Hva hadde du gjort?

[white feather]

Du bor i et lite miljø. Der bor det en alenemor med to barn, en på 10 år og en på 18 år. Han på 18, har nettopp flyttet hjemmefra. Du har bodd i nærheten av familien i flere år. Du vet at moren drikker ofte. Hun drikker på fester med dere andre og det ender ofte i bråk og spetakkel. Du har også vært på fest med denne dama, når du vet at det yngste barnet på 10 år er alene hjemme. Moren forsikrer dere om at barnet sover, og det er jo ikke så farlig, for hun er jo bare i nabohuset. Dama sjangler seg omsider hjem på morrakvisten. Du vet også at hun har høylytte fester når barnet er hjemme. Ofte ender de i bråk og krangel.

Det har også skjedd at du har ringt på døra midt i uka for å låne litt sukker eller melk, og du kan tydelig se og lukte at dama har drukket en øl eller flere. Det yngste barnet sitter og ser på TV.

Det yngste barnet, ei jente, er mye ute i nabolaget og havner ofte i slosskamper med de andre barna der. Hun blir mye mobbet og du ser at hun også er en mobber. Hun errett og slett en liten bråkemaker hun også.

Hun har ofte skader; blåveiser i ansiktet og på kroppen, ofte halter hun. Hun forteller selv at hun har vært uheldig på sykkelen eller i andre aktiviteter. Når du er alene med barnet så er hun både kontaktsøkende og tillitsfull. Når du spør hvordan det går med henne så svarer hun at hun har det bare bra.

Faren til disse barna bor i nabobyen. Han har barna annenhver helg. Han og moren har et dårlig forhold, så han går aldri inn i huset for å hente barna. De kommer alene ut i gården der han sitter og vente i bilen.

Med disse observasjonene; Hva hadde du foretatt deg? Føler du noe ansvar eller ville du oversett det?

[gompen]

Jeg hadde ringt inn et anonymt tips til Barnevernet. Utover det hadde jeg ikke blandet meg inn.

[liv]

Jeg hadde ringt inn en beskymringsmelding - ikke anonymt

[Gjest Vintersol]

Jeg hadde først tatt en samtale med mor for å få fram fakta i saken, få avklart hva som er reelle bekymringer, og hva som er "tolkninger".

Det vil være ubehagelig, men likevel viktig for at jeg skal føle at jeg har gjort "det rette".

Om en slik samtale ikke fører fram ville jeg ha levert inn en bekymringsmelding til barnevernet.

[Gjest Bodillen]

Jeg synes det høres ut som om denne moren trenger litt hjelp til omsorgsoppgaven. Jeg ville tatt den telefonen, ja. Barnevernet er der i første omgang for å hjelpe, ikke fjerne barnet fra moren.

[white feather]

Jeg synes dette er en vanskelig vurdering.

For hva er "ofte", hva er "bråk", hva er "morrakvisten" og hva er "mobbing"? Det er veldig mange vurderingsfaktorer her som ikke er særlig spesifikke, og som kanskje vil tolkes forskjellig av forskjellige personer.

Når du sier at du har bodd i nærheten av familien i flere år, så har du observert dem i lang tid. Hvis du synes at dette skurrer veldig, og ikke minst at totalen av disse faktorene tilsier at familien ikke fungerer som den skal, så er jeg enig i at det er riktig å foreta seg noe. Tips gjerne barnevernet, men jeg er enig med Liv i at det er best å gjøre det under fullt navn. Å snakke direkte til moren er kanskje for vanskelig?

←

Jeg forstår hva du mener med at det er vanskelig å tolke, men med ofte så mener jeg hver helg ellers alle offesielle fridager eller dager da man har fri dagen der på; 1. mai, 16. mai, påske, nyttår osv. Med bråk mener jeg hylytt krangling, hysterisk skriking, banning og kasting av gjenstander. Med morrakvisten så mener jeg morrakvisten; 5-6 tiden om morgningen. Det har hendt at barnet har stått opp for å gå på skolen og har funnet ut at mamma ikke er hjemme. Hun har møtt sin fulle mor i døra når hun har vært klar til å gå. Det kan hende at du ikke har fått med deg disse episodene, så du vet kanskje ikke om akuratt dette.

