Ingen aprilspøk!

[Havfrua]

Gratulere så mye med gutten.

Er litt treg og henger ikke helt med i svingene her inne, men bedre sent enn aldri.

Høres virkelig ut som en drømmefødsel.

[iss]

Som skapt for å føde barn du jo!

[wind-up bird]

Wow, herlig å høre at alt har gått så fint.

[Flying]

Takk for at dere har vært innom jenter! Det setter jeg veldig stor pris på! Her kommer en liten oppdatering fra meg. I dag er femte dagen hjemme. Og vi har det fortsatt veldig fint. Men til tross for at lillegutt er veldig rolig og god, så er vi veldig slitne.. Han er litt urolig om natta og det blir ikke mange timer søvn på mamma'n og pappa'n. Noen tårer blir det da jeg får for meg at jeg ikke har nok melk og at prinsen ikke er mett. Hver kveld blir jeg overveldet av alt som har skjedd. Da er jeg glad, lettet, redd, frustrert, sliten, usikker og stolt. Da må jeg som oftest gråte en god skvett. Dagene går i surr og jeg får egentlig ikke gjort så mye. Samboeren min er helt hyper om dagen. Han og mamma har vasket hus og pusset vinduer. Han rydder, vasker klær, handler mat, koser med prisen, skifter bleie og får i tillegg tid for en skitur. Mens jeg bare surrer.. Har selvfølgelig hatt en del besøk, men mest av søsken og foreldre. Det går bra. Venner venter til neste uke.

Lillegutt har hatt litt verk på øynene etter at han kom hjem. Vi har derfor ikke vært på trilletur enda. Gleder meg til å komme ut i frisk luft nå. Føler jeg trenger det. Vet at jeg egentlig skal klemme morsmelk inn i øynene, det skal visst hjelpe. Men det klarer jeg ikke. Det ser heldigvis bedre ut i dag. Gullet er veldig flink til å suge og det virker som om han får nok mat. I allefall på dagen. Men på kvelden og natten virker det som om han kanskje ikke får nok. Jeg har ikke prøvd å pumpe meg enda, men burde kanskje gjøre det. Men synes det er så mye stress å tenke på det. Da må jeg kanskje gjøre det rett etter at han har spist seg mett.. Vet ikke helt jeg. Vi gjør så godt vi kan og rutinene begynner å ta litt form. Men vi vet ikke helt hva vi gjør hele tiden. Når skal han egentlig bades for kvelden, når skal han pysjes, hvor skal han legges osv.. Mange rare ting som skal prøves ut.

Til tross for at jeg er helt tom og sliten, så er jeg veldig lykkelig. I morgen skal vi til fotograf. På barsel hang det så mange utrolig fine bilder av helt nyfødte babyer. Hun fotografen bor her hvor vi bor så jeg ringte henne i går. Hun har det utrolig travelt før jul, men vi fikk time kl 13 i morgen. Da skal vi ta noen bilder mens han fortsatt er så "fersk". De skal være i svart/hvitt og være litt kreative. De skal forstørres og vi skal henge dem opp i den ene gangen. Er litt spent på om vi klarer å planlegge og time alt, slik at vi er der til rett tid.. Blir stressa bare av å tenke på det.. Hehe.. Selv om det vi fortsatt er litt usikre på ting, så synes jeg at vi takler dette ganske bra. Vi er rolige og gjør så godt vi kan. Da blir det vel bra..

(Åj, nytt ikon..)

[Annie]

Ikke stress for mye med rutiner enda. De kommer etterhvert. Nå i starten er det prøving og feiling som gjelder. Men det er vanskelig å få gjort noe feil

Får han rapet nok på natta og kvelden? Det kan være det som er grunnen i tilfelle.

Prinsessa var veldig urolig på natta i starten, men når hun fikk ligge mellom oss i senga var hun helt rolig. Det kan være at han ikke liker å ligge alene.

Så heldig du er som har en så snill mann!

Og lykke til på fotografering i morra. Tipper det kommer til å gå kjempefint!

