Tenåringer vasser i luksus

[Maya]

I følge nettavisen E24 vasser stadig flere tenåringer i luksus: http://e24.no/eksklusiv/livsstil/article1717762.ece#VG

De kjøper mer og mer dyre merkeklær. Hvem betaler for disse klærne? Mest sannsynlig er det foreldrene. De færreste tenåringer tjener så mye penger at de kan kjøpe seg bukser til flere tusen kroner og jakker til 6-7 tusen. Jeg synes dette motehysteriet skaper et overfladisk forbrukersamfunn der merker og status er det som gjelder. Det blir et skille mellom de som har og de som ikke har råd til merkeklær.

Folk bør jo kanskje få bruke penger på det de vil, men jeg synes det er tragisk at ungdom hiver seg på kjøpekarusellen allerede som 13-14 åringer. Jeg mener foreldrene bør lære barna til å ha et fornuftig forbruk og ikke bruke penger i hytt og pine (da bør de jo også selv gå foran som et godt eksempel). Dersom ungdom får for mye penger mellom hendene blir de storkrevende, bortskjemte og utakknemlige ungdommer som kun tenker på seg og sitt. Samfunnet blir bare mer og mer kaldt og statuspreget.

Hva synes dere om dette?

[Arkana]

Jeg synes også at barn/ungdom bør lære seg et fornuftig pengebruk. Men hva er fornuftig pengebruk? Hvis man tjener en million i året er ikke en bukse til 3000 særlig mye. Lever man derimot på minimal lønn kan en bukse til 10% av prisen være temmelig ufornuftig. Det handler jo litt om å leve etter evne. Skal folk som har mye penger begrense forbruket sitt slik at de som har lite penger ikke skal bli misunnelige?

[Gjest Tweek]

At foreldre lar sine 13-14 åringer kjøpe bukser og jakker til mange mange tusen kroner er jo helt på trynet. Når man er så ung har man jo ikke så godt peiling på økonimi o.l Og disse foreldrene lærer jo ungene til at det er greit å bruke en haug av penger bare på ei bukse.

[Gjest gurimalla]

Den gangen jeg var tenåring (for nesten 100 år siden) var det også forskjell på de som hadde råd til merkeklær og de som ikke hadde råd. Den gangen var riktignok merkeklærne forholdsvis billigere, men jeg vet ikke om det har noen stor betydning hvis du tenker på bortskjemte unger.

Jeg mener at det viktigste nå er å sørge for at ungdommene blir bevisste forbrukere, spesielt med tanke på miljøet. Dette er i foreldrenes og samfunnets ansvar, og jeg tror det blir hardt å overbevise de mest shoppinggale om at de må redusere forbruket.

[Cata]

De har jo tydeligvis pengene så.....

Det jeg synes er trist er at det blir slik etterhvert at merket på buksa teller mer enn personen som bruker den, for å si det slik. Der er det at min hjerne kopler ut, for jeg synes faktisk dongeribukser ser ganske like ut, jeg - enten det er designermerke eller billig merke fra Cubus. De er stort sett blå, stort sett laget av samme type stoff og med samme antall lommer med mer eller mindre dekorativ dekorsøm på.

Men for enkelte teller det tydeligvis mye hva slags merke som står på plagget. Jeg er forsåvidt enig med Arkana i at oppfatningen av fornuftig pengebruk kan endres med antall kroner tilgjengelig på kontoen, men fremdeles er det vel slik at de færreste tenåringsforeldre har mange hundre tusen på brukskontoen. Dermed burde jo faktisk de som kan kjøpe en 4000 kronersbukse uten å blunke være i mindretall. Siden såpass mange ungdommer later til å kjøpe dyre merkeklær så tyder det på at det sitter en del fortvilte foreldre der ute og lurer på hvordan de skal få endene til å møtes samtidig som poden eller "podinnen" får klær som ikke gjør dem utstøtt i flokken.

Tror mange av disse tenåringene kommer til å få seg et sjokk når de engang skal stifte eget bo og skal få pengene til å strekke til til flere ting enn klær og "stæsj".