Det har blitt gjort forsøk på å snakke med moren om disse tingene, spesielt etter så mye bråk at naboene har blandet seg inn og moren viser da anger og lover bedring. Men det går ofte ikke lang tid før tilstanden er tilbake til "normalen" igjen.

Det skal selvsagt sies at moren har en deltidsjobb på kveldstid som hun utfører utmerket. Hun har aldri vært hjemme fra jobben pga. alkohol. Den yngste jenta er som oftes da alene hjemme, men moren har en avtale med en eller flere naboer om at de skal se inntil barnet av og til i løpet av kvelden. Barna er fine og orendtlige klær og er ellers rene, og moren er veldig nøye med husarbeid.

[Gjest Bellatrix]

Ring barnevernet.

[Gjest Mayamor]

Du bor i et lite miljø. Der bor det en alenemor med to barn, en på 10 år og en på 18 år. Han på 18, har nettopp flyttet hjemmefra. Du har bodd i nærheten av familien i flere år. Du vet at moren drikker ofte. Hun drikker på fester med dere andre og det ender ofte i bråk og spetakkel. Du har også vært på fest med denne dama, når du vet at det yngste barnet på 10 år er alene hjemme.

De som fester med henne: hvordan er de da?

Moren forsikrer dere om at barnet sover, og det er jo ikke så farlig, for hun er jo bare i nabohuset.

En 10 åring kan fint være hjemme alene en sjelden gang om en bare er i nabohuset. Men selvsagt kommer det ann på hvor ofte, i hvilken tilstand mor er i (lett påvirket eller full), har barnet noen andre voksne (besteforeldre/familie/venner/etc) hun kan ta kontakt med om det skulle skje noe.

Dama sjangler seg omsider hjem på morrakvisten.

Hva slags folk lar et menneske drikke seg fra sans og samling, for deretter å la det sjangle hjem på morrakvisten? Sier jo sitt om flere enn denne moren...

Du vet også at hun har høylytte fester når barnet er hjemme. Ofte ender de i bråk og krangel.

Hva slags klientell fester høylytt med et barn i huset? Eller er det når jenten er hos far? Eller er det noen som vet at jenten er borte? Igjen: sier like mye om morens omgangskrets...

Det har også skjedd at du har ringt på døra midt i uka for å låne litt sukker eller melk, og du kan tydelig se og lukte at dama har drukket en øl eller flere. Det yngste barnet sitter og ser på TV.

Hva med å si noe der og da? Sier kanskje litt om den som tier "akstepterer" livsførselen...

Det yngste barnet, ei jente, er mye ute i nabolaget og havner ofte i slosskamper med de andre barna der. Hun blir mye mobbet og du ser at hun også er en mobber. Hun errett og slett en liten bråkemaker hun også.

Hun har ofte skader; blåveiser i ansiktet og på kroppen, ofte halter hun. Hun forteller selv at hun har vært uheldig på sykkelen eller i andre aktiviteter. Når du er alene med barnet så er hun både kontaktsøkende og tillitsfull. Når du spør hvordan det går med henne så svarer hun at hun har det bare bra.

Tydelig at jenten trenger hjelp. Hva med å kontakte faren? Kunne han vært mer inni bildet, evt overtatt daglig omsorg?

Faren til disse barna bor i nabobyen. Han har barna annenhver helg. Han og moren har et dårlig forhold, så han går aldri inn i huset for å hente barna. De kommer alene ut i gården der han sitter og vente i bilen.

Hva med å snakke til ham når han sitter i bilen og venter?

Med disse observasjonene; Hva hadde du foretatt deg? Føler du noe ansvar eller ville du oversett det?

←

Jeg ville nok ikke oversett det. Men det kommer ann på mange om atte viss om atte: Hva har du sett? Hvem er det som har sett hva? Kilden; er den pålitelig? Faren, kunne han vært en ressurs? Broren: han kan jo være en støttespiller og vet hva som foregår hjemme. Og er det så ille, og har vært det over lengre tid: hvorfor har ingen gjort noe før? Disse naboene som ser etter jenten når mor er på jobb: Hva sier de? Hvorfor har ikke de sagt noe? Skole: merker ikke de at jenten havner i slåsskamper og bråker? En som havner i slåsskamper og bråker har som regel noen problemer det bør taes tak i. Jeg ville aldri festet med dette mennesket. Jeg ville snakket med mennesket selv om det er ubehagelig. For jentens del. Og slik denne saken her er framstilt, ville jeg nok tatt kontakt med barnevernet. Kanskje moren trenger hjelp til å komme seg ovenpå og være en god mor for jenten sin.