[Flying]

Må passe på å skrive litt til jeg når jeg først er her inne. Lillegutt har sovet fra kl 12 og våkner nok ikke før halv fire. Slik har det vært hver dag. Pappa'n er på fjellet på en skitur og jeg ligger i sofaen og ser på sport. Slapper av og bare koser meg. Jeg er utrolig takknemmelig for at lillegutt er så rolig. I går natt sov han fra kl 23 til 01. Og fra da til 06.30. Da fikk han mat og sov til kl 10.. Da hadde jeg fått dusjet og ordnet meg. Frokost får jeg aldri spist før kl 12.30.. Det blir litt kaotisk til tider. Vi prøver som sagt å finne rutiner på alt, og det er veldig uvant å ikke ha den kontrollen som jeg vanligvis har og egentlig trenger.. Men ting går seg til. Jeg slapp unna de verste hormonelle utbruddene under svangerskapet, men nå er det ikke mye til før jeg må sippe. I går såg jeg på reprisen av den fadder greia med Idol. Da gråt jeg i strekk i en time. Litt godt også.

Hvis jeg skal oppsummere så er vi veldig heldige, men det er utrolig slitsomt. Jeg setter veldig stor pris på at dere som er her inne legger igjen spor, selv om jeg ikke er her inne så ofte for tiden. Blir så jeg må prioritere tiden min litt annerledes.

Til dere alle!

[Annie]

Skikkelig sovebaby du har fått jo!!!

[Flying]

Joda, lillegutt raper mellom hver pupp han.. Men det er vel mye som skal i gang der også. Hører at magen jobber skikkelig. Han kaver en del med armer og bein om natta, så det tyder på at det er noe. Jeg prøver å stryke og klappe så godt jeg kan. La på varmeflaske her om kvelden, det hjalp.

Selv om det er utrolig godt at han sover opp til 6 timer i strekk, har jeg bestemt meg for å vekke han hver 3.time nå. I allefall på dagen. Om natten får han bare sove så lenge han vil.. Jeg klarer faktisk ikke å holde meg våken mens jeg ammer om natten.. Jeg sover fra hele greia. Våkner med dårlig samvittighet etter bare noen minutter, men han spiser og har det bra selv om mamma sover han.. Har begynt med ammepute og det fungerer veldig greit. Da har jeg litt bedre kontroll når jeg først sovner. Jeg prøver å legge han tilbake i kurven sin med en gang han sovner, men noen ganger orker jeg ikke. Han liker best og sove sammen med oss. Men da sover ikke vi så godt. Heldigvis har vi veldig bred seng, slik at vi kan ha han der uten at det blir alt for riski. Vi har bestemt oss for å prøve å flytte han tilbake etter hver amming, men at han etter siste sup ved 6.30 tiden kan ligge sammen med oss. Det er så koselig å våkne sammen med han kl 10.00.. På dagen ligger han i vogna si inne i stuen. Vi ønsker å la han bli vant til lyder, slik at vi ikke trenger å liste oss rundt omkring. Det fungerer kjempe bra. Vet ikke helt hvor han havner, når vognen skal i bruk ute. Tviler på at vi vil trille vogna inn på parketten da.. Men vi kan kanskje legge ett laken eller noe innenfor verandadøra, så kan vi fortsatt bruke den.. Vi får se.. I slutten av neste uke skal vi iallefall begynne å trille ute. Satser på at det ikke blir så kaldt.

[Flying]

Skikkelig sovebaby du har fått jo!!!

I know.. Han sover og sover.. Så jeg kan vel ikke klage på at jeg er sliten.. Men det er jeg jammen altså.. Bruker mye tid på å bekymre meg litt.. Tenker at okay, han har det bra nå og sover mye, men i natt blir det sikkert ikke slik.. Nå har jeg nok melk, men i morgen har jeg sikkert ikke det. Skifter jeg ofte nok bleier, burde jeg vekke han? Burde jeg la han sove? Burde jeg prate mer med han? Burde han få ligge i fred? Burde han få ligge ved siden av meg på sofaen? Burde han sove i kurven sin, burde han sove i vognen, er spottene i stua for sterke for øynene, er det usunt med alle blomstene vi har fått? Har han det bra? Kunne han hatt det bedre? Jaja.. Får bare trøste meg med at jeg innerst inne tror at vi klarer oss ganske fint. Han har to foreldre som elsker han over alt i hele verden. Morsfølelsen fikk jeg med en gang, men den bare vokser og vokser og vokser. Det kommer en stor klump i magen hver gang jeg ser på han. Han er jo sååå nydelig. Jeg tror han skjønner at vi vil hans beste.. :rødme:

[iss]

Deilig at dere har fått en sovebaby! Det kunne vært så mye værre, men vi hadde en sovebaby vi også!

