Gå til innhold

Hvordan kan jeg forstå han?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest ThereseH

Sambo og jeg la oss sammen, og jeg hadde lyst til å kose litt. Han snudde ryggen til. Jeg spurte om han var sur, men han var trøtt. Slik er det ofte. Vi satt egentlig å så TV og jeg spurte om han ville legge seg, og han smilte lurt og sa ja. Så ble han sur.....for et eller annet jeg sa, jeg tror jeg ba han om å gjøre noe.........Eller var det noe annet han ble sur for. Sur var han da han kom å la seg i allefall, og jeg turte ikke si noe, for han "glefser" sånn når han er sur. Så spurte jeg da litt senere om han ikke ville kose litt........Lurte på om han ikke var i så godt humør? "Jeg er ikke sur, jeg er trøtt".....ja ja tenkte jeg og sto opp, han var sur, det vet jeg.

Jeg forstår han ikke, og om jeg spør om humøret virker han irritert. Og plutselig kan han bli irritert uten at jeg aner hva det er. HVordan kan jeg klare å forstå han.

Jeg har oppdaget at jeg ikke liker min sambo når han er sur/irritert, jeg avskyr han da. Jeg blir nesten redd for han, tør ikke si noe, blir helt mutt og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Men så er han blid igjen da, og da er alt fint, og jeg elsker han over alt på jord.

Noen flere som avskyr partnerens dårlige side?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vet hvordan det føles, men bekymrer meg ikke.

Man liker da ikke folk som er sure/irriterte? Om en venninne oppfører seg på samme måten, så blir man da også litt "redd". Det er jo mennesker man bryr seg om og som man vil glede.

Jeg har selv en tendens til å bli furten og vet at min samboer blir helt fra seg. Man lurer rett og slett på om det er noe i veien med seg selv, om personen ikke er glad i deg lenger eller om h*n tenker på noe/noen.

Så lenge alt blir bra igjen og så lenge dette ikke er noe som skjer ofte, så blås i det. La ham få være i fred og sove.

"Jeg er ikke sur, bare trøtt" er en setning jeg bruker ganske mye selv. Og som regel er det litt sant også. Selv om jeg i utgangspunktet er glad og fornøyd, så skal det ikke mye til før jeg kan bli litt sliten eller småsur over småting.

Håper at det er bedre i morgen... verre ting enn dette kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest FrozenRose

Jeg ville ikke ha stått opp igjen, jeg ville forsøkt å bryte isen jeg - Hva er det beste du selv vet når du er lei deg og såret over noe samboeren har gjort eller sagt, og du blir furten og stille? Det beste som finnes, når du snur ryggen til og furter, er at han legger seg inntil deg og holder rundt deg og hvisker: Jeg elsker deg, du er den beste i verden... Også bare ligger og stryker deg på ryggen til du sovner eller blir blid igjen.... Ingen som klarer å furte lenge da ;-)

I kjærligheten er den størst, som elsker mest og tilgir først....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Sannheten er denne: Du vil ALDRI kunne klare å forstå han. Hvorfor? Fordi han er en mann. Og du er en kvinne. :forvirra:

Men hvorfor stå opp? Eller glefse tilbake? Det vil bare gjøre alt verre.

Hvorfor ikke bare bli liggende, og sove sammen med han, med armene rundt hverandre eller noe. :blunke:

Og hvis du virkelig elsker han over alt på denne jord....slik du sa. Hva kommer det av at du avskyr denne siden ved han? Det er jo hans personlighet, den negative, ok, men like fullt HAN!

Husk også; Det er svært viktig for menn HVORDAN vi ordlegger oss når vi spør om ting........

Ikke si dette: Kan du gjøre det? Eller: Gidder du det?

Si heller: Vil du gjøre det for meg? Eller; er du så snill at du............ :wink:

Fatter forskjellen? Dette er kjempeviktig!

Men er samboeren din veldig ung, han hørtes jo sant å si ganske barnslig ut, men jeg kjenner han jo ikke så....................

Good Luck!

Bare ikke slit deg ut ved å prøve å forstå han, det vil du nok aldri gjøre. Men elske han, DET kan du gjøre, MED alle hans feil og mangler! :enig:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha stått opp igjen, jeg ville forsøkt å bryte isen jeg - Hva er det beste du selv vet når du er lei deg og såret over noe samboeren har gjort eller sagt, og du blir furten og stille? Det beste som finnes, når du snur ryggen til og furter, er at han legger seg inntil deg og holder rundt deg og hvisker: Jeg elsker deg, du er den beste i verden... Også bare ligger og stryker deg på ryggen til du sovner eller blir blid igjen.... Ingen som klarer å furte lenge da ;-)

Jeg er ikke heeelt enig her... I alle fall hjelper ikke dette hvis JEG er sur.

