Tenåringer vasser i luksus

[Gjest Cleopatra]

Og jeg tror det er noe folk med mindre penger trøster seg med.

←

Jeg har mer enn god nok økonomi til å kunne kjøpe dyre merkeklær, men ser ikke poenget i å bruke så mye på hverdagsklær hverken til meg selv eller barna mine.

Hvorfor i all verden skal man bruke flere tusen kroner på ei bukse som ungen vokser ut av etter ett år?

[Antoinette]

Produksjonskostnadene for en jeans uansett merke er 60 NOK.

Mitt poeng er bare at folk er så hissige over at noen barn får mer enn andre. Så hissige er de at de begynner å hinte om at barna sikkert lider av omsorgssvikt og at foreldrene kompenserer ved å gi de dyre merkeklær eller andre ting.

Jeg skulle ønske at folk uansett formue kunne slippe ned skuldrene litt når det gjelder hva barn får og hva de ikke får.

[Cata]

Det er lett å være i mot bukser til 5000 kroner når man ikke kan kjøpe slike selv. Jeg er sikker på at man får en annen tankegang når man har gode jobber med gode inntekter, uten at man driver med designhysteri eller overdreven pengeforbruk av den grunn.

←

Der tar du feil. Mange av oss gjør ikke det. Jeg har selv en bra inntekt og ville ikke gå konkurs om jeg kjøpte en bukse til flere tusen, -det samme gjelder flere av mine venner. Men gjør vi det? Nei. Årsaken er rett og slett den som ble nevnt i et innlegg over her: Vi ser ikke at bruksverdien av jeans forsvarer utlegg på mange tusen. En bukse blir slitt ved bruk uansett hvor mange kroner den har kostet.

Kanskje, men sannheten er jo at mange av disse ungdommene får leilighet av foreldrene, ja til og med penger inn på konto hver måned, så jeg tviler på at de noen gang må leve på nudler sånn som mange av de jevnaldrende -studenter- må. Men, kjære vene- da er de jo heldige som slipper.

←

Er de heldige, eller er de tilsynelatende heldige? Ingen har garanti for at en god inntekt vil vare livet ut. Uventede ting skjer. Jeg for min del tror det er en god ballast i livet å ha vært nødt til å lære seg litt om pengenes verdi og jeg tror det er sunt å måtte jobbe litt selv for det man ønsker seg. Og -med hånden på hjertet- hvor mange foreldre har egentlig råd til å spandere leilighet på avkommet? Det stiller tross alt et hakk lenger opp på økonomistigen enn det dyre klær gjør.

[Maya]

Alle bør bli mer bevisste på eget forbruk. Stoppe opp og spørre oss selv om vi egentlig blir mer lykkelige av å ha en Prada håndveske eller et par Dolce & Gabbana bukser. Det handler om holdninger. Jo tidligere man får gode holdninger til eget forbruk, desto tidligere skjønner man at penger ikke bør sløses bort og at man bør sette pris på ting (ikke bare de materielle). Dersom man blir vant til å gå med dyre designerklær som trettenåring blir det vanskelig å la vær å fortsette med dette. Mye vil ha mer osv.

Selv om de fleste nordmenn er privilegerte og har god økonomi, bør vi ikke være ukritiske med hensyn til eget forbruk.

[dront]

Jeg synes også at barn/ungdom bør lære seg et fornuftig pengebruk. Men hva er fornuftig pengebruk? Hvis man tjener en million i året er ikke en bukse til 3000 særlig mye. Lever man derimot på minimal lønn kan en bukse til 10% av prisen være temmelig ufornuftig. Det handler jo litt om å leve etter evne. Skal folk som har mye penger begrense forbruket sitt slik at de som har lite penger ikke skal bli misunnelige?

←

Det er vel andre som har skrevet omtrent det samme, men jeg synes egentlig det er forskjell på å kjøpe en bukse til 5000 kr til seg SELV for penger man trolig har tjent selv, og det å mer eller mindre ukritisk bruke tilsvarende summer på klær til barn, i hvert fall om det blir sånn at barnet ikke "kan" bruke rimeligere alternativer eller bruke et plagg mer enn to ganger. For all del, jeg vet at det å være bortskjemt eller ubevisst på forbruk ikke har direkte med inntekt å gjøre, så det er vel så interessant hvor mye av inntekten til "normale" foreldre som går til forbruksvarer til dem selv og barna, men overfloden blir enda mer tydelig når det er snakk om å kle opp barna i designerklær, fordi det er et nokså nytt fenomen i Norge.

Akkurat når det gjelder klær tror jeg man forbruker like mye ressurser om man kjøper en Prada-bukse til 5000 som når man kjøper en på H&M til 300, det er vel viktigere hva slags tankegang man lærer seg rundt forbruk generelt - og ting tyder vel på at mange, ikke bare "rike", har et stykke igjen til bevisst forbruk.

Endret 9. april 2007 av dront

[Ek_Erilar]

Produksjonskostnadene for en jeans uansett merke er 60 NOK.

←

Det høres ut som tull.

