Ikke bra å si ordet "type"?

[Gjest]

Da blir det jo også veldig "fjortis" og si sambo og da.. Er det jeg gjerne skriver ettersom smaboeren er så komplisert og skrive

Da må jo hvertfall mannebein være ille..

[Gjest Frøken Titt]

Da må jo hvertfall mannebein være ille..

←

Mannebein sier jeg innimellom, men da sier jeg det på kødd. hehe

[Gjest Silmarill]

Jeg sier kjærsten min eller bruker navnet hans når jeg snakker til han eller om han til andre!

Sier aldri typen, min forlovede o.l. Han sier heller ikke dama mi osv, men sier navnet mitt eller kjærsten min

Da jeg var yngre sa jeg typen, og dengang ble jeg omtalt som dama.

Og da mener jeg da jeg var tennåring og det er en del år siden........

Tror det er veldig aldersbetinget hva man sier.

Det er liksom litt rart dersom min mamma hadde omtalt pappa som typen og omvendt

Endret 3. april 2007 av Silmarill

[Gjest Frysepulver]

"Typen min" og "gutten min" er det absolutt verste jeg hører... Vet mange bruker det, men det skjærer i ørene mine

[Vihi]

Syns egentlig det meste er greit jeg. Bruker gjerne navnet til kjæresten min hvis jeg skal snakke om ham (når jeg har en, that is....), men spiller ingen rolle om han kaller meg dama si.. Så lenge det ikke for meg er negativt ladet (kjerringa osv) Det rynker jeg gjerne litt på nesa når jeg hører..

Men ellers får folk si det de vil, så lenge de er enige om at det er en grei måte å omtale hverandre på..

[Gjest Frøken Titt]

Kan nok innrøme at når kjæresten kaller meg "kjæresten" eller gojenta" så klinger det bedre i ørene mine enn når han kaller meg "dama".

[Vihi]

Kan nok innrøme at når kjæresten kaller meg "kjæresten" eller gojenta" så klinger det bedre i ørene mine enn når han kaller meg "dama".

←

He he, ja holder med deg i det.. Men tenkte mer på hvis han skal nevne meg i en samtale el. Da vil jeg helst ikke at han skal kalle meg "pusen min" feks.

Men hva vi kaller hverandre er selvfølgelig noe helt annet.

[Gjest Silmarill]

Men hva vi kaller hverandre er selvfølgelig noe helt annet.

←

Vi har mange kosenavn på hverandre vi også, det tror jeg bare er "sunt" og dessuten veldig koselig - men det er sånne kosenavn vi sier kun når vi er til stedet så klart

[Gjest Frøken Titt]

Vi har mange kosenavn på hverandre vi også, det tror jeg bare er "sunt" og dessuten veldig koselig - men det er sånne kosenavn vi sier kun når vi er til stedet så klart 

←

Samme her. Disse søte personlige kosenavnene.

[Gjest Catwoman]

Her jeg bor sier folk typa. "typa mi" eller "typa di" feks.

Høres unektelig litt pussig ut, men har blitt vant til det. Synes egentlig ikke det spiller noen rolle om man sier dama, typen, kjæresten eller samboeren etc. jeg. Man mener jo det samme.

[Mrs B]

Ser ikke noe problem med å si "typen min" eller dama mi, men ser jo det at ettersom jeg blir eldre velger jeg andre ord enn "typen min". Men jeg bryr meg ikke om noen gjør det, syns ikke de er barnslige for det. Det er kanskje deres kosenavn for hverandre. Gjør som dere vil!!!

[Donpedro]

Dere som sier at "typen" og "dama" er helt vanlig på deres dialekt; gjelder det også hos folk over 25 år?

Var helt vanlig for meg å si da jeg var yngre, men ville ikke falt meg inn å si det nå. Bruker som regel navn, eller sier mannen min/samboeren min/kjæresten min (alt ettersom hvilken status vi har hatt sammen).

[Arkana]

"Typen" er veldig vanlig på min dialekt, men jeg bruker det aldri selv. Som flere andre har påpekt synes jeg det er veldig barnslig, et ord jeg forventer fra fjortiser, men ikke fra voksne mennesker i seriøse og langvarige forhold. De få gangene jeg ikke bruker navnet hans (som her på KG) sier jeg samboeren min (sa kjæresten før vi ble samboere). Kunne ikke tenke meg å være "dama" (eller "damå" ville det vel blitt på min samboers dialekt) hans heller, og er glad for at han ikke bruker det ordet.

[Saeria]

Dama mi høres vel hakket bedre ut en kjærringen? Dog det påpekes at man ikke nødvendigvis mener kjerringen men kjæringen.

[Badlands]

Dere som sier at "typen" og "dama" er helt vanlig på deres dialekt; gjelder det også hos folk over 25 år?

←

På min dialekt vil det vere om lag slik: (men variere litt frå person til person sjølvsagt)

kjæreste: yngste aldersgruppe (barnehagealder til de første trinnene i barneskolen?)

type/dame: f.o.m. ungdomsskulen til kanskje rundt 45 år? Eller "sambuar" om dei er det, og prater litt formelt...

"vaksne" folk, min foreldregenerasjon til dømes, vil kanskje seie: mannen min / kona mi når dei er gifte og snakker med folk som ikkje kjenner vedkomande, men elles alltid namn

kavaler: eldre folk, og unge folk i spøk.

"elskede" og slikt blir berre latterlig på min dialekt. Men det er jo uansett berre aktuelt i tiltale, og ikkje omtale...

[LaraCroft]

Jeg sier kjæresten sånn til daglig, men ser også an hvilken setting jeg er i og hvordan jeg tiltaler han, men jeg vet kjæresten min sier "dama mi" om meg...synes det er helt greit jeg! ( vet at også han ser an hvilken setting han er i ).