Adoptera barn

[Malama]

Jada, de jobber med det, de har jobbet med det lenge, men de får det ikke til for tiden.

Og par som forsøker å gå utenom forening stanger stort sett hodet i veggen hos norske myndigheter. Pr i dag er det nær sagt umulig å adoptere fra Russland til Norge.

Men ja, strenge regler gjør det tidkrevende å adoptere. I tillegg er det dyrt. Og de som gjør det gjør det uansett av akkuat like egoistiske årsaker som de som får barn på en mer tradisonell måte... De gjør det for å få barn. Ikke som en form for u-hjelp, slik det nærmest ble presentert innledningsvis da dette tema kom opp i denne tråden.

[Paradokset]

De gjør det for å få barn. Ikke som en form for u-hjelp, slik det nærmest ble presentert innledningsvis da dette tema kom opp i denne tråden.

←

Det ble bragt opp for å sette det litt i perspektiv at det skulle være så egoistisk å kun få ett barn....

[Matahari]

Når ble det forbudt?

Det er ikke mulig å adoptere barn fra Romania fra Norge i dag fordi rumenske barnehjem krever betaling ved adopsjon. (Hvis jeg husker riktig. Skal straks sjekke dette opp.) Det er ikke tillatt i henhold til norske regler, for å forhindre kjøp og salg av barn.

Dette med å adoptere eldre barn er heller ikke like enkelt. For det første er det ikke mange eldre barn som er frigjort for adopsjon. Det er heller ikke enkelt å bli godkjent for adopsjon av eldre barn i Norge. Det krever spesielle ressurser å ta seg av eldre barn, fordi disse barna krever en helt annen oppfølging enn yngre barn med mindre bagasje. Selv ble vi godkjente for barn mellom 0 og 2 år. Det er fordi det er mest naturlig i forhold til vår egen alder, og i forhold til vår bakgrunn og erfaring med barn.

Adoptanter som søker spesielt om å få adoptert eldre barn, f eks fra Brasil eller Chile ender ofte opp med å få barn på ca 4 år. Jeg har aldri hørt om noen som har fått lov til å adoptere barn som er så gamle som åtte. Det må i tilfelle være i situasjoner hvor man får tildelt søsken, hvor da det ene barnet er en del eldre enn sitt søsken. Slike adopsjoner krever spesielle ressurser hos adoptivforeldrene, blant annet at de har utdannelse innen barneomsorg.

[Lillemor Gull]

Det å adoptere er ikke en enkel prosess. Men jeg er litt uenig i Malamas påstand om at det er like egoistisk å adoptere. Altså. utgangspunktet må jo uansett være at man har lyst på barn, og det er egoistisk på sin måte. Men likevel, det å adoptere kan være en kombinasjon av både å ønske seg et barn, og å ville gjøre sin bittelille innsats for solidariteten.

←

Men jeg vil tro at en stor andel av de som adopterer har prøvd de fleste muligheter for å få sine egne barn først. Eller tar jeg feil?

Jeg synes uansett det er flott.

Det å få barn, enten egne biologiske eller gjennom adopsjon, synes jeg uansett ikke utelukkende kan sees på som egoistisk. Jeg synes faktisk det å få barn er et viktig bidrag til samfunnet. Det er viktig å ha en jevn ratio av eldre/unge i et samfunnet, og derfor er det viktig at det fødes eller adopteres barn.

Men som regel ligger det nok egoistiske motiver bak avgjørelsen om å få barn eller ikke.

[onyx]

Og egoisme... jo, jeg skjønner jo at det er egostisk å få barn.Av og til, i hvert fall. Samtidig kan jeg ikke se at det er mindre egoistisk å bli enslig karrierekvinne med lønn på 800000, å forvente at mine barn skal betale pensjonen hennes. Strengt tatt synes jeg at både hjemmeværende kvinner (ikke med småbarn, men med større barn) og de som ikke får barn i det hele tatt, burde skjenke en tanke eller tre til fellesskapet.

←

Så at hun faktisk betaler skatt (mye skatt) av denne digre lønna si i årevis teller ikke, fordi det er "dine" barn som dekker pensjonen hennes? Vel, det er i såfall rett og rimelig siden hun da faktisk har betalt skolegangen deres....

[Gjest Eir]

Dette er et ganske komplisert regnestykke, og ikke noe som nødvendigvis går opp i opp per familie.

