Min

[Gjest vimselot]

For en dag...jeg ble med noen venner og det oppsto en brann...tror jeg...

Ca to sekunder tok det meg å se på, så løp jeg gjennom sperringene, og politiet spurte, hva jeg skulle, (jeg bor her sa jeg bare, purken tror jo på alt...nesten)... så løp jeg etasje etter etajse opp, men da jeg kom litt lengre opp møtte jeg brannmenn med masker på, og jeg merka en slags "gass". Deg følger vi ned. Nei sa jeg. Jo sa de. Og da forstod jeg at det kanskej stod liv på spill...og ikke bare noe jeg hadde glemt hos en venn...lufta var helt...

Jeg løp altså inn og opp opp, men brannvesnet kastet meg ut, dvs. vi var usikker på om det var en inne i huset, jeg forstod såpass at når voksne veltrente menn har maske på seg og jeg merker en rar lukt, da må jeg bare lystre de...men jeg løp gjennom alle sperringene...pga en venn...

og jeg vet enda ikke hvem som evt er døde i dag, men regner med at det er en ungkar som har glemt en plate og fått en tlf fra en kjæreste...

Moro. Nei.

[Gjest vimselot]

Dvs at jeg regner med at ingen omkom...

Jeg håper i alle fall ikke det, men det var drama. Pga at jeg kjenner en der, løp jeg opp trappene helt til brannvesnet stoppet meg....jeg ville bare at, løp forbi alle politisperrer, løp raskt slik at ingen kunne ha lang tid til å snakke med meg.... (men han var kanskje ikke hjemme, jeg fikk ikke komme så langt, brannen var "der", flere prøvde å stoppe meg, men jeg bare løp...

Håper på at han lever, og tror det også, for han er på ferie. Håper jeg...

Jeg vet ikke. For å være helt sikker. Fire sykebiler, osv.

Men de snille brannmennene, og lukta av ... da forstod jeg at jeg bare måtte snu, men da hadd ejeg løpt flere etasjer opp...

Og nå, vet jeg ikke...hva som skjedde. Polititet var først interessert men ikke når jeg spurte om alle som bodde i blokka, måtte sove på grønland....

Nå sover par venner av meg her, de skal tidlig opp, men de sover godt.

Endret 24. juli 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

Jeg kunne ikke ane at jeg skulle løpe gjennom sperringer, og rett inn i en brann...dt var pga at jeg skulle vekke en venn osv.

Men brannmenn har sett det før, og fulgte meg ut, de hadde maske, mens jeg nesten mistet pusten når jeg kom opp etter etasjene...

Når jeg følte at energien forsvant og møtte de maskekledde, forstod jeg at jeg måtte gå (la meg følge ut) igjen, jeg ville svimet av om ikke en av de hadde g jort det...

Selvf lyger jeg nå...livet mitt er ensomt, jeg skrev en tråd om det i går...ikk sant...men jeg has god fantasi...

Det er faktisk, dessverre sant, vet ikke om noen døde...

Men jeg løpe som en gal opp og opp alle trappper for å prøve... men når jeg merka gassen, og brannfolka med masker, vel, hva skulle jeg gjøre...

Var så avsvima av gassen at jeg faktum ikke husker om jeg klarte gå mer, men synes ikke dette er moo.

Jeg er faktisk brann-kvinne.

Men da tenker jeg fotball, og ikke brann...

Endret 24. juli 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

Gud, om polititet skal avhøre meg eller tiltale meg (er vel ulovlig å hoppe over sperringer og løpe inn i et boligkompleks). Håper ingen er døde, eller skadet.

Aner ikke hva som gikk av meg, jeg bare løp, fordi jeg kjenner en jeg er glad i som bor der...og var tilfeldigvis i nærheten (det var mange som var der, men alle stod bare og så på, og det burde jeg også gjort siden jeg ikke er brannmann, men jeg fikk sjokk...)

Er sorry fordi jeg sinka brannfolkene, det hele endte med at de måtte få meg ut...de hadde på seg oksygen-beholdere og masker, mens jeg...men når røyken hadde slått meg ut, forstod jeg at jeg ikke hadde noenting der å gjøre...

VAr ikke edru, men likavel. Dumma meg ut, ja...

men visste ikke at det var så alvorlig røykutvikling...

