Mobbing i barnehagen

[Gjest Snøfonn]

..........

Endret 18. mars 2007 av Snøfonn

[Bobeline]

Dette synes jeg var et usympatisk innlegg, og dessuten ikke svar på trådstarters spørsmål. Håper mine barn ikke går i ATV sin barnehage, med den innstillingen h*n har til barnas foreldre. Dessuten har ikke ATV lov til å legge ut på nett historier som h*n her refererer til.

←

Det er kanskje lurt å lære seg lovverket om taushetsplikt, dennes plikter og unntak før en prøver seg å definerer et lovbrudd her. Som Frysepulver sier så er ikke taushetsplikten brutt så lenge situasjonen er anonymisert, noe den i ATVs tilfelle. Det nevnes ikke fullt navn (og for alt vi vet er ikke "per" og "ola" barnas rette navn heller), alder, bosted, foreldres navn og alder og andre avslørende særtrekk. Konklusjonen er følgende; taushetsplikten er ikke brutt så argumentet ditt faller på sin urimelighet.

Etter mitt syn virker det som om ATV gjør noe klokt i å ta opp viktige ting med forledrene, enten dette gjelder mobbing eller annet barnet har opplevd i barnehagen. De uviktige tingene kan en la ligge. Dessuten så snakker vel foreldre med sine barn, og da er det vel fint å høre om situasjoner som barna har opplevd i barnehagen fra dem selv?

Det er en temmelig tafatt holdning at man alltid vet best bare fordi man jobber i barnehage. Og du har ikek fått klager i de seks årene du har jobbet der, vel - det betyr ikke at alle er fornøyde med deg. Til ettertanke, ATV 

←

Nei, men det er en indikasjon på at alt er greit. De fleste er svært flinke til å si fra når noe er galt, eller det blir gjort noe de er ueing i. Det er dog det motsatte når det gjelder å gi tilbakemelding på noe som er positivt. Og når det ikke kommer klager får en gå ut fra at alle er fornøyde, og heller ta tak i tingene hvis det kommer klager som er rettmessige.

Endret 20. mars 2007 av Bobeline

[Bobeline]

(...) Foreldrene bør be om et møte med pedagogisk leder på avdelingen om dette ikke gir seg, for pedleder burde ha informert foreldrene om dette fra det startet. Uansett om det var ett engangstilfelle eller om det er noe som skjer både titt og ofte så skal foreldrene ha beskjed om slikt. Å bli sparket i magen er ikke en bagatell!

Foreldrene må få snakket med pedleder og sammen samarbeide for å finne ut hvordan dette uheldige kan løses. Uansett om barnehagen ikke ser på det som noen "big deal" eller ikke - føler foreldrene at det er en "big deal" så har de rett på å bli hørt! Og hvis de ikke har fått noen tilbakemelding om det annet enn fra sitt barn, så kan det være greit å snakke med pedleder for å finne ut av om hvordan det blir/ble sett fra de ansattes side.

Det noen kommenterte om at foreldrene skulle ta kontakt med den guttens foreldre er jeg ikke enig i - dette skjer i barnehagen og da er det barnehagepersonalet som har ansvaret. Det er derfra det må jobbes med. Dessuten har ikke barnehagen lov å oppgi hvem som gjorde det på datteren, pga taushetsplikten. Og hvis man da skulle ha så uflaks at datteren sier feil gutt, og man tar kontakt med feil foreldre kan jo det bli svært uheldig.

Jeg går ut fra - hvis det er kompetente voksne i denne barnehagen - at de har sagt fra til guttens foreldre om hva han gjør. Men på den andre siden, det kan jo hende de ikke har gjort det siden de ikke hadde informert om at jenta hadde blitt sparket.

←

Jeg tror også et dette er den beste løsningen på problemet, nemlig å snakke emd barnehagen og inngå et samarbeid med barnehagen. For det kan være at situasjonen ikke er oppfattet på samme måte, eller har nyanser som oppfattes ulikt av barn, foreldre og barnehageansatte. Derfor tror jeg det er viktig med en åpen dialog, og at alle foreldre som er i en slik dialog må være forbredt på å høre ting de ikke kommer til å like.

Jeg må bare kommentere dette du har skrevet her, ATV. Jeg steilet nesten av å lese innlegget ditt, for jeg må bare si at dette var en utrolig dårlig holdning av en barnehageansatt!

Foreldre blir faktisk ikke lei av å høre om det som skjer med deres barn. Og hvis det har skjedd noe som at deres barn har blitt sparket i magen - ja da vil jeg si at de ansatte gjør en dårlig jobb om de ikke informerer om det!