Da vil jeg nemlig være i fred og ALL berøring tolker jeg da som "klåing" og synes bare det er irriterende.

Det som hjelper derimot er at han fleiper bare litt med meg. Eller at jeg får ligge i fred uten mas og smisking.

Men så er jeg kanskje litt rar da :ler: .

Jeg hater nemlig at folk ikke hører på hva jeg sier.

Hvis jeg sier: "Jeg er trøtt og vil være i fred!", så vil jeg at sambo skal la meg sove og la meg være i fred. Derimot kan det hende at jeg får dårlig samvittighet hvis han virkelig legger seg for å sove... og da er jo alt i orden!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ThereseH
Og hvis du virkelig elsker han over alt på denne jord....slik du sa. Hva kommer det av at du avskyr denne siden ved han? Det er jo hans personlighet, den negative, ok, men like fullt HAN!

Det er kanskje det jeg også synes er litt rart, for burde jeg ikke også elske hans dårlige sider, det er jo HAN. Men jeg gjør ikke det, jeg liker han ikke når han er slik, og jeg føler at han jeg elsker ikke er der når han er sur og tverr. Kanskje jeg ikke elsker han nok, hva skal jeg da gjøre?

Men er samboeren din veldig ung, han hørtes jo sant å si ganske barnslig ut, men jeg kjenner han jo ikke så....................

Min samboer er snart 30 år, men han er kanskje noe barnselig. Jeg vet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Therese`H
Du vet tydeligvis ikke hva kjærlighet er!

Det er jo akkurat det jeg er redd for, at jeg ikke elsker han nok. Jeg har virkelig aldri i mitt liv møtt en mann som passer så perfekt for meg, han er alt, det kiler i magen når vi kysser, og vi kan diskutere så fantastisk med hverandre. Vi er bestevenner og elskere, vi ler og vi gråter.

Men når han er sur, så er han så sur, at jeg er helt redd for å komme mot han. Jeg lukker meg inne og sier minst mulig. Jeg har forsøkt å fortelle han dette, og jeg har fortalt at jeg nesten blir redd når han er i det humøret, og han sier at han synes det er trist.

For noen synes vist dette å være fjortis og umoden, men for meg er det et problem, selvfølgelig ikke et STORT problem, men alikevel, ville jeg ønske meg å høre om det er andre som ikke er så begeistra for apselutt alle sidene til sin partner, eller hvordan lære seg å like dem.

Man hører jo at om man elsker noen så skal man elske alt, er det slik alltid kjærligheten er, eller er det bare noe vi menneskene håper på å oppnå?

Man må jo få være sur, jeg er da også sur en gang imellom, og han får da bare tåle det. Dermed må da også jeg tåle at han er sur. Kanskje det er jeg som er for usikker på meg selv og tror det er noe galt hver gang dette skjer, jeg vet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

samme problemet her....jeg har holdt ut lenge, vi har vært sammen i 9 år.

Et godt ekteskap, vi er venner, gode elskere, har samme humor, mange gode venner osv....

Men når han blir sur eller sint så snur alt seg på hodet! Vet heller aldri når det skjer. Gjør derfor alt for at han skal forholde seg blid.

Føler vel egentlig at jeg mister min egenverd, blir på en måte litt kua...det er ikke bra!!!

Sørg for at det ikke skjer, ikke gi avkall på deg selv bare for å beholde ham blid.

Lykke til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

For noen synes vist dette å være fjortis og umoden, men for meg er det et problem, selvfølgelig ikke et STORT problem, men alikevel, ville jeg ønske meg å høre om det er andre som ikke er så begeistra for apselutt alle sidene til sin partner, eller hvordan lære seg å like dem.  

Man hører jo at om man elsker noen så skal man elske alt, er det slik alltid kjærligheten er, eller er det bare noe vi menneskene håper på å oppnå?  

Man må jo få være sur, jeg er da også sur en gang imellom, og han får da bare tåle det. Dermed må da også jeg tåle at han er sur. Kanskje det er jeg som er for usikker på meg selv og tror det er noe galt hver gang dette skjer, jeg vet ikke.

Jeg er enig med de over som sier at kommunikasjon er et nøkkelord i denne sammenhengen. Du sier at du har fortalt ham hvordan du føler deg når han er sur, og at han synes det er leit. Kanskje han kunne fortelle deg hva han ønsker at du skal gjøre når han kommer i det humøret? Hvis han vil være i fred, kan du jo vente til det går over. Men det er jo litt dumt hvis han ligger der og aller helst kunne tenke seg en klem uten å klare å ta initiativet. Sånn er det iallefall for meg noen ganger. Jeg kan bli sint og sur, men det varer ikke lenge før det går over i å være lei meg og trenger "trøst". Problemet er ofte at man føler seg så dum etterpå, og er redd for å bli avvist dersom man prøver å nærme seg den man var sur på. :roll:

Du spør om det er flere som ikke liker alle sidene ved partneren sin. Jeg pleier å tenke at det er ikke mannen min jeg ikke liker, men noen ganger liker jeg ikke det han gjør eller sier. Ingen er perfekte, men det er mulig å elske og akseptere hverandre til tross for at vi begge av og til gjør eller sier ting den andre ikke liker.