Vil kun glemme det, hååper ikke politiet kontakter meg, for jeg var ikke der i det hele tatt når brannen startet, og det brant visst bare i en leilighet...

I den etasjen jeg visste en venn av meg bodde... men jeg er INGEN brannmann, eller kvinne, så forstår at jeg bare opptok deres tid og at de måtte evakuere meg i tillegg til å slukke selve brannen...

[Gjest vimselot]

Nei, jeg ble visst ikke kåret til nattens heltinne, og siden det ikke står noe om denne brannen, ble vel heldigvis ingen skadet.

Det var lite gøy, vil aldri oppleve det flere ganger. Aner ikke hvorfor jeg reagerte slik, bare løpe inn og oppover for å se om en jeg kjenner er blitt evakuert...

Håper jeg lyger nå.

Virkelig. Vil helst ikke bli tiltalt for å ha hindret off. tjenestemann i å utføre sitt yrke (men de stoppet meg jo ikke, jeg var for rask og den feige snuten, fulgte ikke etter meg, selv om de kanskje kunne tatt meg igjen i løpet av 20 meter)

Vet. Det var jeg som dummet meg ut. Men jeg kom meg ikke så langt før røyken var for tett og begynte å "virke"...

Brannmenn har jeg respekt for, men de fikk visst ende på brannen, fikk en tlf nå fra ei venninne, men hun vet heller ikke stort mer enn det.

"Superkvinnen" som skal hjelpe brannmenn i jobben sin, joda... men det ryktet vil jeg ikke ha.

Vet ikke hvorfor jeg reagerte slik, jeg ville bare inn og hjelpe, men innså at til slutt måtte en brannmann hjelpe meg pga fare for røykforgiftning...

Har sett på vg og dagbladet og nrk på nett, men står ikke noe om dette (ikke om MEG, men om brannen), så er vel noe jeg bare har drømt...

Vet det skjedde, håper bare ikke politiet vil lage bråk nå, fordi jeg hoppa over sperringene og sa jeg bor her mens jeg løp som en galning pga jeg ville bare se om han var ute, for jeg så han ikke og visste han skulle være hjemme den kvelden.

Fy fan. Tror det er siste gang jeg løper inn et sted hvor det brenner hvor røykdukkere (er kanskje vanlig praksis) må be meg gå, mens røyken har "tatt meg" og en må følge meg ut, husker ikke resten...litt, men føler jeg bare var til bry og det var jeg jo også...

Kan ikke dette være sommeren 2008, snart...

Endret 24. juli 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

Høres jo ut som en film fra hollywood, og jeg ante ikke at jeg er så kjapp (politiet fikk ikke sjansen engang og deres jobb var ikke å følge meg eller brannmenn inn i boligen...)

Jeg angrer, men nå vet jeg at jeg er rene rambo hvis det er krise, men synd jeg lagde "bråk" for de brannfolka, dvs. jeg var ikke i stand til å lage bråk, var så omtåka av røyk at om jeg ikke hadde møtt de, ville jeg sovnet stille og rolig inn...

Men det vet ingen, jeg hadde vel fulgt rekkverket, og tatt trappa ned igjen, men visste ikke at røyk kan gjøre en så raskt slapp og matt...

Nå vil jeg helst tenke på noe annet.

Ryktene er ikke sanne, men det vet jeg jo. Og visste. Orker ikke ta det opp med ryktemakeren, kanskje en dag, men jeg venter litt. Det er noen som "vil" skape intrigier, men jeg går ikke med på den...

Av og til får jeg lyst til å rope "mamma, hjelp". "Hva er det, vennen?" "Jeg har mareritt...og vil ikke sove alene..."

"Men kjære deg, du kan jo sove her noen dager, om du føler det slik"

Kanskje jeg gjør det, men tvilsomt, foretrekker min egen seng.

Var en ikke-dag i går, og burde holdt meg hjemme...egentlig visste jeg jo det, når ting begynner å skjære seg, små ting, kan lett større ting skje.

Har opplevd det før, men jeg vil ikke oppleve slike ting...

Blir man innkalt til avhør, og får tiltale mot seg, eller er politiet snille? Jeg mente jo ikke noe vondt med det...

[Gjest vimselot]

Skal prøve lage meg litt...tlf ringte, mat...

Er trett, og lei, men håper ingen skade er skjedd i alle fall. Fikk lyst å ringe ei venninne som er så søt og så nydelig som bor litt langt utafor Oslo...

