Proteser og protesemakeri som hverdag

[Gjest Anonymous]

Protesemakeriets hverdag

Som protesemaker kommer man i kontakt med mange mennesker som har forskjellige protesebehov. Vi har for eksempel armer, bein, hofter, fingre, bryst, tenner, ansikt, ører, nese, hake, kinnproteser osv. Er med andre ord et ”stort marked” for proteser.

Tenkte jeg skulle informere litt om proteser

Protesene lages på ortopediske verksteder, proteseverksteder, av ortopediingeniører. De fleste fylkessykehus har nær tilknytning til et ortopedisk verksted hvor det arbeider flere ortopediingeniører. Protesene er hjelpemidler som bekostes av trygdevesenet uten kostnader for den enkelte protesebruker.

Tilpassing og bruk av protese er en prosess som går over lang tid. I tillegg til at man fysisk må mestre bruken av protese, må man også mentalt innstille seg på en ny tilværelse. Man må akseptere sin nye livssituasjon og det er viktig at man fortsetter å ha kontakt med venner og kjente og at man forsøker å fylle dagen med aktiviteter man trives med. Det er ikke alltid like enkelt å godta at man resten av livet har en protese istedenfor sitt originale bein, slikt tar ofte tid å tilvenne seg.

For at man skal få et så godt liv som mulig etter en amputasjon vil det være viktig at man er klar over følgende momenter:

Selv den beste protesen kan til tider gi forskjellige grader av smerte og ubehag. Selv etter lang tilvenning kan det av og til oppstå en viss grad av ubehag. Dette kommer blant annet av at smerteterskelen på amputasjonsstumpen er lav, og at irritasjon og ubehag som følge av varme og svette også forekommer.

Protesebruk medfører en klar merbelastning på kroppen ved bevegelse og bruk av protesen. Det er vanskelig å foreta noen måling av hvor stor merbelastningen er, men det er sannsynlig at bruk av en lårprotese krever ca 25-30 % mer energi hos unge protesebrukere og kanskje enda noe mer enn dette hos eldre brukere. Dette medfører at en blir raskere trøtt på grunn av kontinuerlig ekstrainnsats for å bevege seg, noe som igjen kan føre til sviktende motivasjon under rehabiliteringsprosessen.

"Omlegging" av gangmønsteret til noe som på kort sikt kan spare energi, kan på lengre sikt gi uønskede vevspåkjenninger og endret kropps- og armbruk. Dette vil igjen kunne føre til muskelsmerter og et overforbruk av psykiske ressurser for protesekontroll som f. eks kan gi seg utslag i dårlig hukommelse.

Proteser er synlige og lager lyd. Det at en blir annerledes i egne og andres øyne, kan særlig bli et problem for unge mennesker som er sterkere avhengig av gruppeaksept enn eldre mennesker.

-

Ben- og armprotesen er en erstatning for det amputerte lemmet. Både ben- og armproteser kan fungere tilnærmet likt det amputerte lemmet. Benprotese kan man gå med og armprotese kan gripe og holde med.

Lårbensprotese har kneledd og det er flere typer å velge mellom. Det finnes kneledd som kan låses i "stivbenstilling" og som kan låses opp når man skal sette seg.

Ellers finnes det mange forskjellige kneledd med forskjellig bevegelse og stabilitet. Hvilke kneledd som skal velges bør overlates til ortopediingeniøren som velger kneledd og for så vidt også de øvrige protesedeler ut fra krav og muligheter for bevegelse den enkelte amputerte har. Leggprotesen tillater den amputerte å bevege sitt eget kneledd.

Alle benproteser har ankelledd og også fot som passer i vanlige sko.

Protesene er bygd opp av aluminiumsrør men polstres med skumgummi eller støpt plast som til forveksling ligner et vanlig ben eller en vanlig arm.

Stumpen, den gjenværende del av det amputerte lem, får plass inne i protesehylsen. Den delen som kalles hylsen er vanligvis av plast og utarbeides normalt etter at det er foretatt en gipsavstøpning av stumpen.

1-2 uker etter at det er foretatt gipsavstøpning er protesen klar for utprøving. Under utprøving av protesen er den ikke kledd med skumgummi, men benyttes med "nakne" deler/rør.

For at gang og belastningstrening skal kunne begynne snarest mulig er det laget treningsproteser som kan tilpasses de fleste amputasjonsnivåer.

Tilpassing og opptrening i bruk av protese, rehabilitering, skjer på litt forskjellige steder alt etter hvor i landet man bor. Den første opptreningen skjer gjerne på sykehuset, og deretter enten hjemme, på kommunal institusjon eller opptreningssenter, men den bør alltid skje under veiledning av fysioterapeut.

Den videre oppfølging av protese og protesefunksjonen skjer på ortopedisk verksted enten ved kontakt med fysioterapeut eller ortopediingeniør.

---

Hvert år må armer og bein amputeres av forskjellige årsaker. Det er et stort tap å miste et ledd man hele livet har tatt for gitt. Hvor ofte tenker du egentlig over hvor heldig du er som har to friske armer til å åpne dører med, to friske bein til å gå i trapper med, to friske ører til å høre med, osv? Klart vi forbanner oss over krampe i beina etter å ha løpt langt og lenge, men hva med dem som ikke har bein å løpe med i det hele tatt? Det er tøft, livet etter amputasjon, å tilvenne seg protesebruk, men de klarer det, de står på. Det står det respekt av.

[Simon]

Det over, om proteser og protesemakeri, er det jeg som har skrevet. Er ny her inne, trodde jeg var innlogget, men det var jeg tydeligvis ikke.

[Gjest Diva]

Hei Simon!

Er du ortopediingeniør ? Det høres spennende ut! Hvor er du utdannet ?

Spør bare av nysgjerrighet da jeg er en ingeniør-spire....

Interessant lesning det der. Jeg kan umulig skjønne helt hvordan folk som har mistet en kroppsdel har det, men jeg har prøvd å sette meg litt inn i situasjonen da jeg har jobbet i helsevesenet tidligere. Det er ganske tøft kan jeg tenke meg og jeg er sjeleglad for at jeg ikke er i samme situasjon selv.

Diva

[Catzy]

Simon, veldig bra skrevet!!!

Og jeg som trodde at ortopediingeniører bare kunne lage spesialtilpassede sko, og ikke proteser også. Er det tilleggsutdanning for det? Pappa er en OI, og lager bare sko. Et spennende yrke, med masse kontakt med mennesker. (Selv har jeg 2 innvendige proteser i hoftene. Ikke helt det samme. )

Catzy