Snakk med ham, du. Håper dere kan finne en løsning. :blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil prøve å forstå, så les boka "Hvorfor menn ikke kan lytte og kvinner ikke kan lese kart". Boka er lettlest og humoristisk og gir en del løsninger på mann-kvinne problematikken :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest jean

halloen

Endelig en som føler det akkurat som meg.. :)

jeg har også en slik samboer..og jeg reagerer ekkurat slik som du sier at du gjør.

det verste jeg vet er når min kjære er sur, sint eller lei seg..

Til dere som sier at dette er fjortis oppførsell kan jeg bare opplyse at min samboer også er i slutten av tyve årene..

Vi har snakket om det og han sier at han blir lei seg når han sjønner hvordan jeg har det :cry: Men at det beste er at jeg lar han vere i fred når han blir slik..men det er lettere sagt en gjort...

Jeg hater det når det blir slik.klarer ikke å sove vist vi legger oss og han er slik...

Har en vond klump helt til vi har kværet opp sjønner...? :wink:

Jeg prøver så godt jeg kan...men jeg føler meg ofte maktes løs

Deilig å se at det ikke bare er meg som har det slik..

klem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Små lysende sjødyr

I mitt forhold så hender det at den ene er sur og den andre vet ikke hvorfor. Når jeg ser at kjæresten er sur for et eller annet, så prøver jeg å få fram en krangel.

Ja, du hørte riktig. Jeg vil ha ne krangel.

For det er da alle ting kommer ut, og man sier ting man mener. Og da er problemet lettere å løse.

Som oftest er det en misforståelse. Man ser på samme ting på forskjellige måte.

Krangling er sunt. Så lenge det ikke er ofte og det fører til forståelse.

Maja :sinna:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vega

Oi. Jeg hadde det på samme måte da jeg traff sambo - var redd hver minste humørsvingning fra hans side. Var han sliten etter jobb, satt jeg med angst langt opp i halsen. Hadde vel sin årsak i et tidligere dårlig forhold, jeg forventet det verste.

Men så viste det seg at det går an å være sur og oppgitt, uten at verden snus på hodet og uten at det blir kaos og krangling.

For en lettelse! :briller:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vega
I mitt forhold så hender det at den ene er sur og den andre vet ikke hvorfor.  Når jeg ser at kjæresten er sur for et eller annet, så prøver jeg å få fram en krangel.

Ja, du hørte riktig. Jeg vil ha ne krangel.  

For det er da alle ting kommer ut, og man sier ting man mener. Og da er problemet lettere å løse.

Som oftest er det en misforståelse. Man ser på samme ting på forskjellige måte.  

Krangling er sunt. Så lenge det ikke er ofte og det fører til forståelse.

Maja :sinna:

Det ville ikke jeg gjort. Hvis sambo prøver å provosere meg når jeg har en dårlig dag - da tar jeg det som terror!!!

For det er nok å hente fram fra fortida om vi ØNSKER en krangel. For oss begge. Men er vi uenige, slenger vi dritt - og ferdig med det - men henter ikke opp fortidas begravlagte spøkelser.

Tror sambo ville blitt skikkelig grintete om jeg ikke lot ham være litt i fred med sine dårlige dager - det er da ikke bare selve forholdet som kan gjøre et stakkars menneske i dårlig humør. Som regel er det ikke forholdet i det hele tatt. Men skal man da ta opp problemer i tillegg til f.eks. problematiske ting på jobb, eller at det har vært en generell drittdag - da blir det litt drøyt. Eller om den andre maser etter oppmerksomhet, noe man ikke føler at man har så mye overskudd til å gi - da kan det også være dråpen. Noen ganger må den andre nøye seg med litt mindre, og la partneren sture.

Man må gi hverandre litt rom til å være seg selv, på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Desima

Vet ossen du har det, lever i et sånt forhold akkurat nå. Men denne gangen har jeg endelig bestemt meg for å flytte fra han. Jeg lover deg det blir ikke bedre med tiden, det å leve med sure og sære mennesker har du bare ikke godt av. Finn deg heller en annen som er blid og fornøyd. Det vil du komme lengst med i det lange løp... :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har da sine mindre heldige sider :roll: Håper ikke du flytter fra han du bor med nå bare pga at han er litt sur innimellom. Så treffer du en ny mann som har en annen dårlig egenskap, og da flytter du fra han igjen. Om du ser tegninga? Men det er jo mulig dere har et dårlig forhold generelt, og da kan jo saken stille seg i et ganske annet lys selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...