Kanskje TS kan være til god støtte for moren og/eller jenten om du har overskudd. Fint at folk bryr seg, men la det være på en positiv måte: ikke lever inn anonym bekymringsmelding. Om du leverer inn bekymringsmelding: la navnet ditt stå på. Lykke til med vanskelig avgjørelse.

[white feather]

Jeg ville nok ikke oversett det. Men det kommer ann på mange om atte viss om atte: Hva har du sett? Hvem er det som har sett hva? Kilden; er den pålitelig? Faren, kunne han vært en ressurs? Broren: han kan jo være en støttespiller og vet hva som foregår hjemme. Og er det så ille, og har vært det over lengre tid: hvorfor har ingen gjort noe før? Disse naboene som ser etter jenten når mor er på jobb: Hva sier de? Hvorfor har ikke de sagt noe? Skole: merker ikke de at jenten havner i slåsskamper og bråker? En som havner i slåsskamper og bråker har som regel noen problemer det bør taes tak i. Jeg ville aldri festet med dette mennesket. Jeg ville snakket med mennesket selv om det er ubehagelig. For jentens del. Og slik denne saken her er framstilt, ville jeg nok tatt kontakt med barnevernet. Kanskje moren trenger hjelp til å komme seg ovenpå og være en god mor for jenten sin.

Kanskje TS kan være til god støtte for moren og/eller jenten om du har overskudd. Fint at folk bryr seg, men la det være på en positiv måte: ikke lever inn anonym bekymringsmelding. Om du leverer inn bekymringsmelding: la navnet ditt stå på. Lykke til med vanskelig avgjørelse.

←

Skolen har flere ganger hatt ekstraordinær kontakt med moren fordi barnet er såpass urolig. Hva som er sagt på disse møtene, det vet jeg ikke. Men det jeg vet er at barnet er ofte i slosskamper på skolen i friminuttene både fordi hun har blitt mobbet, eller fordi hun selv har mobbet andre og på den måten startet en konflikt. Eller hun er bråkete i timene og forstyrrer de andre. Skolen har også snakket med moren fordi jenta ofte kommer på skolen uten å ha gjort leksene sine. Slik jeg opplever saken så har ikke skolen gjort mer utover det å snakke med mor, det har i alle fall ikke skjedd mer i saken. Hva skolen har gjort bak lukkede dører kan jeg selvsagt ikke uttale meg om.

[Gjest Mayamor]

Skolen har flere ganger hatt ekstraordinær kontakt med moren fordi barnet er såpass urolig. Hva som er sagt på disse møtene, det vet jeg ikke. Men det jeg vet er at barnet er ofte i slosskamper på skolen i friminuttene både fordi hun har blitt mobbet, eller fordi hun selv har mobbet andre og på den måten startet en konflikt. Eller hun er bråkete i timene og forstyrrer de andre. Skolen har også snakket med moren fordi jenta ofte kommer på skolen uten å ha gjort leksene sine. Slik jeg opplever saken så har ikke skolen gjort mer utover det å snakke med mor, det har i alle fall ikke skjedd mer i saken. Hva skolen har gjort bak lukkede dører kan jeg selvsagt ikke uttale meg om.

←

Du vet mye om dette, men ikke alt. Kanskje skolen også vet mye, men ikke alt? Har du fortalt skolen om hva du vet og latt dem ta dette videre? Vet om at i enkelte tilfeller har skolen innvolvert seg ved at lærer har sendt inn bekymringsmelding i fullt navn. Ved mistanke om incest har de rapporteringsplikt. Men jeg vet ikke hvordan reglene er med alkoholmisbruk og vannskjødsel... Om skolen ikke har ressurser til å håndtere dette problemet, har de kompetanse til å sende det videre til rett instans.