Hun er bare slik, rett fram og ærlig, foreldrene mine liker henne kjempegodt. men hun er sikkert på jobb nå... i alle fall, det er ikke helt sikkert...vet ikke om hun har ferie nå, er ei stund sia jeg prata med henne...

Men bør få i meg mat, vet hva som skjer, jeg blir trett av mat...

Cirka to kommer ei venninne til meg, men hun er litt to-delt, orker ikke forklare mer, det er min mening, sikkert ikke en generell mening, bortsett fra...men jeg håper ikke hun blir lenge...selv om jeg er glad i henne og hun er ok når hun er ok, mer enn de fleste, men i dag...

[Gjest vimselot]

Min far ringte...og jeg visste at han ville lure om jeg sa at det er som vanlig, ingenting nytt... Jeg ble så stille i tlf. og da fortalte jeg om den brannopplevelsen, han sa at det måtte jeg aldri finne på å gjøre igjen, jeg sa ok...vet det, holdt på å bli kvalt av røyken og ble bare til bryfor brannfolkene...

Han mener at jeg bor for høyt over jordoverflaten, men fan skal jeg bekymre meg for alt, blir jeg i alle fall...

Det sa han ikke nå, han sa bare hmrr, og var visst glad det gikk bra...

Nå skal jeg sove, lese, kanskje spise, har laget noe, men ikke....

Jo skal spise litt.

[Gjest vimselot]

Nå er jeg lei av ei venninne, når jeg spør henne om en tjeneste, er svaret et kort og brutalt nei... mens hun bruker (har følelsen av at hun faktisk bruker) angsten sin for å oppnå fordeler...

Har hørt det via andre også, om henne...siden jeg har angst, kan du gå i butikken for meg osv...

Hun er "flink" til å forklare hvor mye angst hun har, når hun vil oppnå noe uten å yte noe selv, men straks det ikke er noe problem for henne mer, eller andre har hjulpet henne med ditt og datt, legger hun omtrent på røret og er sinna, bare fordi man spør...hun kunne jo bare sagt nei, at hun ikke har energi til det akkurat nå...el.lign.

Hun skal passe seg for å be meg om små tjenester igjen, om hun aldri bidrar tilbake med noenting, bortsett fra det rent sosiale.

Men nå er jeg "sur", hun har hjulpet meg også til en viss grad, men føler... vet ikke hva jeg føler, er vel enda i sjokk etter i går.

Har lyst å legge meg, men det er for tidlig...har spist, både grønnsaker, frukt og drukket juice...

Men er forferdelig lei meg, føler at jeg dumma meg slik ut i går, burde aldri løpt inn i den bygninga, har lyst å møte folk som var vitne til det samme, men de har vel alt glemt det hele...

Nå stigmatiserer jeg andre, bør ikke gjøre det, men er så trett, sliten p.t.

En venninne var innom og tok en kopp te, hadde kjøpt johannesurt til meg, siden hun skulle til byen i dag. Snille henne. Hun forstår tanken bak å gjøre en tjeneste og få en annen tibake igjen, uten at det er helt avtalt.

Nå skulle jeg ønske at jeg hadde en kjæreste, men har ikke, og like bra kanskje.

Vet ikke hva jeg skal skrive, er kanskje litt i "sjokk" siden en venn av meg var der brannen var...

Føler meg ikke så sjokka, kun trett og lei...

Kanskje jeg tar en tur ut på byen, avtaler med en venn som også var tilstede, men har ikke lyst. Dvs å møte han nå, jo litt, men han er på jobb, er nettopp kommet fra ferie.

Det er kun en venn, en eks, men hva betyr det...

Hvis jeg skal ha en mann, må det nesten være en som jobber i brannvesnet...de er jo sexy til og med med masker og gassflasker på ryggen...

[Gjest vimselot]

Uhu, ser at ei vennienne har ringt (hun som...), på mobilen min, og jeg hater henne men savner henne...

Hun trur ikke jeg er dum (trur jeg) når jeg gjør henne en tjeneste, selv om jeg avslører henne, nevner jeg det ikke med et ord.

Vet ikke, kanskje ringe og møtes... vet ikke, hun var så ekkel eller kort i sted, at jeg har lyst å leke overlege...

[Gjest vimselot]

Ringte, og det gjaldt kun noe praktisk, jeg sa ja, " Ja fint!"

