Vil ikke ha egne barn!

[Ellen26]

Hei!

Kanskje har dere lest mitt innlegg under Bryllup, der jeg forteller om min "motvilje" til bryllupsfeiringen.

Og naa onsker jeg aa lufte mine tanker om barn. Jeg er snart 28, de fleste av mine barndomsvenninner har flere barn allerede. Ofte faar jeg sporsmaal om det ikke snart er min tur. Jeg har rett og slett ikke lyst paa egne barn! Jeg er glad i unger, men har ikke noe behov for aa bli gravid og faa barn.

Jeg har alltid sagt at: Hvis jeg skal ha barn, skal jeg adoptere et barn. Jeg har tidligere oppholdt meg i mange fattige omraader i verden, og foler at dette er en veldig riktig beslutning.

Er det flere som har det slik? I folge mine venninner er jeg unormal siden jeg ikke har et personlig behov for aa faa egne barn.

:-?

Ellen

[Gjest Cruella]

Synes ikke du er unormal jeg.

Ofte tenker jeg at de som har et reflektert syn på hvorfor de ikke ønsker egne barn, er de som hadde blitt de beste foreldre...

Som du sier, det er mange barn rundt om i verden som trenger et trygt hjem. Sikker på at et av de barna hadde fått det godt hos deg.

Klem,

Lisa-Beth

[Thea]

Unormal og unormal? Vanlig tankegang er det vel ikke når det kommer til oss kvinner og barn, for de fleste vil jo ha sine egne.

Men jeg synes tankegangen din er kjempe flott :D

[Gjest Zalomine]

Unormal? JA! I betydningen "tenker ikke slik flertallet gjør". Men det er ingenting galt med det! Ja, det er mange barn rundt i denne verden som trenger et nytt hjem, så om du heller vil adoptere, så er jo det en helt FLOTT ting å gjøre for det barnet da!

Uvanlig/unormal er din tankegang, men det ser jeg ikke på som noe negativt!

(Selv gleder jeg meg veldig til å gå gravid en gang i fremtiden, og få barn, men det er meg. Du har lov til å ha akkurat de meninger du vil )

[Gjest sexysadie]

Hvorfor er det opplest og vedtatt at en kvinne ønsker seg barn?

[Gjest Zalomine]

Det er ikke "opplest og vedtatt" noe som helst, men for de FLESTE kvinner er dette et ønske. Ikke alle. Altså er det "litt utenom det vanlige" når en kvinne ikke ønsker det, men det er ikke noe galt i det, tross alt er det som sagt mange, mange barn som trenger foreldre.

Og så trur jeg at de kvinner som ikke ønsker det er mye mer "bestemt i sitt valg" enn oss andre, nettopp fordi de har "tatt et bevistt valg" mye mer enn de som "følger strømmen".

[Gjest sexysadie]

Tror d er ett ønske for de fleste kvinner fordi vi er blir sosialisert for å gjøre det.

[Litago]

Jeg har aldri ønsket meg barn Ellen.

Og jeg lever et fullverdig liv likevel!

Akkurat det at jeg er lykkelig uten barn har mange med barn problemer med å forstå. Og jeg kan til en viss grad forstå dem. Synd at jeg ikke klarer å få dem til å forstå.

Kanskje du ikke har lyst på barn akkurat nå Ellen. Kanskje du aldri kommer til å få lyst på barn. Det er helt OK. Det viktigste er at du gjør det som er rett for deg.

[Gjest Zalomine]

Nettopp. Det viktigste er at DU skjønner det, ikke alle andre. Selv har jeg (som kjent) lyst på egne barn, men andre må da få lov til å ha andre ønsker. Det mener jeg. Og, det står respekt av det å tenke på andre barn i verden som trenger hjelp, det mener jeg. Ja, du er et bedre menneske enn meg, det innrømmer jeg. Men likevel vil jeg gjerne ha en baby eller tre. Men, ditt liv, ditt valg

[Tiqa]

Ellen26,

uansett om det er normalt eller ikke - så er spørsmålet om egne barn veldig personlig - ergo noe ingen har noe med. Heller ikke nær familie.

Har sett noen eksempler på par som gruer seg til hvert familieselskap, fordi de vet hva som venter dem... Det blir for dumt.

Jeg liker også tanken på å adoptere et barn - det er også for meg aktuelt om jeg en dag ønsker meg barn. For øyeblikket gjør jeg ikke det.

"Unormal" betyr jo å ikke gjøre det samme som flesteparten - så du kan sikkert defineres som unormal - men det gjør vel ingenting?

[cam-moe]

Kjære deg, synes ikke det er unormalt i det hele tatt!!!!!!!

Stadig fler av mine venner har det på samme måten, det å få et barn er fryktelig masse jobb, mange store gleder også, men det er en del ting man skal tenke igjennom først. FOr hele livet ditt blir snudd på hodet.

FOr ikke å snakke om kroppen din, jeg har selv et barn,og er veldig glad for det, men har stor forståelse for at ikke alle har samme behovet!

Jeg har faktisk også sagt at jeg heller vil addoptere enn å få et barn til, det er så mange barn i verden som lider, og har man resursene hvorofr ikke prøve å tilby noen av de barna et bedre liv, synes det er en kjempe tanke jeg!

Ikke hør på andre, men stol på dine egne instinkter!

Klem

Camilla

[Redhead]

Det er ikke noe unormalt i det du ønsker.

Men, jeg henger meg litt opp i terminologien din, og andres her.