[white feather]

Du vet mye om dette, men ikke alt. Kanskje skolen også vet mye, men ikke alt? Har du fortalt skolen om hva du vet og latt dem ta dette videre? Vet om at i enkelte tilfeller har skolen innvolvert seg ved at lærer har sendt inn bekymringsmelding i fullt navn. Ved mistanke om incest har de rapporteringsplikt. Men jeg vet ikke hvordan reglene er med alkoholmisbruk og vannskjødsel... Om skolen ikke har ressurser til å håndtere dette problemet, har de kompetanse til å sende det videre til rett instans.

←

Jeg forstår virkelig hva du mener, som utenforstående så er det helt umulig å vite alt. Når en har begrensede opplysninger og ikke kan se hele bildet klart, så er det utrolig vanskelig å gripe inn å gjøre noe. Man er veldig redd for å være den ansvarlige dersom barnevernet griper inn. Eller aller mest redd for at en tar feil...Tenk om disse observasjonene ikke betyr at barnet har det vondt, men at hun bare er litt uheldig osv. Kanskje all denne drikkingen og festingen til mor ikke påviker dette barnet i stor grad likevel?

Men slik jeg har fremstilt situasjonen, så er det jo mange ting som tyder på at ikke alt er som det bør være (?).

Men det jeg lurer på er om tvilen om at man har gjort de rette observasjonene blir så stor at man ikke foretar seg noen ting i frykt for å ta feil? Moren virker jo svært oppegående når hun er edru, og hun har jo en jobb og klarer fint å forsørge barna sine. Hun er jo også sosial når hun ikke drikker; er på kaffebesøk hos naboer, deltar på grillfester i borettslaget og virker ellers både hyggelig og fornuftig.

Når man kjenner moren på denne måten (også) så blir det kanskje vanskeligere å gjøre noe for barnet?

Jeg stiller bare spørsmålet, for jeg vet faktisk ikke...

[Gjest Madam Felle]

Hva med å snakke med faren før du går videre, for det kan være han ikke vet noe om dette. Så kan det bli opp til han å gjøre noe med det. Men skulle han ikke gjøre noe med det, ville jeg kontaktet barnevernet. Men jeg ville først og fremst snakket med faren.

[Gjest Mayamor]

Dersom du kjenner en positiv side av moren ved at hun fungerer godt i jobb, deltar på grilling etc med naboer - skjønner jeg at det er vanskelig for deg. MEN det er ikke uten grunn at du spør andre til råds... Kanskje magefølelsen sier at ikke alt er som det burde være?

[white feather]

Dersom du kjenner en positiv side av moren ved at hun fungerer godt i jobb, deltar på grilling etc med naboer - skjønner jeg at det er vanskelig for deg. MEN det er ikke uten grunn at du spør andre til råds... Kanskje magefølelsen sier at ikke alt er som det burde være? 

←

Ja, jeg har kanskje valgt å fortelle denne historien på en litt merkelig måte, men jeg skal nå prøve å opplare saken litt:

Jeg vet helt sikkert at morens alkoholproblem er større enn det naboene forestiller seg, jeg vet helt sikkert at barnet lider stort under dette, jeg vet helt sikkert at faren er klar over problemet, men foretar seg ikke mer enn å oppfylle pliktene sine om å betale barnebidrag og ha barna annenhver helg. Jeg vet også at han ikke spør barna om hvordan de har det hjemme hos mor, og de forteller ikke frivillig. De lever disse to adskilte livene; hjemme hos mor og hjemme hos far.

Jeg vet med sikkerhet at alle blåmerkene og småskadene denne jenta har ikke bare stammer fra ulykker og slosskamper. Det er heller ikke barnets mor som har påført henne dem. Det er jenta selv som har slått seg selv med bunnen på en colaflaske eller med hammer for å få synlige skader. Dette har blitt hennes måte å få omsorg på. Kanskje noen ville gi henne noen trøstende ord bare for en kort stund...Bare blåse litt på kinnet.

Grunnen til at jeg vet dette med sikkerhet er at denne historien er min historie, og den fant sted for mange år siden. Jeg er denne jenta på 10 år.

Og i dag undres jeg virkelig over at ingen grep inn å gjorde noe! Hvorfor så ingen at jeg led? Hvorfor var det ingen som reagerte?!