Jeg kan rable ned noen tanker jeg fikk når jeg har lest det du skriver.

Husk at dette er helt nytt enda! Dere har ikke vært foreldre i mange dager og det TAR faktisk tid før man finner ut av ting. De få dagene dere har vært en familie på tre har dere brukt til å bli kjent med hverandre, ikke å planlegge rutiner og finne ut hvordan man blir mest effektiv. Sov når du er trøtt. La babyen sove på deg. Ett så lite spedbarn blir IKKE bortskjemt, det er når de nærmer seg 3 mnd at man skal begynne å tenke på det med at de må venne seg til ting.

Si nei til besøk... Hvis du er sliten.. Spør om de kan komme om noen dager isteden. Du må kjenne på dine egne grenser og følelser. Det er normalt å gråte mye og ha mye følelser. Det er en kjempestor omveltning!

Gjør som du vil, uten å tenke på om det er riktig og rett og alt det der. Jeg bestemte raskt at vi IKKE orket å gå ned i råkjelleren for å komme på badet i starten, så jeg flyttet stellestasjon til enden av kjøkkenbenken. Ble først litt bekymret for hva andre ville tenke på å skfite på kjøkkenet, men så fant jeg ut at det fungerte utmerket for oss. Så hvis noen syntes det var uhygenisk (jeg tok jo mine forhåndsregler) så fikk det være dems problem.

Det er helt vanlig for babyer å være mer urolig på kveldene og nettene. Helt normalt. Du har ikke nødvendigvis for lite melk for det. Hvis du er bekymret for det, så få han veid på helsestasjonen og se om han går opp nok i vekt. Jeg synes ikke du skal styre med pumping og slikt når det ikke er nødvendig, det er tidkrevende og tungt... Og kan fort bli ett ork fremfor noe annet. Hvis du tror han er plaget av luft, kan du drikke ammete, fennikkelte eller kjøpe fennikkelkapsler (ser ut som sånne omega3) som du tar. Da får han det gjennom melken. Jeg gav også skjønningen fennikkelte før ammingen. Det fikk fart på prompingen

SOV NÅR DU ER TRØTT!!! Det er faktisk lettere å takle alt når man sover... De dagene jeg fikk til (det er ikke alltid like lett, det vet jeg) å sove opp til flere ganger på dagtid, så følte jeg meg som en bedre mor!

Vi skfitet til pysj sånn i 21-22 tiden den første tiden. Vi la oss rundt midnatt i lange tider.

Det er lurt å ha to ulike soveplasser for dag og natt i starten, for å skille døgnet. Vi hadde vugge i stua og seng på soverommet. Vogna brukte vi sjeldent inne, da vi har en liten stue. Men gjør det som du tror fungerer! Laken på innsiden av døra hørtes smart ut!

Rutiner fikk vi først når hun var flere mnd gammel! Og rutinene er ikke faste enda, så det er en kontinuerlig prosess. Dere kan nok ikke få faste rutiner helt enda, der kan du bare slappe av.

Dette ble langt, og jeg har ikke lest gjennom det selv så det kan være usammenhengende, forvirrende og teit også Men vil bare si at det er normalt at det er en unntakstilstand dere befinner dere i. Og det blir bedre. Dere blir sikrere og snart tenker du ikke over alt hele tiden.

Og jeg er sikker på at gutten deres har valgt verdens beste foreldre! Det er nok en grunn til at han valgte dere!

[Gjest Dallandra]

Alle bekymringene er helt normale kjære deg! Mht melk og sånn, så bruker puppen noen uker på å normalisere seg, og du bruker noen uker på å bli kjent med denne nye funksjonen som kroppen din plutselig har, det går seg til. Og det at du er sliten: Det går seg også til. En bekjent sa en gang til meg at man glemmer fort de to første måneden med baby, og hadde man ikke gjort det så ville man antakeligvis ikke fått fler.