For en bukse som skal selges i en billigbutikk for et par hundre kroner er det altfor høyt; for jeans som er laget av håndfarget japansk denim og håndslitt, håndmalt, håndlappet og håndbrodert av italienske arbeidere er det altfor lavt.

Men jeg kan godt være med på at en billigbukse og f.eks. et par enkle Levis eller Diesel til fire ganger prisen, har kostet omtrent det samme å produsere.

[talin]

Akkurat når det gjelder klær tror jeg man forbruker like mye ressurser om man kjøper en Prada-bukse til 5000 som når man kjøper en på H&M til 300, det er vel viktigere hva slags tankegang man lærer seg rundt forbruk generelt - og ting tyder vel på at mange, ikke bare "rike", har et stykke igjen til bevisst forbruk.

Du vill ha forbrukt like mye ressurser, den eneste forskjellen er at det dyreste plagget gir en ren profitt til produsenten.

Endret 11. april 2007 av talin

[Gjest =tentacle=]

Jeg synes det er tragisk når foreldre utstyrer sine barn veldig dyrt for å skape et hierarki mellom sine og andres barn med sine på toppen. Det er faktisk det som skjer.

Som barn og tenåring er det uansett foreldrenes penger og suksess som flashes, ikke forskjeller på hva den som viser seg med vesken har oppnådd med eget arbeid.

At folk vil gi sine barn kvalitet og kvantitet er greit, men å dynge egne barn ned med regelrette statussymboler synes jeg er kvalmt, og jeg tror det skaper et samfunn med større forskjeller på folk enn om vi lot unger og tenåringer stå mer på likefot med hverandre til de ble voksne.

[Gjest Eir]

Jeg ville ikke latt mine barn få så dyre plagg, selv om jeg hadde hatt råd til det. Å kjøpe dyre ting er i mine øyne kun ok, så lenge det gjenspeiles i kvalitet på produktet. Og å kjøpe så høy kvalitet til ett barn som vokser ut av tøyet uansett etter få år, eller en tenåring som bytter smak enda fortere er meningsløst. Og hvordan andre prisoriterer i forhold til detet får være deres sak.

[Tabris]

Jeg synes det er forkastelig. Ikke bare fordi tenåringene i seg selv blir bortskjemte, men hovedsakelig fordi vi lever i en overflod av luksus som den fattige delen - og planeten - må lide for. Vi har kommet til en tid hvor vi må snu den trenden for å kunne ha en mulig fremtid for oss alle, og da hjelper det ikke å lære opp neste generasjon til et enda høyere forbruk enn hva vi hadde når vi vokste opp.

I tillegg synes jeg det er altfor stort fokus på materialistiske verdier i det vestlige konsumsamfunnet. Reklame, media og konsumering er det som styrer hverdagen, og gjør den forbruksorientert og overfladisk.

[Gjest kkleppej]

I følge nettavisen E24 vasser stadig flere tenåringer i luksus: http://e24.no/eksklusiv/livsstil/article1717762.ece#VG

De kjøper mer og mer dyre merkeklær. Hvem betaler for disse klærne? Mest sannsynlig er det foreldrene. De færreste tenåringer tjener så mye penger at de kan kjøpe seg bukser til flere tusen kroner og jakker til 6-7 tusen. Jeg synes dette motehysteriet skaper et overfladisk forbrukersamfunn der merker og status er det som gjelder. Det blir et skille mellom de som har og de som ikke har råd til merkeklær.

Folk bør jo kanskje få bruke penger på det de vil, men jeg synes det er tragisk at ungdom hiver seg på kjøpekarusellen allerede som 13-14 åringer. Jeg mener foreldrene bør lære barna til å ha et fornuftig forbruk og ikke bruke penger i hytt og pine (da bør de jo også selv gå foran som et godt eksempel). Dersom ungdom får for mye penger mellom hendene blir de storkrevende, bortskjemte og utakknemlige ungdommer som kun tenker på seg og sitt. Samfunnet blir bare mer og mer kaldt og statuspreget.

Hva synes dere om dette?

←

Er en mann på 42 år så det er en stund siden jeg var tenåring, men selv da kostet det jo litt penger.

Synes å huske blant annet dunjakkene kostet en tre, fire tusen, Levis kostet den gang rundt 500, Lacoste t-skjortene kostet vel 400-450, Sebago rundt 1000, Paul & Shark gensere (husker i allefall en jeg kjøpte til 1400)

Og dette er ca 25 år siden.

Det ble jo folk ut av oss også:-)

[Gjest7]

Nå er det vel oftest unga selv som går og kjøper disse klærne. Er det barnas penger så det er ikke så mye foreldrene kan gjøre annet enn å gi råd.

[Gjest =tentacle=]

Nå er det vel oftest unga selv som går og kjøper disse klærne. Er det barnas penger så det er ikke så mye foreldrene kan gjøre annet enn å gi råd.