Selvsagt kan jeg forstå at opplysningene på den tiden var noe anderledes (19 år siden) og mulig standaren for hva "normal barneoppdragelse" var anderledes. Kanskje dette gjorde det vanskelig for dem å gripe inn. Jeg ser også at mange i min mors omgangskrets var heller "tvilsomme" personer, og hadde de ringt inn noen bekymringsmelding var nok faren for at de selv hadde "blitt tatt i dragsuget" ganske stor. Men det bodde også mange oppegående personer der som jeg mener hadde god nok innsikt i forholdene, som burde ha snakket med meg, med skolen, med pappa eller med barnevernet. Hvem som helst. Men min oppfattning er at ingen gjorde noe, ialle fall ikke nok til å hjelpe meg.

Jeg kan også nå i ettertid forså at jeg ikke kan gjenfortelle denne historien som en "utenforstående", for jeg er slett ikke det. Det kan også hende at naboene ikke så tegnene like klart som jeg forteller dem i denne tråden. Det er jo tross alt mine minner, men jeg vet at flere reagerte såpass at de sa til meg at "kanskje du bare skal snakke med mamma og si at du ikke vil at hun skal drikke når du er hjemme hos henne! Da hjelper det nok" Ja, særlig! Og tror du ikke jeg har grått mine tårer og tryglet og bedt henne om å la væer? Jeg lovet å bli verdens snilleste jente jeg om hun bare aldri drakk mer! Men det hjalp ikke.

Jeg var som sagt ofte i konflikter på skolen og besøkte lærerrommet og kontoret til rektor ofte. Jeg var både frekk og ufordragelig når jeg visste at jeg hadde startet krangelen selv, og ble stilt til ansvar for dette. Hvis jeg ble utsatt for mobbing kunne jeg gråte og gråte inne hos læreren. Jeg var veldig kontaktsøkende og tok i mot all oppmerksomhet jeg kunne få. Aldri en gang har noen lærer spurt meg hvordan jeg hadde det hjemme. Jeg husker at læreren min spurte meg en gang om hvordan jeg hadde fått den blåveisen jeg hadde (da var jeg kommet på skolen med blåveis to ganger i løpet av kort tid).

Jeg svarte at jeg hadde løpt på en dør fordi jeg hørte telefonen ringte, men i det jeg løp forbi døra, hørte jeg katten bak meg og snudde meg for å se. Dermed løp jeg rett på døra. Denne historien, som jeg hadde pønsket ut mens jeg satt og slo meg selv, kjøpte læreren og ingenting mer skjedde. Men jeg hadde oppnådd mitt; jeg ble lagt merke til og fikk også litt omsorg.

Hvor jeg vil med dette er jeg ikke helt sikker på, men jeg mener bestemt at noen skulle ha gjort noe for meg. Jeg er fremdeles sint på alle rundt meg, som ungikk å se meg, se at det var noe galt. Kanskje tråden har gitt meg mer forståelse for at det ikke er lett å gjøre noe i en slik situasjon. Jeg leser at flere som har svart ville ha foretatt seg noe i det aller minste, og jeg håper det. Men jeg kan ikke slippe tak i at jeg uheldigvis bare var omringet av en gjeng idioter og ikke ville gjøre noe.

Ja, huff...nå har jeg utlevert meg ganske mye og det er litt sårt, men kanskje litt godt også...Vet ikke helt enda.

[Rakel]

Ring barnevernet, ja. Ofte viser det seg i ettertid at problemene var større enn først antatt. Grunnen er at de som virkelig har store problemer er en mester i å skjule og bortforklare.

Jeg vet tilfeller der man skulle ønsket at den telefonen til barnevernet ble tatt på et tidligere tidspunkt, slik at barna hadde blitt skånet for mye. Folk blander seg som regel ikke før de er helt sikker på at det er noe som er galt. Og da er det gått altfor langt.

[Gjest baby-E]

Vet liksom ikke helt hva jeg skal si jeg. Jeg vil hvertfall gi den en god

Det kan ikke ha vært lett å være liten, prøve å gjøre alt for å få oppmerksomhet, og ingen rundt reagerer.