Og så er det noe som heter barseltårer

[angelou]

Det er akkurat som å lese om meg selv. Jeg har akkurat de samme tankene og bekymringene du har, og sliter med å erkjenne at det faktisk er totalt kaos på det meste, og ikke veldig sannsynlig at man greier å få inn rutiner på noe som helst på en stund enda. Men tror at når jeg greier å ta ting mer som det kommer og ikke prøver så hardt å lage rutiner, så blir det litt enklere for meg også. Eneste jeg veit jeg har "innført" er forskjell på dag og natt.

Jeg var sånn som du beskriver i hele forrige uke, tenke at "jammen skal jeg få igjen for et relativt hormonfritt svangerskap" - grein av den minste ting, og var redd for alt, for nurkeliten, for meg og sambo, for mammarollen, ja, you name it. Men, det går bedre og bedre - så det med barseltårer er vel noe vi alle må igjennom.

Og visst er det slitsomt, vi er også heldige - har en liten gutt som sover mye, som stort sett bare gråter når han er sulten, men hjelpes så sliten som man blir likevel. Bare det å få han til å sovne i sin egen seng er jo en utfordring, han vil jo helst bare ligge inntil hele tiden.

Gruer meg til sambo skal begynne å jobbe igjen jeg, nå tar jo han mye.

SÅ vi er i samme båt vi to

[angelou]

Glemte forresten å si at jeg var på helsestasjonen i forrige uke, og der sa de at det var vanlig at babyen var mer sulten på kveldene, samtidig som mor har litt mindre melk på kveldstid, og at det derfor kunne være at de små virket litt misfornøyde.

[Flying]

Tusen tusen takk for mange gode ord, tanker og råd iss, Dallandra og angelou Setter enormt stor pris på at dere er innom her og har tid til å skrive dette til meg. Betyr enormt mye.

[Multi]

Gratulerer veldig på etterskudd!

[Flying]

Takk multi:)

[Flying]

Var forresten ingen av dere som tippet riktig på datoen! Men angelou tippet nærmest med 30.november. Det var bare en dag fra, så det er godkjent!

Jeg som hele tiden sa at jeg skulle "gjøre det fra meg" i november! Så godt altså!

[loffen]

Jeg husker jeg hadde akkurat de samme tankene da snuppa vår ble født.

Alt går seg til, rutinene kommer etterhvert. Iss sa mye fint.

Og du har nok melk. Alle tror de ikke har det helt i begynnelsen.

Det at du føler at du liksom surrer rundt og ikke får gjort noe er bare tull, du gjør jo verdens viktigste jobb!

Og det er slitsomt. Det er helt vanlig å gråte masse; selv om du egentlig er glad så blir man liksom litt redd på en måte også. Husk at du er verdens beste mamma til prinsen din!

[malle]

Hei og gratulerer så mye på etterskudd!

Jeg henger meg på de andre som har skrevet om de første ukene som mamma. Jeg har ei datter på 10 fra før, og ble mamma igjen i sommer til en liten gutt. Jeg kunne ikke huske at det var så slitsomt den første tiden forrige gang! Jeg var kjempesliten de første nettene. Minsten min fikk ikke nok melk han da, så jeg måtte begynne med erstatning tidlig. Men de dagene før jeg begynte med det, sov jeg nesten ikke på nettene fordi han var sulten og grein. Men det gikk seg raskt til når jeg skjønte at han måtte ha mer mat enn det jeg hadde til han. Det med mat skjønner du som Iss skreiv om veiing, legger han på seg får han nok.

Du forteller om tårer. Jeg grein i bøtter de første nettene. Jeg var så sliten og følte meg så mislykket fordi han bare grein. Dette er og helt normalt. SÅ FATT MOT, det ordner seg helt sikkert snart. Jeg er helt sikker på at babyen din har verdens beste foreldre.

[Eve Luna]

Jeg bare suger til meg alle de flotte råd som kommer her fra de erfarne mødre. Jeg er sikker på at jeg også kommer i en slik situasjon i begynnelsen. Og det er veldig greit å vite at det er helt normalt og at det går over.

Jeg er enig med det disse erfarne mødre skriver. Du får sove når du kan. Ikke mist motet. Og ta ting i din egen tempo. Det går over.