←

Og hovedpoenget med ett skattesystem er at det ikke skal gå opp, hverken pr familie, eller pr person. Konseptet er at de som har mye, betaler inn mer, for at de som har lite skal få noe ekstra. Dermed synes jeg det blir like barnslig av barnløse å sutre over at de må betale for andres barnehager, som det er av de med barn å sutre over at deres barn må betale pensjonen til de barnløse.

[Sun Mei]

En sannhet med modifikasjoner.

Adopsjonskøene er lange fordi:

1. Strenge krav både i landene det adopteres fra og til(som er bra)

2. De som adopterer vil ha et mer eller mindre nyfødt barn.

For eksempel så finnes det BARE i Europa cirka 1,5 million barn som er plassert i institusjoner (dvs i praksis svært ofte foreldreløse).

Hvorfor ikke adoptere noen av disse?

←

For å adoptere i Norge i dag må man gå gjennom en av våre tre adopsjonsforeninger. Disse har adopsjonsavtaler med forskjellige land, og det er svært få europeiske land de har en avtale med (Bulgaria, Ungarn)

For at vi skal kunne adoptere fra europeiske land så må disse først ha en avtale med Norge. Det er ikke bare for folk som ønsker å adoptere å kontakte det landet de vil til og si de vil ha ett barn!!

Så det er mange grunner til at adopsjonssituasjonen er som den er. Og det bidrar til at barn som bor på barnehjem blir eldre og eldre og ikke adoptert bort, men vokser opp på barnehjem.

Det har ingenting med at folk ikke har ønsket å adoptere dem, men at det finnes regler man må følge.

Hadde man fått adoptere fra disse europeiske landene så hadde disse barna blitt adoptert bort leeeeenge før de ble 8 år - tro meg.

Det var heller ikke poenget.

Eldre barn har med seg mye mer "bagasje" enn veldig små barn - derfor vil også de aller aller fleste adoptere små barn. Og det er selvfølgelig av egoistiske grunner(som var hovedpoenget i tråden)

←

[Malama]

Når jeg skrev det at å adoptere er like egoistisk som å få barn på den "vanlige måten", så refererte jeg i grunnen det inntrykket jeg får fra adoptanter, om hvordan de føler, og hvordan de ønsker å oppfattes, og jeg har enda ikke opplevd at en adoptant har skrevet (jeg har ikke MØTT så innmari mange adoptanter, men derimot lest myyyyye av det de skriver, på ulike forum, særlig fub) at de "ville hjelpe noen", men derimot at de ønsket seg barn, og at de IKKE vil oppleves som "hjelpearbeidere". Særlig fordi det gjør at barna deres da settes i takknemlighetsgjeld til sine foreldre for at de var så snilleå redde dem... noe ingen foreldre ønsker at deres barn skal oppleve.

Dessuten den lille detaljen at om ikke "du" adopterer den lille piken i Kina, så er ikke alternativet at hun blir sittende på barnehjemmet for all fremtid, men derimot at "noen andre" (antakelig like godt egnet, om vi ser bortifra den subjektive oppfatning om at ingen andre kan være det, selvsagt ) adopterer henne, for det er KØ av adoptanter, og for få barn frigitt for adopsjon her i verden i dag.

Til en viss grad unntak for dette når det gjelder noen "special needs" barn, og her har jeg vel også opplevd noen faktsik si/skrive at dette for dem handlet delvis om hva de kunne gjøre for dette barnet. (Det kom dog fra amerika, den uttalelsen, der ikke alle er like beskjedne som her i landet... Kanskje er det none som tenker dette her i Norge også, men jeg har i alle fall ikke opplevd noen innrømme det)

Jeg er GLAD det er "så vanskelig å adoptere i Norge", dersom det er slik som Ningo-Sn skriver, at om det var enklere ville flere velge å adoptere en attpåklatt, ikke av egoisme (da tolker jeg det som av "hjelpeånd") for det ville vært en fæl skjebne for disse barna. Jeg unner INGEN barn å adopteres av noen som "vil ha god samvittighet". Det er mer enn nok adoptivforeldre som vil ha BARN.

Men, nå mener jeg ikke egentlig at det å få barn er en sånnsett rent egoistisk sak da, vi trenger jo barn for at samfunnet skal gå videre, noen til å stelle oss når vi blir gamle, noen til å betale pensjonen vår, etc, som dere skriver om.

Det jeg mente var altså at å adoptere er "like egoistisk som å få biologiske barn". Men ja, selvsagt, samfunnet trenger barn, det er ikke det jeg ville fornekte.

Men adopsjon handler om å finne foreldre til barn, og barn til foreldre. Ikke om å redde foreldreløse barn fra fattige land.

