Skriv et lite/langt DIKT :-)

[Suzy]

Suzy, liker det du skriver!

Tusen takk Embla!

[Suzy]

Seigheten mellom

lårene

etter

at varmen

har gitt seg

og

svetten

i gropen nederst

på

ryggen

der

fingrene dine

begynte ferden

mot et skrik

og

din åpne munn

er

elskov for meg

[Gjest lurven]

elskovsdikt:

to tunger møtes

to kropper sammen skjøtes

vill av lyst

legger jeg to store hender på dine bryst

du skriker ut:dette er toppen

da jeg småbiter i knoppen

når du sprer dine lår

vet jeg hva jeg får

først slikke litt

på en liten klitt

så finner jeg veien inn i din hule

og vi gjør noe som kalles pule

[Suzy]

Herlig lurven!!!!

[*Lillian*]

[Gjest Donna]

Wow her tar det av gitt ! *ler*

[Tilde]

your arms around me

tight as can be

moving as one

in the music

in the moment

lingering

floating away

like my memory

of never really belonging

never really being

an us

but I'd still like to stay here

in your arms

in my mind

secretly loving

the fading image

of you

[Tilde]

Mule mot mule

som to hestar ute i regnet

smeltande stille

mellom tunge fjell

tek vi imot

strie strømmer

og eg drukner ikkje

mot din våte flanke

om himmelen skulle dette ned

[Gjest Donna]

Sol på klar himmel

Måker som skriker

Lyden av årer

som bryter vannflaten

Stille sjø

Båten som sakte duver

fremmover

Solen speiler seg i sjøen

Varme stråler mot barnekinn

Rød reddningsvest med blått belte

som en mor kjærlig har tatt på

til tråss for spe protester

Napp i et snøre

En pappa som hjelper

Snart sprellende fisk i baljen

Makrel, torsk, sei

Båter som tøffer forbi

En hånd leker i vannflaten

Små bølger skvulper opp

Smaker salt

Barneminner

Sommere med idyll

Før triste tanker, knuste ilusjoner

og varige sår som bare sakte leges av tiden

skulle bli et glad dikt dette - men neida .....innhentet av fortiden ......

[*Lillian*]

slettet ved nærmere ettertanke......det ble for personlig.....tilogmed for meg

Lillian

[Gjest Donna]

Noen følelser er så sterke

at de snur livet opp ned.

Kan få en til å gråte-

kan få en til å le.

Kan fylle hjertet

med en kjærlighet så stor.

For en men elsker-

mer enn alt på denne jord.

Men følelsene kan få

ens hjerte til å blø.

Verden til å gå i stå

og man ønsker man var død.

For følelsene kommer

men må gå begge veier

Og en annens hjerte

men ikke alltid eier

Å gi avskjed på grått papir

er vondt for begge to

For den som avskjed gir

og den som hadde tro

Men man kan ikke late som

at man har følelser for noen

Og bare la dagene gå sånn

- la de leve i den troen

Følelser så sterke

kan snu to liv opp-ned.

Og man får tidsnok merke

om det er rett tid og sted.

Det er vondt å elske en

som ikke elsker en tilbake

Og det er vondt å se tårene

til den man måtte vrake.

Jeg ble bare litt inspirert i kveld. Kjærlighet og forelskelse er jammen ikke lett nei ....huff .............. :-?

[Gjest Donna]

Man vil så gjerne

Bli elsket igjen

Bli elsket igjen som

mer enn en venn

Å være den ene

Den eneste ene

Og få all hans nærhet

og kjærlighet

Så vondt å ikke

Være den eneste ene

Når man føler så sterkt

For han alene.

[Gjest Donna]

Denne gangen gjelder det meg

Øyeblikk

Øyeblikk jeg husker

Smilet ditt i døren

Da du endelig kom

Stod der litt usikker her hos meg.

Følelsen av varmen fra deg

da vi stod tett

inntil hverandre

på gulvet og bare nøt.

Armene dine som favnet meg

og holdt meg

og ikke ville slippe

men måtte kjenne min hud mot din

Vikende blikk, tyngende stillhet

Også noe jeg husker

Og som er trist å tenke på

Men en del av livet

Ditt herlige sjarmende smil

kan jeg vanskelig glemme

Smil oftere kjære

Det gjør meg så varm

Øyeblikket da du kom inn og trodde jeg gråt

Da ble jeg både rørt og flau

Glad –for du brydde deg om meg og kom inn

Og flau- for tenk om jeg hadde gjort nettopp det.

Hendene dine på skuldrene mine

ditt hode ved mitt øre

Mens du lurte deg til å lese

hva jeg skrev på dataen ...

Så masse små ting å minnes

Gode ting, tristere ting

Savner våre små stunder vennen

Må ikke mimre mer for da griner jeg ......

