Begynner å grine av nesten alt.

[Sympatia]

Dette er noe jeg føler jeg sliter med, det er svært så plagsomt. Jeg blir rørt,griner av nesten alt for tiden, tv, bilder, samtaler, fyrverkeri.... Jeg syns det er svært så pinlig fordi det er ikke enkelt å skjule det når tårene triller og man må hulke litte granne. Ikke klarer jeg å unngå det.

Jeg er 23 år og har merket at jeg har blitt slik det siste året, før det måtte jeg se en rørende film eller en ekstrem oppussing episode for å bli rørt til tårer. Og da klarte jeg å holde det inne.

Ikke går jeg på p-piller, går ikke på noe prevansjon for tiden (må unngå østrogen prevansjon pga høy blodpropptendens). Gråter like lett når jeg har menstrasjon som ellers.

Det jeg lurer på er om det er flere av oss som sliter, og hva tror du kan være galt med meg? Er man bare slik i denne aldersgruppa? Men ingen av mine venner er slik.

Håper på svar!

Endret 3. april 2007 av Sympatia

[honey21]

Jeg er litt sånn jeg også. Føler meg på gråten mange ganger når jeg ser på tv-serier, filmer, bilder, hører sanger, ser solnedganger, blir stolt av noe, blir stolt på vegne av noen, fyrverkeri... ja, mye mer.

Vet ikke helt hvorfor det er sånn... kanskje vi har for mange innestengte følelser? :klø:

Jeg går på p-piller, men jeg vet ikke om det nødvendigvis påvirker følelsene mine da.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde det også slik før. Nå aner jeg ikke om det er noen sammenheng, men etter at jeg ble behandlet for alvorlig jernmangelanemi for noen år siden, og begynte på hormonprevensjon, så har jeg blitt mye mer "stabil". Jeg tåler ikke vanlige p-piller, så jeg går på minipiller som er uten østrogen.

[Sympatia]

Jeg er litt sånn jeg også. Føler meg på gråten mange ganger når jeg ser på tv-serier, filmer, bilder, hører sanger, ser solnedganger, blir stolt av noe, blir stolt på vegne av noen, fyrverkeri... ja, mye mer.

Vet ikke helt hvorfor det er sånn... kanskje vi har for mange innestengte følelser?  :klø: 

←

Føler du ubehag over dette du også eller? Eller syns du det er helt greit at folk ser deg grine?

Innestengte følelser sier du,kanskje...

Jeg føler at jeg er flink å vise følelser til folk, unntatt når jeg får kritikk da er jeg svært så flink å stenge dem inne, og virker da helt følelseløs.

[honey21]

Jeg synes det ubehagelig å ofte føle at man må gråte. Men jeg viser det aldri. Jeg kan få tårer i øynene, men jeg lar det aldri renne. Og det er jo kanskje noe som gjør det hele verre - å ikke vise følelsene sine. Hvis jeg er alene kan jeg gråte uten problem.

Er det ikke flere her inne som også har det sånn?

[Sympatia]

Er det ikke flere her inne som også har det sånn?

←

Virker som det er nesten bare oss, jeg hadde håpet at jeg ikke var eneste og noen hadde en forklaring eller et råd for det. Kanskje som gjest sier jernmangel råd f.eks....

[honey21]

Huff

Jeg ser på Oprah nå og blir så lett rørt av alt de de sier om temaet de snakker om

Jeg tror grunnen til at jeg blir så lett rørt av ting kommer av at jeg nesten aldri viser følelser. Det blir som et glass som renner over.

[Gjest Gjest]

Jeg er også sånn for tiden, er 20år. Og som honey21 tror jeg det kommer av at jeg prøver å holde inne følelser, og at de derfor flommer litt over av og til. Jeg syntes det er irriterende, fordi jeg kan ikke snakke med andre om følelsene mine (selv om det bare er glade følelser eller sinte følelser) uten at jeg begynner å storhulke. Så det blir litt ond sirkel Dessuten griner jeg skikkelig hver gang jeg tenker tilbake på f.eks eksen min og det blir man veldig lei av etterhvert! Dessuten føler man seg veldig ensom når man griner og er alene

Men hvis det er noe i jernmangel kan det også være det..