Du sier at du ikke vil ha egne barn. Dersom du adopterer blir barna du adopterer dine egne barn (ingen andres), men ikke dine egenfødte.

[ivanka]

har det som deg, ellen. de sier jeg kommer til å ombestemme meg når jeg blir 30, men jeg tror det ikke før jeg ser det.

[Englepusen]

Jeg har det akkurat som deg. Men jeg har i grunnen ikke opplevd at folk maser om ikke jeg skal få barn snart. Men så er jo jeg bare 24år.

Kanskje jeg ombestemmer meg senere, kanskje ikke.

Har aldri vært spesielt opptatt av barn, har det nok etter min mor.

Vil ikke kalle det unormalt å ikke ville ha barn, uvanlig kanskje men det blir nok mer vanlig etter hvert.

Kanskje like greit, det er jo tross alt temmelig mange mennesker på denne lille planeten!

[Gjest Hilde K S]

Mange tenker at selve MENINGEN MED LIVET er å få barn.

Det synes ikke jeg. Jeg synes det er SUMMEN av mye man velger å bruke livet sitt til. For meg var det et ønske om å få barn og det var ganske så massivt også dette ønsket. Men barna mine er ikke alene meningen med livet.

Synes det er helt ok at andre har andre ønsker i forhold til dette med å få barn og jeg synes i allefall det ikke er noen grunn til å fordømme de som ikke ønsker barn. Mange som har barn skulle ALDRI vært foreldre !

[brum]

Jeg synes ikke det ene er mer "normalt" enn det andet i denne saken. Hvis du føler at det er riktig så er det det.

[Gjest ringblomst-ikke innlogget]

Har tenkt den samme tanken som Ellen26 flere ganger. Men det kan absolutt tenkes at jeg endrer mening etter som venner rundt meg får barn. Moren min synes ikke jeg skal snakke høyt om å ikke få barn eller adoptere, da det kan oppfattes feil av "andre". Og det har hun forsåvidt rett i, flere av venninnene mine har planlagt at barn er bra å få i 27-28-årsalderen, og ser litt undrende på meg når jeg ikke har "satt en alder".

Kjæresten er i mot å adoptere barn, hvis vi skal ha barn skal det være egenfødte, er ikke enig, men føler at mitt liv som det er nå ikke kommer til å føles mer fullkomment med barn.

Hva sier forloveden til dine tanker rundt dette Ellen26?

ringblomst

[aline]

Veldig mange rundt meg har barn, og veldig mange av de jeg omgikkes før har barn, og maser på meg om ikke jeg skal ha.

Jeg har pr dags dato ikke lyst på barn, kanskje det endrer seg, kanskje ikke. Jeg er 28, snart 29, snart 30... men har ikke en eneste dag i mitt liv hatt lyst til å få barn! Jeg har ingen ønske om at det skal endre seg heller. Men hvem vet? den tid den sorg eller noe?

Derimot så har jeg også tenkt tanken på at dersom jeg noengang skulle få lyst til på barn, at jeg har lyst til å adoptere ett barn som allerede er satt til liv, og som mangler foreldre som kan elske det. Jeg ser ikke viktigheten av å reprodusere seg selv, få "kjærlighetsbarnet" på en måte. Tror egentlig at ett adoptert barn kan være like mye "kjærlighetsbarn" og som andre har nevnt, like mye mitt eget!

Det er foreløpig flest kvinner som får barn, og som ønsker barn. Derfor er det mange som lurer når du ikke får, mange forstår ikke hvorfor man ikke ønsker dette praktfulle (som det sikkert er for de som ønsker det.)

Det irriterer meg også ganske mye, og har resultert i at jeg ikke har kontakt med endel mennesker lenger, fordi de ikke engang PRØVER å akseptere andre valg en deres egne.

Du er deg selv, om du ønsker barn eller ikke er KUN din avgjørelse, og om du velger å ikke få barn, så er det RETT avgjørelse for deg og ditt liv!

Vi (sterkt inkl meg selv) må slutte å bry oss så mye om hva andre mener eller synes om livene våre!!!

[turvid]

Jeg har ingen problem med å forstå at noen ikke ønsker seg barn. Frem til jeg var 27 år hadde jeg også sett for meg et liv uten.

[Usikker]

Jeg er også barnløs. Frivillig barnløs.

Frivillig av forskjellige årsaker jeg ikke ønsker å komme inn på. Men det betyr ikke at den avgjørelsen var enkel å ta! Det har falt mange tårer og vært mange tunge stunder både i forkant og etterkant av denne avgjørelsen.

"Alle" rundt meg har "mast" og spurt meg i alle år på når jeg skal ha barn, hvorfor jeg ikke skal ha barn......osv osv....

Jeg har følt at mange har sett "rart" på meg når jeg har sagt jeg ikke vil ha barn. Med den usikkerheten jeg bestandig har følt (på mange områder) - så har jeg følt meg unormal mange ganger p.g.a. dette.

Og jeg må si at omgivelsene ikke har gjort det noe enklere....

Nå er jeg 42 og "heldigvis" over den aktuelle alderen for å få barn - så det er lenge siden jeg har fått spørsmål og kommentarer om dette.......

:o uuupppps......er visst blitt 43 da...... JADA - seniliteten har gjort sitt inntog!!!

Jeg mener alle har rett til å leve sitt liv, ta avgjørelser som hver og en føler er riktig. OG - ikke minst - at vi respekterer hverandres levemåte og avgjørelser! 8)

Hilsen Usikker

som har noen herlige tantebarn

som jeg låner titt og ofte! 8)