og nattevåke

Ikke lenger sove frempå om morgenen

Små barn våkner tidlig

Og vet ikke når det er helg

Kolikk og gråt

Krangel, trass,

To sterke sjeler mot hverandre

For jeg gir meg ikke så lett

Og det pleier heller ikke barn .

Klage og gråt

Bleier og klesvask

Skrubbsår på knær

Plaster og moderlig omsorg.

Sykdom og oppkast på gulv og klær

Vaskebøtte og brekkninger

Usj ......

Men også mykt barnekinn

Snørrete kyss

Lubbne deilige barnearmer

Som klemmer deilige klemmer!

Latter og lek

Tittitt og bø !

Prøvende skritt, lære å gå

Sikkert stolt mor da

Lære å snakke –

Mamma og pappa ....og babyspråk

Synge barnesanger

Mimre litt selv også – føre tradisjon videre.

Lese bøker på sengekanten

Fortelle eventyr

En liten som sover så søtt

Sutting på tutten

Barneøyner som kikker over kanten

På koppen når man hjelper de å drikke

Søle med mat

Kopper som velter

Tørke og tørke

Vil klare selv men ikke alltid det passer

Hyl og skrik

Men glad når de lærer ...

Ut og trille vogn- andre som vil hilse på

Være kry ....fine barneklær

Myke bamser, søte tepper og dyner

Så masse fint å velge i

Liten hund som er sjalu –

Det er heller ikke så lett for den

Hundehår på gulv

En liten som krabber

Barnefingre i hundeører

Liten hund som ikke får fred

Sjalusi og vansker

Når passer det?

Når vil man bli mor?

Planlegge eller la det skje når det skjer?

Men vil jeg da??? .........

Bli bundet på livet

For man slutter ikke å være foreldre

Det nytter ikke å angre –

de kan ikke puttes inn igjen

Man må vite hva man vil

Må man ikke?

[*Lillian*]

Til min blivende ex…

Selv om vi har stoppet

Og slutter vårt samliv

Betyr det ikke endt liv

Og at vi skal bryte alt

Vi kan fortsette kontakten

Og være gode venner

Vi får tid til å tenke mer

Og finne fram til oss selv

Vi blir selvstendige

Og får klare oss selv

Tenke gjennom livet

Og hva vi vil med det

Uansett hva som skjer

Og ikke skjer etter hvert

Så er jeg fortsatt glad i deg

Og det vil jeg fortsette å være

Selv om mange følelser er døde

Og vi har vokst fra hverandre

Jeg håper vi kan finne tilbake

Og prøve på nytt en dag

Inntil da vil jeg du skal vite

Og huske at de 5 beste årene i mitt liv

- de delte jeg med deg…

Lillian *litt nostalgisk i kveld*

[Suzy]

Så UTROLIG bra sagt !!!!

Hvorfor gjør de det???? Huff - det blir jo ikke hyggelig for noen parter - kunne de ikke bare samarbeide og gjøre det lett for seg og andre?? *sukke oppgitt etter slitsom og masete dag med "tunghørte" unger i barnehagen*

Har også hatt noen sånne dager i det siste.

Det er så leit å være verdens sinteste og verste mamma når man egentlig bare vil kose seg med dem....

Suz

[Suzy]

Du grep kulen

som var meg

så på landskapet

inni

og ristet

kraftig

så snøen hvirvlet

i svimle sirkler

før du

satte meg ned

Tror ikke du

så på

hvirvlene engang

Men ennå

finner jeg

snøflak

*hvisker*

Det snør i dag...

[Miranda]

Farvel

smerten vrir seg i brystet

farvel

fikk jeg aldri sakt

vinden tok deg med

du var et støvkorn på et nedfellet blad

det var et farefullt liv du levde

Hold deg fast!

ropte jeg

forsent

Høststormen hadde deg allerede i sitt grep

[Gjest Donna]

Veldig fine dikt Suzy og Miranda!!!

[Tilde]

Til ei god venninne....

Lille perfekte pike

du sier pappa var streng

tie stille,alltid tidlig i seng

gråt du, ble du låst inne

alltid lyve,gråt i sinne

(legg det på minnet)

Du sier mamma var feig og kald

mamma selv,redd du svikter ditt kall

for hvem er du i dag lille venn

du som føler deg så slem

som stengte av ditt innerste jeg

gjemte nøkkelen,glemte vei

hvorfor sprenger det sånn på nå

du lærte tross alt å gå

å tørke dine tårer,klistre på smil

aldri, alltid være i tvil

hvem er du i dag lille venn

hvor er nøkkelen hen?

[Gjest Donna]

Jeg ville så gjerne si deg

Men ordene kommer ikke

Ville så gjerne du skulle vite

Prøve å forstå meg

Men jeg greier ikke

Ordene sitter fast bak i halsen

Og tause øyner prøver å si

Det tungen min tier

Skulle ønske du kunne lese tanker

Så jeg slapp å lide sånn

Da ville du visst

Og jeg håper du ville forstått.