←

Barn som kjøper vesker til titusenvis av kroner? Heftige lommepenger da, vil jeg tro.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns ikke man burde lære ungdommer til at det er smart å ha et høyt forbruk. Hvis man har lite penger, virker det som en dårlig prioritering. Syns at de uansett burde lære seg verdien av penger, om foreldrene er rike eller fattige. Selv rike barn skal forsørge seg selv en dag.

På én måte skal rike mennesker få bruke penger som de vil. Samtidig så mener jeg at ved at de kjøper dyre klær, så skaper man et press for de med mindre penger. For meg kunne det vært en grunn til å ikke kjøpe dyre klær, selv om jeg hadde råd til det. I tillegg til at jeg syns det er dårlig bruk av penger.

[Glitnir]

Alle bør bli mer bevisste på eget forbruk. Stoppe opp og spørre oss selv om vi egentlig blir mer lykkelige av å ha en Prada håndveske eller et par Dolce & Gabbana bukser. Det handler om holdninger. Jo tidligere man får gode holdninger til eget forbruk, desto tidligere skjønner man at penger ikke bør sløses bort og at man bør sette pris på ting (ikke bare de materielle). Dersom man blir vant til å gå med dyre designerklær som trettenåring blir det vanskelig å la vær å fortsette med dette. Mye vil ha mer osv.

Selv om de fleste nordmenn er privilegerte og har god økonomi, bør vi ikke være ukritiske med hensyn til eget forbruk.

←

Men hva som er riktige og gale holdninger finnes det jo ingen fasit på. Synes det blir noe pussig å antyde at de som kjøper dyre plagg ikke vet at man også må sett pris på ikke-materielle ting. Jeg tror at dersom foreldrene er sitt ansvar bevisst som holdningsskapere så blir det faktisk brukbare mennesker også av tenåringer med et shoppebudsjett på 100 000 i året. Dessuten så har jeg stor forståelse for at de som faktisk har pengene ønsker å bruke dem på seg og sin familie, og at andre ser på dette som forkastelig ligger for meg veldig nært å tolke som ren misunnelse.

[Maya]

Men hva som er riktige og gale holdninger finnes det jo ingen fasit på. Synes det blir noe pussig å antyde at de som kjøper dyre plagg ikke vet at man også må sett pris på ikke-materielle ting. Jeg tror at dersom foreldrene er sitt ansvar bevisst som holdningsskapere så blir det faktisk brukbare mennesker også av tenåringer med et shoppebudsjett på 100 000 i året. Dessuten så har jeg stor forståelse for at de som faktisk har pengene ønsker å bruke dem på seg og sin familie, og at andre ser på dette som forkastelig ligger for meg veldig nært å tolke som ren misunnelse.

←

Enig i det. Alle har jo ulike prioriteringer. Jeg (og mange andre her virker det som) kunne ogå kjøpt dyre merkeklær hvis jeg ville, men det vil jeg ikke! Jeg prioriterer annerledes, dessuten er jeg vokst opp med en nøktern og fornuftig holdning til forbruk...

[Gjest "gjest"]

Folk viser seg igjennom barna sine.

[kamela]

Hvis pengene er tjent og spart så er det vel lite foreldrene kan stille opp med.

Syndes det er tragisk hvis veske til kr. 10.000,- er veldig viktig for en tenåring!

Sponsing av vannvittig dyre klær eller andre merkevarer har aldri vært aktuelt for meg, selv om jeg kunne ha råd til det. Hvis mine døtre ville ha merkebukser til oppmot 1000 kroner (jada-det er sikkert enda dyrere nå), fikk de penger til normal buksepris rundt kr. 400,- og måtte legge til resten selv.

[Gjest Alou]

Skal folk som har mye penger begrense forbruket sitt slik at de som har lite penger ikke skal bli misunnelige?

Nei, men jeg synes synd på de barna som blir så bortskjemt av sine rike foreldre, for så å komme ut i den virkelige verden. Får de en vanlig betalt jobb blir den overgangen hard. Jeg lærte tidelig å ta ansvar for mine egne penger, og det er jeg glad for i dag, nå som jeg står ovenfor noen fattige student- år.

Jeg synes også det er kvalmt å bruke så mye penger på "unødvendige" ting,men heldigvis er ikke det så vanlig der jeg vanker.

Endret 14. april 2007 av Alou

[Tabris]

Enig med deg, Nigo-San. Man er ikke automatisk misunnelig om man er kritisk til dagens forbruk.

I Norge (vesten) er vi veldig opptatt av individets rettigheter. I prinsippet er jeg helt enig i dette, og mener at hver og en har rett til å leve sitt liv som man vil - og da ta konsekvesene av dette. Men når jeg ser hva en slik holdning har ført til når det gjelder forbruk, skjevhet i ressurser og overbeskatning av miljøet så begynner jeg å se at vi mennesker ikke har klarer å skjøtte det ansvaret det er å ha individuelle rettigheter på det nivået vi har. Faktisk har vanskjøtet den friheten så grovt at jeg synes det er toppen på kortsiktig egoisme og fortsette å kjempe for at man skal få forbruke så mye man vil fordi ens individuelle rett til å gjøre nettopp det er viktigere enn både fattige mennesker og planetens fremtid.