[alicante]

Jeg er også sånn til tider. Noen ganger kan det bare være at et lag får mål i en fotballkamp, og andre ganger av serier/filmer på tv, nyheter etc.

Jeg er snart 30 år, og har vært sånn så lenge jeg kan huske. Jeg vet også at jeg er "arvelig belastet" for både mor og tanter er sånn. Når det er sagt, føler jeg ikke at det plager meg noe særlig lenger. Jeg har på en måte lært meg å leve med det. Jeg har sterke følelser, og jeg synes vel det er bedre enn å være helt "kald og følelsesløs". (nå sier jeg ikke at de som ikke blir rørt av ting er følelsesløse, altså) Det er selvsagt ikke alltid det er like bekvemt å føle at tårene nesten renner over, men som regel går det greit å blunke de vekk.

Ellers vil jeg si at det som oftest er godt å gråte litt - man føler seg mye bedre etterpå!

Alicante

[Gjest Persille]

slettet

Endret 20. desember 2010 av Persille

[Grendel]

Hadde en periode hvor jeg var sånn, men da var jeg veldig deprimert også, uten å vite det egentlig. Familien bodde på den andre siden av landet, hadde kun en samboer og ikke noen kontakt med familien hans og venner hadde jeg ikke fått. Men det gikk over.

Mitt råd er å gjøre noe som gjør deg glad, du skal ikke begynne å gråte av hver minste lille ting heller.

[Sympatia]

Mitt råd er å gjøre noe som gjør deg glad, du skal ikke begynne å gråte av hver minste lille ting heller.

←

Takk for rådet, men no er det slik at jeg gråter av ting som gjør meg glad også. Som sagt fyrverkeri, tv, søte kjæresten.....

Men kanskje jeg har en indre depresjon med tanke på eksamensangst, utenom det vil jeg jo kalle livet mitt perfekt.

Alicante nevner at hun er arvelig belastet, det er vel noe i det der med meg også, ser at min mor får ofte tårer når vi ser på noe som gir inntrykk på TV. + at hun begynnte å gråte veldig fort da jeg var yngre og var en vrang unge/tenåring.

Kjempefint å få høre at jeg ikke er den eneste her inne.

[IsaCathrine]

Er det ikke flere her inne som også har det sånn?

←

Jo, har det akkurat sånn du forteller.

Norge i rødt, hvitt og blått fikk meg på gråten ett par ganger.

Puff the magic dragon måtte jeg høre mange ganger før jeg klarte å ikke gråte!

Noen ting gir meg en sånn rar klump i halsen eller noe sånt. Helt merkelig. Skjer ikke så ofte, og det syns jo ikke.

Gjør ikke noe spesielt med det. Hopper over den sangen, og tar den heller når jeg er alene og kan gråte meg ferdig uten å bli flau!

Tv serier, programmer, filmer er ille! Men, jeg prøver å ikke stenge det inne..

[Gjest Unni]

Jeg er også sånn for tiden, er 20år. Og som honey21 tror jeg det kommer av at jeg prøver å holde inne følelser, og at de derfor flommer litt over av og til. Jeg syntes det er irriterende, fordi jeg kan ikke snakke med andre om følelsene mine (selv om det bare er glade følelser eller sinte følelser) uten at jeg begynner å storhulke. Så det blir litt ond sirkel Dessuten griner jeg skikkelig hver gang jeg tenker tilbake på f.eks eksen min og det blir man veldig lei av etterhvert! Dessuten føler man seg veldig ensom når man griner og er alene

Men hvis det er noe i jernmangel kan det også være det..