Jeg vil ikke skjule noe

Men jeg greier ikke å fortelle

Hadde du bare hjulpet meg på vei

Så hadde jeg åpnet kranen og latt deg få vite.

[Gjest Donna]

Jeg drømde i natt

Og våknet med savnet inni meg

For jeg skulle så inderlig

Ønske det ikke var en drøm.

Du og jeg

som endelig møttes

i hungrige kyss

og kåte blikk

Hendene våre flerret vekk klær

som var i veien

Du og jeg -

jeg på ditt fang

Flere kyss og bevegelser

fikk ting til å skje

og glemt var de rundt oss

Du måtte ha meg – og jeg deg

Følelsen av deg inni meg

vi i viltert ritt

Nakne under gatelyktene

for klærne var bare i veien.

Jeg med ryggen mot kald gatelykt

Bena slynget rundt deg

Varmen din inni meg

og din deilige hud presset mot min kropp

Vår kåtskap smittet over på andre på gaten

Og snart var vi ikke alene i elskoven

Og det sjenerte slett ikke oss

At de tok etter og kastet klærne

Men en drøm er en drøm

Pip fra vekkerklokken

ødela klimakset vi jobbet mot

Og tilbake lå jeg i sengen med lengsel i kroppen

en brutal fredagsmorgen.

[Gjest Donna]

Alt jeg vil vite

er at du elsker meg

helt og fullt som jeg er.

Og at du trenger meg

for å være lykkelig.

Og at når du er fra meg

så er det tomt inni deg

fordi jeg er ikke der

[Gjest Donna]

Det er så deilig å bare synke inntil deg

og bli favnet i din godhet

Å lukke øynene

og kjenne pusten bli rolig

Og så å la seg sveve avgårde

i en drøm hvor alt er bare godt.

Så godt å kjenne dine hjerteslag

og din pust i håret

Og armene dine som holder meg så trygt,

som ikke lar meg falle ned i dypet

Så deilig å kjenne godheten,

tryggheten og varmen fra deg

stråle inn gjennom huden min

og bre seg i lille meg

Så jeg kan puste rolig og slippe

skremmende tanker som spinner i hodet mitt,

og får meg til å se spøkelser på høylys dag.

Så jeg kan slippe å kjenne

redselen som gjør at jeg i panikk

skriker ut i mørket –

et taust rop om hjelp.

Slippe det.

En kort liten stund

med fred og ro og følelse av

velbehag.

Når du er sterk for meg

[Miranda]

Jeg ville så gjerne si deg

Men ordene kommer ikke

Ville så gjerne du skulle vite

Prøve å forstå meg

Men jeg greier ikke

Ordene sitter fast bak i halsen

Og tause øyner prøver å si

Det tungen min tier

Skulle ønske du kunne lese tanker

Så jeg slapp å lide sånn

Da ville du visst

Og jeg håper du ville forstått.

Jeg vil ikke skjule noe

Men jeg greier ikke å fortelle

Hadde du bare hjulpet meg på vei

Så hadde jeg åpnet kranen og latt deg få vite.

Men Virgo da, - er det min situasjon du beskriver her...? Sånn føler jeg meg nemlig VELDIG... :oops:

Ser du er i det lyriske hjørnet i dag, - litt sentimental kanskje? Forøvrig en fin måte å uttrykke seg på, - via dikt...

[Gjest Donna]

Jeg er vist i det lyriske hjørnet i dag ja *ler*......det er faktisk deilig å dikte noen ganger. Så godt å bare la ordene komme uten å tenke på at der skal bli skikkelige setninger ..................

[*Lillian*]

Jeg har vært på kurs i dag....Ble inspirert og skrev etterpå et dikt til et par av mine kolleger.....

Aksept

Jeg prøver, forsøker å være

Akkurat slik dere vil jeg skal

Men jeg er jo bare meg…

Kan ikke være perfekt

Kan ikke smile hele tiden

Kan ikke være en engel hver dag

Jeg har sterke sider og jeg har

Altfor mange svake

Men jeg prøver å jobbe med dem…

Hele tiden jobber jeg hardt

Prøver å bli bedre og bli klar på

Hvor jeg trenger å bli bedre

Jobber med meg selv

Det er vanskelig å være inngrodd

I det samme gamle mønsteret

Det dårlige synet på seg selv

Den vonde lille selvfølelsen som er

Men jeg prøver å bli bedre

Det tar på å være meg

Jeg har det vanskelig selv om jeg

Prøver å skjule for dere alle

Jeg sliter og er deprimert

Mens jeg later som jeg er sterk

Til slutt knuses skallet mitt

Jeg kommer frem som den jeg er

Dere må se den som er innerst inne

Den som skjuler seg der langt bak masken

Jeg kan ikke komme videre

For jeg føler ikke deres aksept

Jeg skal visst være blid og glad

Det er ikke meg forstår dere

Jeg kan smile og le utenpå

Men inni er jeg redd og trist

Hvis dere gir meg betingelsesløs aksept

Og sier at jeg er verdifull

Også når jeg gjør feil og ikke smiler

Da kan jeg få bedre selvfølelse

Og tørre å ha mer tro på meg selv

Kanskje svelge mer stolthet

Vise hvem jeg er

Og klare å gi dere hele meg

Hvis dere bare aksepterer det

Ta meg som jeg er

Med mine gode og onde sider

Først da vil jeg kunne bli et bedre menneske

Lillian

[Gjest Donna]

Det diktet likte jeg kjempegodt Lillian !! Det sier så mye- som mange glemmer å tenke på - men de det gjelder - de vet om det - og savner det - å bli aksepter SOM MAN ER - ikke måtte spille glad og fornøyd for å bli godtatt.....