[Sun Mei]

Malama:

[Paradokset]

men mange med enebarn sliter både med kjedelige ferier og lite stimuli i forhold til det å konkurrere. Min (subjektive) erfaring er at enebarn lett kan bli både usikre og passive. Dette kan selvsagt oppveies av oppmerksomme foreldre, men den treningen ungene får av å bryne seg på sine jevnaldrende, ville jeg aldri vært foruten.

←

I dag er det ganske vanlig at ungene er i barnehagen fra de er rundt ett år så i disse tilfellene har det lite å si om man er enebarn eller ikke.

Forøvrig er det kanskje et sunt aspekt ved å være enebarn - nemlig å klare å leke alene og ikke være avhengig av søsken.

[Malama]

Det finnes overbefolkede barnehjem ja, me er disse barna frigitt for adopsjon?

Fakt i dag re at det ikke bare er dyrt, det er også laaaange ventetider. Hvorfor? fordi det er flre som søker adopsjn enn det er brn som er frigitt for adopsjon! Det vil ikke si at det er flere som søker enn foreldreløse barn, eller fattige barn på barnehjem, men ikke alle disse, LANGTFRA alle disse er grigitt for adopsjon, enten grunnt manglende lovgivning i landet, lovgivning som forbyr det, eller andre årsaker.

Jg er enig med deg om at nok ingen, eller i alle fall svært få, går gjennom en så tidkrevende, dyr og krevende på andre måter, prosess som det adoptere for å være "martyr", men jeg står likevel for det at dersom noen faktsik vil "redde et barn", så bør de ikke si det høyt, tenk for et barn å leve i den takknemlighetsgjelden, det skal ingn barn måtte oppleve. (dessuten, om det er å hjelpe et barn man vil, ikke ha et eget barn, så hvorfor ikke melde seg som fosterforeldre? Skrikende mangel på slike her i landet, ikke så tidkrevende, ikke så dyrt. Og langt mindre "egoistisk", all den tid man ikke får et eget barn, men gir, gjerne midlertidig, et hjem til et (gjerne eldre slik noen etterlyste) barn som trenger det...

Joda, på noen måer skulle jeg ønske det var lettere å adoptere. Bedre støtte fra det offentlige, og i alle fall en raskere saksbehandling i norge. (ikk en LETTERE saksbehandling, det skal ikke være lett å bli godkjent, men at man ikke trnger å stå i kø i opptil et år før de begynner å BEHANDLe saken i det hele tatt)

Men lett bør det likevel ikke bli, ikke slik at "hvemsomhelst" gjør det.

Og joda, kanskje hadde det ikke vært så galt om vi åpnet for at homofile skulle adoptere. Det ville uansett bare vært en teoretisk greie, det finnes ikke et land i verden av de som adopterer bort barn som godkjenner homofile adoptanter. I sverige er dt jo lov for homofile å adoptere, men ingen har gjort det, all den tid der ikke er noen land som godkjenner dem. Men det e rjo symbolverdien da, om ikke noe annet.

Men, saken er altså den at det både i norge og på verdensbasis er langt flere som vil adoptere, enn barn som er tilgjengelgie for adopsjon.

Så vil man gjør en god gjerning, gjør man en bedre innsats ved å melde seg som fosterhjem. Eller blodgiver for den saks skyld.

Adopsjon handler om å finne foreldre til barn, og barn til foreldre. Jeg hr slett ikke noe problem med at noen ønsker å adoptere en attpåklatt.

Men det er dessverre veldig mye uvitenhet omkring dette tema...

[IsaCathrine]

Har ikke fått med meg tidligere tråder eller hva denne tråden egentlig handler om jeg da..

Men uansett, jeg har i mange år tenkt at jeg skal adoptere ett barn, etter at jeg selv har fått ca 2 barn. Både fordi jeg tror jeg kommer til å ha lyst på mer enn 2 barn (kanskje en attpåklatt når de andre to er blitt store), og jeg har lyst til å hjelpe.

Har skjønt at det er vanskelig å lang ventetid på å få adoptere, så jeg har nå mer lyst til å få ett fosterbarn.

Så kan de som ikke kan få barn selv, heller få adoptere!

Såklart er det egositiske grunner til at jeg vil adoptere/få ett fosterbarn, og det tror jeg det bør være uansett hvilken måte man får barn på.

Å få barn bare for å hjelpe er jeg ikke helt sikker på om er veldig bra i lengden. Barnet må jo være ønsket, på lik linje som ett barn man selv har født.

Men istede for at jeg får 3 barn selv, så kan jeg jo få 2 barn selv og få ett fosterbarn..