[asterix]

Jeg for min del synes at det ikke er nødvendig/fornuftig å gi barn alt de vil ha bare fordi man har råd til det, men jeg blir visst satdig mer alene om den holdningen ser det ut for.

[Bomull]

At foreldre lar sine 13-14 åringer kjøpe bukser og jakker til mange mange tusen kroner er jo helt på trynet. Når man er så ung har man jo ikke så godt peiling på økonimi o.l Og disse foreldrene lærer jo ungene til at det er greit å bruke en haug av penger bare på ei bukse.

←

Ja og disse barna vil få seg en stor ahaopplevelse den dagen de må betale for tingene selv!

[Arkana]

Nå vet jeg ingenting om folks økonomi her, men det er veldig lett å si at man ikke liker kjøpehysteri når det er noe man selv ikke har råd til. Det er lett å være i mot bukser til 5000 kroner når man ikke kan kjøpe slike selv. Jeg er sikker på at man får en annen tankegang når man har gode jobber med gode inntekter, uten at man driver med designhysteri eller overdreven pengeforbruk av den grunn. At ungdom med rike foreldre kjøper dyre klær er ikke ensbetydende med at de får alt de peker på. Jeg merker meg at janteloven står sterkt her på KG.

[Maya]

Det er ikke snakk om misunnelse her. Jeg ønsker absolutt ikke å gå med dyre designerklær, jeg er fornøyd med H&Ms bukser til 400 kroner! Selvfølgelig kan det hende at andre ungdommer blir misunnelige på de med merkeklær, men det er jo ikke sånn at ALLE vil ha merkeklær (heldigvis for det!) Mange ungdommer har sin egen stil og handler på Fretex f.eks. Kanskje dette er et opprør mot merkehysteriet? Det å kjøpe brukt er jo fornuftig miljømessig sett. Det er viktig å lære seg at man ikke kan kjøpe alt for penger, selv om noen kanskje tror det er sånn; hvis jeg går i de og de klærne får jeg de og de vennene...det er trist hvis det er sånn iallfall!

[punktom]

Jeg lurer på om man i norske nettdebatter kan utvide Godwins law til også å gjelde janting.

[Leo]

Uansett hvor stor inntekt og formue jeg hadde hatt, så ville jeg ikke ha latt barna mine kjøpe f.eks. jeans til 5.000 og vesker til 15.000 - 20.000 fordi dette rett og slett er idiotisk å bruke penger på. Høy inntekt resulterer gjerne i stor formue og med tid og stunder er det jo barna som skal arve denne formuen. Hvis de aldri har lært seg verdien av penger, vil jo formuen sannsynligvis smuldre bort mellom hendene på dem i løpet av kort tid og det ville jeg ikke ha ønsket. Jeg tror rett og slett ingen blir lykkelige av å kaste penger ut av vinduet!

Mitt inntrykk er at de som lar barna sine bruke penger på denne måten ikke er de som virkelig har mye penger, men de som gjerne vil gi inntrykk av at de har det.

[Antoinette]

Nå vet jeg ingenting om folks økonomi her, men det er veldig lett å si at man ikke liker kjøpehysteri når det er noe man selv ikke har råd til. Det er lett å være i mot bukser til 5000 kroner når man ikke kan kjøpe slike selv. Jeg er sikker på at man får en annen tankegang når man har gode jobber med gode inntekter, uten at man driver med designhysteri eller overdreven pengeforbruk av den grunn. At ungdom med rike foreldre kjøper dyre klær er ikke ensbetydende med at de får alt de peker på. Jeg merker meg at janteloven står sterkt her på KG.

←

Arkana har skrevet akkurat det samme som jeg hadde tenkt å påpeke. Det er stort sett foreldre med begrenset økonomi som hisser seg opp over dette og tror det er en automatikk i at barna vokser opp uten begrep om økonomi.

[Drua]

Tror mange av disse tenåringene kommer til å få seg et sjokk når de engang skal stifte eget bo og skal få pengene til å strekke til til flere ting enn klær og "stæsj".