Å leve med en alkoholisert mor kan ikke ha vært lett.

At du opplevde at de rundt deg så hva du gikk igjennom, men alikevel ikke gjorde noe, må ha føltes forferdelig. Men kan det vær slik at de ikke så det like klart som du tror?

Håper uansett at det går bra med deg nå!

[ToveM]

trist å lese at du har hatt en slik vond barndom, håper du har det bra idag, og at livet farer litt bedre med deg nå

[Gjest =tentacle=]

Som i ditt eksempel- mor drikker for mye. Med drikkingen følger krangel og bråk. Samtidig kommer ungene rene på skolen, huset ser greit ut, mor er sosial i edru tilstand og passer jobben sin. Det er IKKE en lett avveining, fordi mange foreldre har en eller flere feil, og kan likevel mestre omsorgsoppgavene greit nok.

←

Det er mer enn nok til en bekymringsmelding. Som naboer/bekjente/familie osv er vi ikke ansvarlig for å være 100% sikre og kunne dokumentere vanskjøtsel for å si fra. Det er nok å ha grunn til tvil om at et barn ikke har det godt i hjemmet, så er det opp til andre instanser å utrede og sette inn hjelpetiltak om nødvendig. Omsorgsovertagelse er sjelden, og andre tiltak skal være prøvd ut først.

[Gjest Mayamor]

Vet du hva? Jeg hadde en venninne som deg da jeg var liten...

Bare det at hun var eldst av 3 søsken. Bv var inni bildet og den største mamma/pappa forsvareren var venninnen min. Venninnen min ble tidlig "voksen", hvor hun tok ansvar hvor foreldrene sviktet. Hun hjalp søsken med lekser, ryddet alltid på overflaten slik at ingen kunne se tomflasker etc, tømte askebeger så ingen kunne se hvor mye det ble røykt innendørs, var mye barnevakt for andres barn hvor hun tok med søsken slik at de slapp å være hjemme etc.

Hennes største frykt var at Bv skulle komme og ta fra henne familien sin.

Jeg fortalte ikke mine foreldre om dette da venninnen ikke ville at de skulle synes synd på henne. Hun følte seg behandlet som så gammel hun var hjemme hos oss og det likte hun. Min mor hadde "aldri trodd" dette om foreldrene til venninnnen min da de var jo så kjekke... Og de var jo det - men ikke nødvendigvis for barna sine (selv om ikke de skjønte det...)

Nå er venninnen min voksen. Klarer seg sånn passe. Mor og far skilt. Søsken er ok og de har meget tette bånd, spesielt til mors søster som hjalp dem mye i oppveksten og fungerte mye som en mor for dem. Men jeg ser jo hvordan dette har preget dem alle sammen.

Sitter her med klump i halsen.

Ønsker deg lykke til og krysser fingrene for at du klarer deg fint til tross for oppveksten, ikke pga oppveksten.

[Gjest Mayamor]

Hva en til enhver tid bør gjøre kan i etterpåklokskapens tegn være totalt forskjellig fra det en visste den gang da. Jeg mener likevell at en ikke ved å bruke dette eksempelet til å si det er best å sende en bekymringsmelding. For det blir for "enkelt". Å sende inn en anonym melding kan ødelegge mye dersom meldingen ikke stemmer. Å sende med sitt navn er mer fair ovenfor bv og dem en melder inn. Skal en sende inn bekymringsmelding bør en kunne stå for det en mener og være ydmyk nok til å be om unnskyldning om en tok feil og ikke regne med at unnskyldningen blir akseptert. Jeg tror de færreste sender inn bekymringsmelding for å være "vemmelig", men at det finnes mennesker som gjør slikt for å være ekkel - er noe "alle" vet...

Det vi kan lære av denne tråden er å bry oss. Bry oss om våre medmennesker. Ikke være redd for å bli oppfattet som bessvisser. Ikke være redd for å si noe negativt til et menneske for å hjelpe det. Det finnes mange måter å kommunisere på. En trenger ikke sette seg på sin høye hest og true i harde høylytte ord. Men en hånd på skulderen og spørre: hvordan har du det... Er det noe jeg kan hjelpe deg med... Kanskje er det et lite puff i riktig retning?