Min erfaring av å arbeide i barnehage viser at foreldrene er stort sett svært opptatte av hva som har skjedd med deres barn i løpet av dagen i barnehagen.

Og skjer det noe ekstra, ved at man blir slått veldig, bitt, falt og slått seg hardt, fått ett blåmerke av noe eller noe sånt, så vil jo foreldrene vite om det - istedenfor at de skal få barnets (ofte litt forvridde) versjon på ettermiddagen. Eller at de oppdager tilfeldigvis et digert blåmerke på armen når de skal bade om kvelden. Det har jeg erfart at gjør foreldrene mer irriterte og forbanna enn at vi står og forteller "alt som har skjedd i løpet av dagen."

Ved at vi forteller foreldrene hver dag hva som har skjedd, så unngår vi disse oppdiktede "overfallene" fra barna. Og har vi en åpen dialog med foreldrene så vet foreldrene om sakene og slipper å bekymre seg for hva som egentlig har skjedd - fordi vi har fortalt hva som er virkeligheten.

Dette er jeg også uenig i. Opplever at svært få foreldre tror det er noe galt i barnehagen så snart barnet ikke spiser hjemme eller ikke vil i barnehagen en dag. Har svært sjelden opplevd denne greia. Dette synes jeg forøvrig var en unødvendig kommentar - slike kommentarer synes jeg virker som en "greie" for å bagatellisere hele situasjonen.

←

Fra mitt ståsted virker det som om dere er enige, ATV mener også at de alvorlige tilfellene skal rapporteres. Det er bagatellene det ikke blir informert om i like stor grad. Likevel blir bagatellene sammenlignet med mer alvorlige hendelser i sitatet over. Med andre ord; når noen kommenterer at de ikke informerer om at "Susann tok den gule fargeblyanten fra Lars", kan ikke dette sammenlignes med "Susann slår og lugger Lars" hele dagen. Alvorlighetsgraden er forskjellig, og den siste episoden (og andre alvorlige hendelser) bør/skal det informeres om. Om foreldrene hører barnet fortelle om en hendelse som barnet opplevde som alvorlig kan de gjerne ta dette opp med barnehagen og det kan revurderes om vurdering som ble tatt der og da blir feil i forhold til situasjonen.

Helt til slutt, det å miste matlyst og nekte å gå i barnehage eller på skolen er alvorlige tegn som foreldre bør merke seg når situasjonen varer over tid. For eksempel kan nedsatt matlyst, vondt i magen og lite lyst til å gå i barnehagen eller på skolen være symptomer på mobbing, eller at barnet gruer seg til en fremføring foran klassen og så videre. Det kan være alvorlige grunner, samt grunner av mindre alvorlig karakter som ligger til grunn for oppførselen, og da kreves det en dialog for å finne ut av årsakene og om det kan gjøres noe med disse hvis nødvendig. Det kan også være tegn på sykdom. Å overse slike tegn over tid vil jeg si ikke er en god egenskap hos hverken barnehage eller foreldre.

[Bobeline]

Nei, man skal ikke lage store nummer ut av ting som ikke er noe å lage store nummer ut av, men når trådstarter forteller om et barn som blir mobbet og barnehagen vet det, da er det vel liten tvil om at mobbing faktisk forekommer? Eller lyver barnehagepersonalet når de sier at de vet om mobbingen?

←

Hvis barnehageansatte eller ansatte i skoleverket overser mobbing er dette svært alvorlig. Dog kan det være i slike episoder at barnehage og skole tar tak i problemene der de uten å informere foreldre, eller at det skjer en forglemmelse der foreldre ikke blir invitert til samarbeid. Og det er godt mulig at personalet ikke har sett mobbingen, for mange barn er flinke til å skjule dette. Mulighetene er mange, og jeg enige i at om problemet er synlig uten at det gjøres noe med dette, er alvorlig.

[Mrs]

for noen år siden hadde sønnen vår litt problemer med en gutt i barnehagen.

Det er ikke så lett for de som jobber i barnehagen å få med seg alle enkeltepisoder, særlig ikke i en litt stor barnehage.

Greit, ting ble ikke bedre, så tok samboer for seg gutten som plaget sønnen vår. En dag han var der for å hente, snakket han med gutten, rolig, ordentlig og helt saklig. (det er tross alt snakk om små barn)

Det hjalp.

Ei jeg kjenner skremte vettet av sitt barns plageånd: "sparker du T*** en gang til, så kommer jeg og sparker deg"

Anbefalles ikke....