Utbrent

[Gjest TS]

Hei!

Jeg er i begynnelsen av 30 årene. Jeg er vikar på andre året i ledende stilling som jeg ikke fikk noen opplæring i og heller ikke er 100% kvalifisert til. Jeg har aldri vært leder før og vet ikke hvordan en leder skal være. Jeg jobber med mennesker. Jeg har nå gått på tomgang ca siden november 06. Det har vært mange sykemeldinger blandt de andre ansatte siste halvåret, og jeg har selv ikke hatt samvittighet til å sykemelde meg før det har vært skikkelig ille. Sykemeldingene har gjort det til at planlagte oppgaver ikke har vært mulig å gjennomføre, og dette gjør kundene og de andre ansatte misfornøyde. Jeg har også hatt problemer med å la bekymringer ligge igjen på jobb. I og med at jeg har litt flexitid som gjør at jeg jobber hjemme går ofte kveldene i tenking og problemløsning.

Først de fysiologiske plagene: Jeg, som nesten aldri er syk (var kun syk noen få dager første halvannet ansettelsesår) var syk 1 uke før jul og hele julen i fjor med forkjølelse. Har siden midten av februar gått rundt med konstant tett nese. Har hatt vondt i hodet annenhver dag. Hekseskudd og vondt i ryggen. Sover veldig urolig og våkner enkelte netter og bader i svette. Tilsutt gikk jeg til legen og har fått henvisning til intensivbehandling hos fysioterapeut. Tok alle mulige slags blodprøver men alle var fine. Jeg er utrolig sliten i kroppen og trøtt. Nå i påsken var jeg i seng senest kl 23 for jeg rett og slett ikke klarte å holde meg våken lenger.

Så de psykologiske og sosiale plagene: Jeg klarer ikke å konsentrere meg eller engasjere meg i jobben eller hjemme, og klarer bare ikke følge opp. Hjemme orker ikke å gjøre noe, kun det aller viktigste. Jeg er sur og irritert og det går ut over de nærmeste. Jeg som egentlig er supersosial orker ikke engasjere meg i venner, og holder meg hjemme for meg selv og vil helst bare være i fred.

Jeg gruer meg sinnsykt til å begynne på jobb igjen i morgen at jeg har lyst å gråte... har rett og slett ikke lyst å dra på jobb lenger... Jeg som synes dette var knallgøy, og gledet meg til hver nye arbeidsdag... Nå føler jeg at alt bare raser sammen og at jeg står midt i mellom og får pes fra alle kanter. Jeg har snakket en del med kjæresten min om dette og han mener jeg på god vei til å bli utbrent og mener jeg bør sykemelde meg før jeg går på en skikkelig smell. Han ble virkelig bekymret for meg etter påskeferien vår, der jeg var trøtt og sliten kl 21 på kvelden, etter å ikke ha gjort noe som helst.. Tilogmed sjefen min har spurt om jeg har det bra og sagt at det virker som om jeg har gått i min egen verden i det siste. Og har spurt om jeg er utbrent. Jeg svarte at jeg er sliten og har vært sliten helt siden i høst.

Er så usikker på hva jeg skal gjøre og føler det er feigt å bare gå og sykemelde meg og får dårlig samvittighet overfor alle, både sjefen, kollegaer og kundene, men samtidig er jeg helt gåen og deprimert... Sitter her med klumpen i halsen.... HJELP!!

[Wildy]

Sykemelding! Kjappere enn svint!

Det du beskriver var som å lese min egen historie noen år tilbake i tid. Og jeg presset på, ikke søren om jeg skulle gå "ned" med en sykemelding! Enden på visa var ikke bare at jeg ble skikkelig syk, men det tok også evigheter å komme på bena igjen.

Ta signalene på alvor, involver sjefen din, kanskje kan det være nok med en liten pause før du starter opp på ny frisk? Kanskje er det nok med små omlegginger på jobb så presset minker litt på deg?

Selv endte jeg med å bytte jobb. Jeg fikset ikke tanken på å gå tilbake i den samme stillingen, ble kvalm bare av å gå inn døra på jobben på slutten Og slik skal det ikke være!

[Antoinette]

Du får gjøre som jeg gjorde for noen år tilbake, jobbe videre, ignorere kroppens signaler og drikke 3 martinier hver kveld for å døyve smertene. Så kom dagen da jeg svimte av på jobb og kastet opp blod.

Det endte med 6 mnd. sykemelding og jeg måtte rett og slett lære meg å slappe av. Den som hadde våget å kalle meg feig hadde jeg kvalt med mine egne hender.

Endret 9. april 2007 av Antoinette

[Gjest TS.]

huff.. Har ikke lyst å ende opp langtidssykemeldt, med angst, depresjon og gå på lykkepillen!

Det er godt å høre at dere ikke oppfatter meg som feig, selv om jeg føler det selv...

