Skriv et lite/langt DIKT :-)

[*Lillian*]

Til Virgo!

Takk for at du finnes

At du er her for meg

Når jeg trenger det

Takk for at du bryr deg

At du orker å lytte

Når jeg må få ut litt

Takk for at du liker meg

At du tar meg som jeg er

Når jeg viser mitt sanne ansikt

Takk for at du godtar

At du ser det gode i meg

Når jeg egentlig ikke er god

Takk for at du er du

At du er her for meg

Når jeg fortjener det minst

Lillian, 141003

[Suzy]

Tanken

lar en finger

gli over

øyenbrynet

og

en hånd hvile

mot kinnet ditt

et øyeblikk

Og alle de små

klokkene i hjertet mitt

ringer igjen

mens tanken

når deg...

[*Lillian*]

Diagnose: Depresjon

Nederlag

Det største noensinne

Jeg som takler alt

Og kan bære alt på mine skuldre

Her sitter jeg

Men blå resept

På lykkepiller

Det som byr meg imot..

Nederlag

Det verste jeg har fått

Jeg som klarer alt

Som står oppreist på egenhånd

Her sitter jeg

Og legen har slått fast

At jeg er depressiv

Lillian, 151003

[Suzy]

Svart

er tyngre

Som fløyel

over ansiktet

kveler

dagen

deg langsomt

I natt

kan du

gråte

uforstyrret

[*Lillian*]

Utrolig fint dikt, Suzy!!!

STRIDENDE FØLELSER

Jeg har sviktet meg selv

Trådd på det jeg prøvde å tro

Visket vekk troen på meg selv

Jeg er ikke sterk

Jeg er ikke sikker

Jeg er liten, redd og svak

Har lurt meg selv og andre

Trodd jeg skulle makte alt

At jeg kunne gå veien alene

Jeg klarer ikke gå nå

Jeg klarer ikke stå oppreist

Jeg prøver å reise meg opp

Beina kjennes så tunge

Klarer ikke holde balansen

Synker igjen ned på kne

Jeg trenger ingen andre

Jeg trenger da ingen hjelp

Jeg bare klarer ikke selv…

Lillian, 151003

[Suzy]

Takk Lillian :oops:

Det kom fra diktet ditt, rett over

Suz

[Suzy]

Det er ikke

svak,

ikke

sorg,

ikke

redd,

ikke noen av de

store ordene

som må ha

piller

Bare midlertidig

svikt

i snora

som holdt

sekken

i buken

sammen om

glørne

så de ikke

skulle brenne

hull

i meg

[*Lillian*]

MAMMA

Jeg har sviktet deg, mamma

Jeg er ikke så sterk lenger

Jeg har vært der for deg

Holdt familien sammen

Løftet deg når bena sviktet

Prøvd å gi deg styrke til hverdagen

Fortalt hvor mye du betyr

Hindret deg fra å dø

Stoppet dine små forsøk

Vært din støttende klippe

Jeg kan ikke mer, mamma

Jeg klarer ikke være der

Kan ikke gi deg håp og mot

Jeg har ikke mer å gi

Mine ben har blitt for svake

Lillian

[Maskemannen]

Du

fyller

Meg

som et kyss

varmer meg

som et blikk

gjør meg så godt

som en skikkelig klem

Det

er det bare

Du

som kan

[Maskemannen]

hlacreet dolore magna aliguam

erat

volutpat illum dolore eu

feugiat

Ut wisis enim ad minim veniam,

quis nostrud

exerci tution ullamcorper suscipit lobortis

nisl ut aliquip

ex ea commodo blandit

praesent consequat.

Vel illum dolore eu feugiat nulla

facilisis at

vero

[Gjest Anonymous]

hun kom

han gikk

før

frokost

[Suzy]

Ingenting

annet

er så

flatterende

som

ansiktet

ditt

når du ser

på meg

Å elske

sier du aldri

men du

behøver ikke

heller

[*Lillian*]

Fint dikt, Lasse - lest det før da

Lillian

[Suzy]

Mens

frysedisken brummer

under vekten

av varer

og

naboen smiler

over knekkebrødet

kjenner jeg

teppet

av tanker

legge seg om halsen

og

svetten

fra de lengste nettene

nå hælene

Jeg holder fast

i handlekurven...

også klapper

magen sammen

[Kid-a]

Wow, du skriver bra suzy!

[Tilde]

Kvernede peanøtters blues

Noe må skje

snart

Men hva gjør en

når det bare blir liggende

dette

usle

dette

ynkelige

som spiser deg

ustanselig

salt, salt

og du blir rimelig kvalm

senere nummen

tunga henger ut

alt smaker og lukter det samme

alt dreier seg om

dette

alt

skålen er uansett tom

[Suzy]

Så strakk jeg

meg

høyere enn jeg

kunne nå

fordi

alt

føltes for enkelt

til å gjelde

som

kunnskap,

innsats,

dyktighet,

effektivitet

Det hjelper ikke

å løpe fra alle

når jeg likevel

ikke

når igjen

anerkjennelsen

[Suzy]

Hjertet ditt

var alt knust

når jeg

sa "hei,

lenge siden

sist"

og

bøyde meg

inn over det

for å spise

Den røde massen

der inne

glimtet

fuktig som vannmelon

mellom hjertekammerets

brukne biter

og smakte

savn

Litt

må man kunne

unnvære,

tenkte jeg

og ga deg skjeen

tilbake

[Maskemannen]

Fint dikt, Lasse - lest det før da

Lillian

>Måtte bare muntre opp den triste stemningen litt...

[*Lillian*]

Muntre opp litt jeg også, kanskje?!

FIGHTER

Jeg skal kjempe

Og reise meg

Jeg gir ikke opp

Så lett som du tror

Jeg skal stå oppreist

Med ryggen rak

Jeg lar ikke smerten

Få ødelegge meg

Jeg skal kjempe

Med nebb og klør

Jeg skal klare det

Komme meg gjennom

En dag vil solen skinne

Og jeg vil skinne med

Jeg skal stråle ut en glede

En dag vil livet le

Lillian