I starten av noe som kan bli et forhold...

[~Emma~]

Har møtt en fyr, er helt på knærne forelska... Møttes to ganger, begge gangene over to dager, med sex og overnatting. Bor ca 2 timer fra meg, men nå er han reist langt bort ifb med jobb og her sitter jeg med litt for mye tid til å tenke:(

Vet jo ikke hva han føler for meg, om han vil treffe meg igjen, hva han tenker om meg, osv osv... Det er så slitsomt, bruker all min energi på dette. Behov for bekreftelse hele tiden, selv om jeg jo _vet_ (tror...) at han liker meg... Han ringer meg hver dag og sender meldinger flere ganger om dagen. Jeg ringer ikke han og sender meget sjelden melding først, vil ikke at han skal føle jeg er masete.

Så til det jeg lurer på... Vet jo selvsagt at det er meget forskjellig, men hvor lang tid er det vanlig at det tar før man begynner å definere forholdet? Snakker om hva man føler? Vet jo at det er uhyre tidlig, men er jo såååå utålmodig...

Håper noen har tips til meg

P.s: Jeg er 30, han 33.

Endret 9. april 2007 av ~Emma~

[Gjest Sabia]

Det er vel forskjellig, tror vi begynte å snakke om forhold og fremtid etter en måned. Det var vel litt frempresset av omgivelsene - type 'ER dere sammen eller??'

Endret 9. april 2007 av Sabia

[Gjest Hilde K S]

Tja. Kan du ikke bare leve og se hva som skjer?

[~Emma~]

Okei, takk

Jeg tenker som så at hvis vi hadde bodd nærmere hverandre og hatt felles arenaer hvor vi naturlig møttes, så hadde det vært mye lettere å la humla suse og ta det som det kom. Men nå som (for det første han er bortreist lenge) og vi ikke treffes uten avtale og organisering, så føler jeg større behov for...skulle si avklaring, men det ble feil...behov for bekreftelse, orker ikke bruke så mye energi på dette hvis det viser seg at han ikke er interessert, hvis du skjønner...

Huff, slitsomt å være forelsket

[Gjest Hilde K S]

Hehe. Man risikerer å bruke tid og energi selv om man bor nært også. La humla suse, som du sier. Det kan jo ikke være noe i veien for det, så lenge det ikke er noen andre av interesse?

[pookie]

Har møtt en fyr, er helt på knærne forelska... Møttes to ganger, begge gangene over to dager, med sex og overnatting. Bor ca 2 timer fra meg, men nå er han reist langt bort ifb med jobb og her sitter jeg med litt for mye tid til å tenke:(

Vet jo ikke hva han føler for meg, om han vil treffe meg igjen, hva han tenker om meg, osv osv... Det er så slitsomt, bruker all min energi på dette. Behov for bekreftelse hele tiden, selv om jeg jo _vet_ (tror...) at han liker meg... Han ringer meg hver dag og sender meldinger flere ganger om dagen. Jeg ringer ikke han og sender meget sjelden melding først, vil ikke at han skal føle jeg er masete.

Så til det jeg lurer på... Vet jo selvsagt at det er meget forskjellig, men hvor lang tid er det vanlig at det tar før man begynner å definere forholdet? Snakker om hva man føler? Vet jo at det er uhyre tidlig, men er jo såååå utålmodig...

Håper noen har tips til meg

P.s: Jeg er 30, han 33.

←

Ikke stress,du har ingen grunn til bekymring.

Nyt forelskelsen!

2 timer er da ingenting,believe me!

Gjør som du har gjort,vær deg selv og LYKKE TIL

syns det høres sååå fint ut det du har der..og jeg gjentar NYT DET!!!

[~Emma~]

Takk for svar

Nå har panikken tatt meg litt her... Han ringte jo som sagt og sendte meldinger hver dag, snakket med han på msn osv... MEN i går fikk jeg ikke en eneste melding og han var ikke pålogga på msn hele dagen

(Jeg tok selvsagt heller ingen kontakt, vil jo ikke virke for interessert)

Hjelp meg, hva tror dere om dette? Grunn til panikk eller?

[Sarke]

Jeg skjønner så sinnsykt godt hvordan du har det. Jeg er likedan. Får panikk når jeg ikke hører noe, velger selv å ikke ta initiativ for ikke å mase og blir helt paranoid med stort bekreftelsesbehov. Synes du han er masete når han tar kontakt hver dag?

Uten å leke psykolog tror jeg det handler om egen selvtillit og egen trygghet. Du er nødt for å jobbe med deg selv og finne den trygge base i deg selv og ikke i ham.

Tror ikke det nødvendigvis betyr noe at han ikke tok kontakt i går. Hvorfor ikke ta kontakt selv? Den som intet våger intet vinner osv.

Hvis du er keen mener jeg at du har ingenting å tape. La ham se og skjønne at du er det for så å se hva som skjer. Man er nødt for å gjøre seg sårbar for å kunne få noe tilbake tror jeg.

Men som sagt, jeg er som deg og jobber stadig med å komme med ut av det jeg ser som et dårlig mønster. Å ta initiativ er en god start.

[~Emma~]

Hei Sarke, takk for svar.

Du har nok veldig rett i det med behov for bekreftelse og grunnen til det.

Jeg synes selvsagt ikke han er masete når han tar kontakt, jubler jo høyt bare jeg får en melding fra han

Jeg har heller ingen problemer med å ta kontakt og vise at jeg er keen, det koster meg ingenting (til "vanlig") -men slik saken står her, så har jeg allerede vært litt mer frempå enn hva han har vært, han vet nøyaktig hvor han har meg for å si det sånn... (etter litt for mye å drikke en dag i påsken og jeg "la alle kortene på bordet" (i en tlfsamtale) som han kalte det:( ) Derfor velger jeg nå å forholde meg helt rolig og ikke ta noe kontakt. Men han har jo ringt og visst mye interesse etter den samtalen også, og ertet meg med hva jeg sa o.l, spurt om jeg mente det osv, så jeg tror ikke det at han ikke tar kontakt nå har noe med det å gjøre...

Huff... Livet er et slit

[Gjest Bellatrix]

Takk for svar

Nå har panikken tatt meg litt her... Han ringte jo som sagt og sendte meldinger hver dag, snakket med han på msn osv... MEN i går fikk jeg ikke en eneste melding og han var ikke pålogga på msn hele dagen

(Jeg tok selvsagt heller ingen kontakt, vil jo ikke virke for interessert)

Hjelp meg, hva tror dere om dette? Grunn til panikk eller?

←

Her er det to tolknninger, enten var han opptatt eller så tror han ikke at du er interessert. Om det er det siste så skjønner jeg han godt. Jeg hadde blitt kjempeusikker om jeg møtte en fyr, vi rota og jeg var den eneste som tok kontakt.

[Kosemose]

I

Endret 1. mai 2008 av Kosemose