Problemet mitt er den dårlige samvittigheten min. Ved å sykemelde meg føler jeg at jeg lar både sjefen, kollegaene mine og kundene i stikken.. Dessuten passer det dårlig å sykemelde meg nå. Det er ingen som kan overta på jobben, og vikarer er det nesten ingen av... Jeg kan hvertfall ikke være borte denne uken da vi får nye kunder og jeg MÅ være tilstede...men om jeg skal tenke sånn så passer det jo aldri.. Jeg er også redd for hva legen kommer til å si. Hun må tro jeg er hypokonder allerede sånn som jeg har sprunget til henne i det siste.. har hatt tre legetimer på 14 dager... ARRGGG!!!

Jeg vet jeg MÅ gjøre noe med dette, men jeg MÅ vente til neste uke...

[Cata]

Problemet mitt er den dårlige samvittigheten min. Ved å sykemelde meg føler jeg at jeg lar både sjefen, kollegaene mine og kundene i stikken.. Dessuten passer det dårlig å sykemelde meg nå. Det er ingen som kan overta på jobben, og vikarer er det nesten ingen av... J

←

Nemlig! Det passer aldri...

Det er ikke du som sykmelder deg, det er legen. Bestill legetime i morgen den dag (så kanskje du får den mandag i neste uke ) og hvis/når legen sykmelder deg så har du ryggen fri. Hvis du har vært 3 ganger hos legen i løpet av kort tid og hun faktisk har sett at det er noe som feiler deg, så er det liten sjanse for at hun tror du er hypokonder.

Ingen av oss er uunnværlige på arbeidsplassen, -derimot er vi ganske uunnværlige i vårt eget liv.

[Gjest TS]

Nemlig! Det passer aldri...

Det er ikke du som sykmelder deg, det er legen. Bestill legetime i morgen den dag (så kanskje du får den mandag i neste uke ) og hvis/når legen sykmelder deg så har du ryggen fri.  Hvis du har vært 3 ganger hos legen i løpet av kort tid og hun faktisk har sett at det er noe som feiler deg, så er det liten sjanse for at hun tror du er hypokonder.

Ingen av oss er uunnværlige på arbeidsplassen, -derimot er vi ganske uunnværlige i vårt eget liv.

←

Ja, det er legen som sykemelder, og heldigvis for det!! Hadde jeg måtte gjort det selv hadde det aldri blitt noe av.. Skal ringe i morgen... Må uansett få svar på noen prøver jeg tok før påske...

Ingen av oss er uunnværlige på arbeidsplassen, -derimot er vi ganske uunnværlige i vårt eget liv.

-Du har så rett!!

[Gjest -TS-]

Ville bare komme med en oppdatering...

Var hos legen min og fortalte akkurat hvordan jeg hadde det og sa at jeg har skjønt at jeg må ha hjelp.Jeg nevnte ingenting om sykemelding, for det er det uansett legen som avgjør. Hun sykemeldte meg for 4 uker med beskjed om at jeg skulle kome meg ut, trene og gjøre morsomme ting. Jeg fikk ikke lov å tenke på jobb.. Jeg ringte til sjefen min og fortalte dette.. I dag ringte hun meg... Jeg tok ikke tlf.. Samvittigheten gnager...

Nå trenger jeg forslag og råd til hva jeg kan gjøre.. Bor i en middels stor by med mange tilbud, men regner med at fantasiløsheten tar overhånd etter en stund.

Bør jeg sette opp en ukesplan med diverse aktiviteter sånn litt for å ikke synke ned i sofaen?

Takk

[Gjest Reven]

Ikke planlegg for mye, da risikerer du å stresse deg sjøl.

Ha heller som mål at du skal være ute så og så lenge pr dag, ta en kafétur, gå på kino, møte venner eller lignende. Det kan godt hende at det er i sofaen du hører hjemme noen dager, men ikke hele tida.

Når du tviler på om de klarer seg på jobben, skal du fylle en bolle med vann, stikke hånda nedi, og studere hullet som blir igjen når du tar hånda opp igjen.

Ad sjefen som ringte:

Sjefen din har ansvar for å følge deg opp, og for å gjøre det h*n kan for å få deg i gang igjen så snart du er i stand til det. Derfor bør du svare når h*n ringer (hvis du er i form til det), men avslutte med det samme dersom h*n snakker om noe annet enn ditt ve og vel.

[Cata]

Bør jeg sette opp en ukesplan med diverse aktiviteter sånn litt for å ikke synke ned i sofaen?

←

Nei, jeg tror ikke det. Det kan fort bli stress med sånne planer også. Men du kan jo ha noen små mål for deg selv - f.eks. gå en tur når du føler for det. Ta en tur i svømmehallen hvis du får lyst osv. Men tror det er litt skummelt med ukeplaner hvis man er av det pliktoppfyllende slaget, for da blir det et mål i seg selv å følge planen.

[liv]

Sett deg som mål å prøve å gjøre en positiv ting i løpet av dagen. Noe du likte å gjøre før du begynte i jobben. Enten om det er å gå en tur, gå på kino, gå ut å spise med venner, besøke noen eller bare være inne og male, men gjør noe du liker!