←

Kanskje, men sannheten er jo at mange av disse ungdommene får leilighet av foreldrene, ja til og med penger inn på konto hver måned, så jeg tviler på at de noen gang må leve på nudler sånn som mange av de jevnaldrende -studenter- må. Men, kjære vene- da er de jo heldige som slipper.

Likevel synes jeg det er noe galt når ungdommer ned i 13-14 års alder er opptatt av å ha svindyre merkeklær. Da er det noe galt med kulturen, hvis "alle" føler de må ha D&G bukser til 4000 for å være kule eller populære, ja da er det gått langt. Samtidig har det jo alltid vært sånn, husker jo at "alle" måtte ha Levis 501, eller Buffalo for eksempel, og herregud som vi sparte i månedsvis til disse tingene, og var såå stolte når vi endelig fikk råd. Tror de færreste av oss dro pappas kredittkort.

At kulturen har blitt sånn er ikke foreldrenes skyld, men foreldrene må sette grenser, og lære ungene sine om pengebruk. Istedet for å lære de at man må tjene penger før man kan bruke de, deler de ut tusenlapper virker det som- noen må jo gi fjortisene alle disse pengene. Det er tydeligvis ingenting som heter ukepenger lenger. Eller kanskje de får 1000 kr for å hente avisen? Støvsugingen tar vel hushjelpen seg av...

[Gjest DyneTryne]

Det er deres penger og deres sak. Ikke min og heller ikke deres.

[Gjest DyneTryne]

Minner om tråden til frøken titt:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=260679

Men den gjelder vel ikke her siden det bare er dumme tenåringer uten økonomisk sans det er snakk om?

[Ek_Erilar]

Det er stort sett foreldre med begrenset økonomi som hisser seg opp over dette og tror det er en automatikk i at barna vokser opp uten begrep om økonomi.

←

Jeg vil hevde at blant de jeg kjenner som vokste opp med godt begrep om økonomi, er de "bortskjemte drittungene" sterkt overrepresentert. Det kan virke som om de har fått ønsket om å tjene mye penger inn sammen med ønsket om å bruke mye penger.

[Gjest Cleopatra]

Jeg for min del synes at det ikke er nødvendig/fornuftig å gi barn alt de vil ha bare fordi man har råd til det, men jeg blir visst satdig mer alene om den holdningen ser det ut for.

←

Slik føler jeg det også.

Jeg ser blandt en del folk jeg kjenner at det som er igjen av lønna når faste utgifter er betalt går til merkeklær, sko og vesker, både til seg selv og barna. Til tross for at det er mye annet de heller skulle ha kjøpt.

Tror mange kjøper merkeklær for å kompensere for lav selvfølelse.

[Antoinette]

Tror mange kjøper merkeklær for å kompensere for lav selvfølelse.

←

Og jeg tror det er noe folk med mindre penger trøster seg med.

[punktom]

Det er deres penger og deres sak. Ikke min og heller ikke deres.

←

Så klart har man talerett for/mot en samfunnsutvikling i retning av økt forbruk. Debatten bør da ikke dreies mot hva enkeltindivid velger å gjøre med sine penger, men hvordan den generelle trenden for pengebruk endres.

Endret 9. april 2007 av punktom

[Leo]

Arkana har skrevet akkurat det samme som jeg hadde tenkt å påpeke. Det er stort sett foreldre med begrenset økonomi som hisser seg opp over dette og tror det er en automatikk i at barna vokser opp uten begrep om økonomi.

←

Selvfølgelig er det ingen automatikk i det og jeg har stor forståelse for at de som har råd til det gjerne vil unne seg det beste. Det er gjerne en sammenheng mellom pris og kvalitet, men ett eller annet sted på veien tipper det over til ren, skjær galskap. Ett par jeans vil aldri ha en kvalitet eller et bruksområde som forsvarer at prisen er 3 - 5.000 kroner. Selvfølgelig forstår jeg at verdien ligger i signalet den sender ut, men hvem er det som tjener på det? Jo, det er en stadig voksende industri som er basert på at folk er villig til å betale beløp hinsides tingenes reelle verdi for å kunne signalisere til omverdenen at de har penger.