[*Lillian*]

Kjærlighetens mysterier

Så rart å tenke på

At vi begge ble betatt

Kunne ikke få nok

En magi som trengte seg frem

Mellom oss

All spenningen som var

Kunne ta og føle på

Se gnistene som brant

Så godt å tenke på

At vi begge likte hverandre

Ville bli bedre kjent

Se hva som kunne skje

Mellom oss

Om vi kunne prøve

Om vi kunne gi og ta

Og dele mellom oss

Så vondt å tenke på

At du ga opp så tidlig

Ikke turte prøve engang

Ikke finne ut hva som kunne bli

Mellom oss

Om jeg klarte å gi deg

Alt du ville ha

Enda jeg vet at jeg kan

Lillian

[Gjest Anonymous]

Unnskyld

jeg kan ikke for at jeg gråter

at jeg skriker i sinnet

på ulike måter

jeg kan ikke for at jeg kutter

store ensomme elver

som aldri slutter

jeg kan ikke for at jeg skjelver

og elven blir rød

mens jeg overlever

jeg kan ikke for alt jeg vet

om hvordan det er

å bli overvåket

jeg kan ikke for at jeg smyger

meg rundt alle følelser

mens jeg lyver

jeg kan ikke for at jeg nøler

på det å holde ut

men jeg prøver

det jeg gjør

er ikke vondt ment

- jeg er en psykiatrisk pasient

[Gjest Donna]

Jeg tapte.......

Jeg må ikke

Skulle ikke

Burde ikke !!!

Men jeg greier ikke

Fornuft og selvdidiplin

viker for hunger- for behov

Jeg skulle ikke

Burde ikke

Ville jo egentlig ikke

Men behovet er sterkt

Magen styrer

den VIL ha - MÅ ha

Jeg vet jo at

jeg bør ikke !!

At jeg er svak som gir etter

Men jeg orker ikke kjempe

Greier ikke å la være

Må bare stille suget

Jeg vil jo ikke mislykkes

Jeg burde greie

å bestemme over meg selv

Men jeg greier det ikke

Må bare fylle på

når behovet er der og kroppen skriker

Jeg visste jeg ville ikke

At jeg ikke burde

Men jeg greide ikke å si nei .....

Nå

er jeg atter igjen

på gal vei ......

så mye for min selvdisiplin .....

[Miss Marple]

Til min elskede

Dine øyne er

som havet

der

kloakken

renner

ut...

[Suzy]

Du kom

uten ord

på mitt forlangende

og tok

uten ord

slik jeg ba om

Sommerkvelden

var kaldere

enn oss

Etterpå

var jeg blå

i nakken

og

seieren

smakte som

kull

For du adlød

meg aldri

igjen

[*Lillian*]

Ikke nå

Jeg er lei for det,

For du hadde virkelig vært verdt det

Jeg er lei for det,

For du er jo bare så god

Jeg er lei for det,

For det kunne nok blitt riktig fint

Men for å kunne prøve,

Må jeg ha god tid tid

For å kunne prøve,

Må jeg kommer videre med meg selv

For å kunne prøve,

Må jeg ha riktige følelser

For tiden har jeg det for tungt,

Jeg må komme over savn av andre

For tiden har jeg det for tungt,

Jeg må starte en ny epoke

For tiden har jeg det for tungt,

Til å klare å være mer enn venn

Jeg skulle ønske jeg følte mer,

Det kunne blitt riktig vakkert

Jeg skulle ønske jeg følte mer,

Det kunne føltes bare godt

Jeg skulle ønske jeg følte mer,

Det kunne gjort alt så enkelt

Men jeg gjør ikke det,

Ikke slik det er i dag

Jeg gjør ikke det,

Ikke slik livet mitt er nå

Jeg gjør ikke det,

Men kanskje den dagen kommer…

Lillian

[Gjest Anonymous]

DET SKJER ALDRI…

Så langt unna

- men likevel så nære

Så full av savn

- men likevel ingen å savne

Så trist å tenke på

- men likevel gode minner

Så mye smerte i mitt hjerte

- men likevel full av kjærlighet

Fysisk er det mange mil

- men inni meg er du ved hjertet

Jeg savner deg så inderlig mye

- men du har aldri vært min

Det er trist å tenke på deg

- men godt å vite at du var betatt

Hjertet mitt har et stort svart hull

- men du kan fylle tomrommet der

Om du bare visste mine drømmer

- men det tør jeg ikke si

Hvis du visste hva jeg har å gi

- men det tør du ikke prøve

Hadde du kjent mine følelser for deg

- men det kan du ikke føle

Om du bare visste hva jeg kunne ofre

- men det kan du aldri finne ut

For du vil ikke gjøre en feil

- men hvordan vet du at jeg er feil?

Du sier du har gjort erfaringen før

- men er jeg den samme som andre?

Du forklarer hvorfor det ikke kan bli oss to

- men hvordan vet du det allerede?

Du prøver å få meg til å skjønne

- men hva taper vi på å prøve?