Vet hun hater tlfer, men håper hun har litt tid da... ellers driter jeg i henne, det er hun hun hun.

Jeg er ille ute, er ikke rett ferdig, kan jo bare la være å lukke opp og ta videre tfl fra den dama der...

Faktisk uten konsekvenser, om hun ikke er her om ti minutter da, men tvilsomt...

Da kan jeg bare la være, kan sende sms om hun har hasj, men det har hun ikke (lett å høre på humøret hennes)

Vet ikke, men gir henne ti minutter. Thats.

[Gjest vimselot]

Prata med ei venninne, historien ble jeg aldri klar over, men jeg var frekk i kjeften (så nytt å høre...), hun dramatiserer som regel, sa at jeg hade begynt å rive purken i håret...

tjaaa... det gjorde jeg neppe... jeg kjenner henne like godt som svinan, men akkurat nå forertrekker jeg alle menn som redder kvinner, dvs. brannmenn.

Det sa jeg p.t til henne også mens hun ... alt ble komisk...

[Gjest vimselot]

Jeg prøvde sove, men måtte bare stå opp igjen...

Har lyst å ringe gamle tante Ragni i morn og spørre om jeg kan besøke henne og rappe alle (par bare) piller i skapet hennes... men da spør jeg heller ei venninne, jeg stjeler ikke.

AV prinsipp, jo da, stjelte som barn og som en ravn...

Men jeg er ikke barn lenger.

Fikk noen valium av ei venninne, men har ikkelyst å sløve meg ned. Har trukket opp en øl. Øl er vel bedre enn piller.

I alle fall nå, er faktisk enda i sjokk, et slags sjokk pga den brannen... Har fått vite at han som bor der, han jeg liker veldig godt, er på ferie nå...så har ikke fått snakka med han, men alle instrumentene hans osv...

Vil ikke tenke mer på det nå, men jeg begynte å skrive en tråd i går om en "dårlig dag"...

Jeg skal bare sk rive om glade ting heretter, alltid være glad...

Hjelp, jeg er for hjernevaska til å være bare glad eller bare lei meg...

Jeg savner en kjæreste, Han mener jeg må komme dit, men jeg vil ikke, nå er han singel igjen...

Han ruser seg litt, litt mer enn meg, om det går an...

Jeg har lært meg lyge, her på kg.

Men jeg kan ikke lyge om brann osv. Brann, er noe jeg forbinder med Bergen...og en ball...

[Gjest vimselot]

Jeg vil bare ha en helt vanlig dag (vanlig) og ei uke og ett år og mange år... i alle fall noen tid.

Det virker som om jo mer snill jeg er, mer motstand møter jeg. Nå er jeg lei.

Jeg går drastisk til verks, jeg går og kjøper heroiin, men vet at de gutta og jenta der aldri vil selge til meg. Jeg blir avslørt.

Jeg spør meg selv om jeg løp oppover for å brenne, eller kveles i ...

Men det gjorde jeg ikke, jeg var i godt humør, var nylig kommet fra middag, vin, osv. med venner...

Jeg reagerte bare.

Kun det.

Kanskje ringe til ei venninne som jeg VET er våken nå, men hun er så overlegen, at hun burde være lege...

Hun er ikke alltid slik, men jeg vet at hun er det nå. På samme måte som jeg løpe som en galning opp opp opp, for en venn...han var held.vis ikke der, men nå er hjemmet hans utbrent...

Har lyst på en brannmann til kjæreste, men ingen vil vel ha meg...selv om jeg er pen osv, så har jeg mine fakter...

Men en snill brannmannn,

det hadde sett så perfekt ut og jeg skulle vært snill (jeg er snill, men det er ikke alltid jeg blir oppfatta som det...)

Om noen leser her, så har jeg ikke tenkt å erobre en brannmann som har dame, da blir han helt totaity uinteressant for meg.

Bortsett om det er brann da, men jeg håper det aldri aldri skjer igjen. Jeg er jo troende til å ... ta livet av brannmenn, hvis jeg skal leke super-kvinnen...

Aldri mer.

Aldri mer.

Kan ingen trøste meg nå....

Jeg har mista trua på gud, men iflg. mine drømmer når jeg har mareritt, er jeg den som må mane ut onde ånder og be gud hjelpe - det hjelper aldri, men...