[Gjest Donna]

Jeg er i det tankefulle hjørnet i kveld- og plutselig så fikk jeg for meg å skrive ned ting jeg ikke før har skrevet- for å bearbeide litt ................

Så lett for et barn å få vrange tanker

Så lett for en far å ødelegge så mye

Vrangforestillinger fester seg lett

Like så avsky ......

Og gir såre føleleser inni et barn

Gir en klump i magen som får gråten til å presse på

Og sinne og avsky til å bli større

Så lett å ødelegge noens barndom

Ved å vise ting som man ikke hadde behøvd å se

Som man ikke taklet å se

Sånn husker jeg deg pappa

Med bena på bordet

Og ølflasken

Alltid ølflaskene – og når den var tom hentet du ny ..

Ble du sinna nok løpte mamma og hentet.

En pappa som ble vemmelig av alkohol

Sure raper, rasende stemme, snøvling

Og så grovere og mer vulgær tale etter hvert

Sterkt for en sart sjel

En pappa som sa ekle ting

Snakket om ting som ikke barnet ville høre.

Som gjorde det flau og ille til mote.

Fordommer skapt av en far

Til alkohol, og til nakenhet,

Fordommer til motorsykkelkjørere

Feite, skjeggete gamle menn

Med tatoveringer og øl i handa.

Skinnjakker, hodeskaller,

en pappa som ville være sånn

Vemmelige menn med nakne damer

Vemmelige menn i stuen med flasker og grove vitser

Ting man ikke vil vite av.

Kveld etter kveld

Blader , filmer

Ikke få se barne-tv

Sitte på stuen flau og sinna

En pappa som kikker på damer som byr seg frem

på setet av en Harley.

Kyssende klinende bikere som skåler i øl og snakker dritt.

Mamma som ammer i en stol vedsiden av

Et barns forsøk på å få vekk de ekle bildene

Men ikke greier det

Bilder som skal henge i til barnet en dag er voksen

Og oppdager at tanken er forskrudde og må

Endres på

Men da er det tungt for det er så sårt

Og så ekkelt

Så mye som henger sammen

Og som dannet formen som støpte barnet ...formet det til voksen ..

Ting jeg ikke ville se

Ekkelt å sitte med full pappa og se

Se og høre

Senere høre lyder gjennom gulvet

Ekle lyder, stønn og klask

Ligge i sengen og grine puten våt

En spire sådd – et hat – en avsky

En far har skapt fordommer

Skapt følelser som aldri slipper taket

Følelser man som voksen sliter med

Man prøver å glemme

Men det nytter ikke.

Mange tabu, mange prinsipper

Som gjør en utilpass i mange sammenhenger

Minner om en pappa som er såre og vonde

Mye å arbeide med

Dette diktet er en begynnelse......

[*Lillian*]

For min venn…

Så vondt å høre om dine forferdelige erfaringer,

Men jeg er glad for at du vil dele med meg.

Jeg har ikke alltid ord for dine opplevelser,

Men jeg vil lytte selv om mine råd er dårlige.

Jeg vil gi deg min betingelsesløse kjærlighet,

Vise deg at jeg bryr meg like mye om deg uansett.

Jeg vil være den du kan lene deg på når du trenger det,

Vise deg hvor mye du virkelig er verdt og betyr.

Jeg skal ikke synes synd på deg,

For ingen liker å bli sett ned på slik.

Men jeg kan føle med deg og være der du er,

Møte deg i dine følelser og tanker.

Jeg kan la deg få åpne dine sluser,

dele både det gode og vonde med meg.

Jeg kan glede meg med deg,

Og gråte sammen med deg når du trenger det.

Jeg vil være der hvor du er,

Møte deg i ditt liv og din verden.

Gi deg fullstendig aksept for den du er,

Selv når du kanskje ikke alltid fortjener det.

Jeg kan prøve så godt jeg kan,

Men jeg kan ikke love at jeg alltid har energi.

Jeg kan lytte og forstå og dele med deg,

Men ikke forvent at jeg alltid har råd på lager.

Uansett om jeg klarer å være der for deg,

Om du føler jeg stiller opp eller ei.

En ting skal du vite gjennom hele tiden,

Jeg vil uansett bry meg og være glad i deg.

Lillian

[Gjest Donna]

Den som du skrev det til - setter nok ufattelig stor pris på det og er sikkert kjemperørt for å ha deg til slik støtte! :D