Jeg skriver for mye nå. Jeg skal aldri slette meg fra kg, for den gleden skal de ikke få.

Kan hende jeg melder meg på til mnd. bruker, men mer tvilsomt...

Jeg får ikke sove, og jeg har lyst på sex...

[Gjest vimselot]

Møtte hun ene som hadde spredd rykter om meg, jeg sa "at jeg hører du og xxx har sagt noe om meg"....

Hun beklaget seg, og innrømte det, hun vet at jeg aldri er ute etter å krangle, og jeg sa at det er ok, vi kan glemme det.

Dvs. hun er ingen nær bekjent, men jeg har ikke sansen for å krangle. Hun var i alle fall ærlig og innrømte det, men sa også at hun kun hadde sagt...bla bla bla.

Glem det, sa jeg bare. Vi kan heller prate om andre ting. Så nå begynner jeg å lure litt på om ei venninne (hun som sa at det gikk rykter om meg), overdrev litt?

Men rykter har en egen evne til å bli større enn de som blir lagt ut og kan bli en lang historie til slutt.

Men bra vi fikk snakket om det, da blir det forhåpentligvis ikke mer prat om det. Var jo kun oppspinn, fikk meg overbevist når jeg møtte henne jeg angivelig skulle ha vært i bråk med...

Er ingen engel, og selvfølgelig krangler jeg også iblant, men om noen er så dumme at de trur de kan skade meg eller andre, med å spre løgner, da gidder jeg ikke (sa ikke det, var litt diplomatisk).

Har lyst å komme meg vekk litt. Fra denne bydelen. Ei venninne skal på ferie snart, kanskje jeg spør om jeg kan låne leiligheten hennes mens hun er borte... men det blir ikke som å være hjemme...og jeg kan ikke flykte fra problemer, men nå er det som sagt satt stopper for ryktene, og de som kjenner meg, vet at det ikke er sant, eller?

Gidder ikke gå rundt å forklare, får jo helt noia om jeg skal prøve på det...

Synes jeg har hatt nok i det siste, nok, bortsett fra sex, men har glemt hva sex er...

Det har jeg ikke...man glemmer ikke å sykle heller...

Ser at jeg skrev at jeg burde kjøpe meg en overdose heroin, jeg var litt satt ut, og mente ikke det. Hadde vel bare skjedd at jeg ble heroin-avhengig, og det er ikke bare...var bare deppa i natt og i går.

Kan ikke si at jeg er så altfor glad i dag, heller, men det må jeg få lov til.

[Gjest vimselot]

Min mor ringte, og fikk meg i dårlig humør. Vi kranglet ikke, men det er for internt til å skrives om på nett...

Hun merket at jeg ble oppskaket, så skal ringe kanskje, men da blir hun vel bare mer oppskaket...

Jeg er ikke psykolog, men jeg ringer kanskje tilbake...

Ringte, hun fikk meg i litt bedre humør, men ... helt ærlig har jeg mest lyst til å grine... sa det ikke til henne. Men var ærlig og sa at jeg ikke var helt i humør...

Lovte besøke dem i morn.

Jeg har så lyst til å gråte, men jeg får det ikke til, er på grensa til å begynne å hyperventilere, kanskje jeg skal ta en valium, for dette er slett ikke noe særlig...

Samtidig tenker jeg, at om jeg har behov for å gråte (får det ikke til, ganske ofte, selv om jeg er på grensen), da må jeg jo få lov...

Gråt litt, tror jeg unngår de valium jeg fikk av henne, ei venninne.

Vet ikke hvorfor jeg gråt, reaksjon på stress, innestengte reaksjoner og frustrasjon.

Ikke analysere, vel....

Det har skjedd mye mer enn jeg har skrevet om her, og kommer ikke til å skrive om det heller....

Fikk lyst til å skrive om mine foreldre, men gjør det ikke, de er ok, men å dra fram deres særegenheter (positive og komiske) her på et forum, det gjør jeg bare ikke.

Noe er galt med mobilen min, den som virket, men ser at jeg har fått en rar greie, en smileys i svart med hodetlf. Jeg kan sende sms, men kan ikke motta samtaler og ikke ringe noen...

Dvs det blir bare stille...

Dette skal være en vanlig dag og ikke en dårlg dag.

Har mest lyst å legge meg, men må kanksje ...spise snart, en eller annen gang...

Har lyst å ringe mamma og høre om hun kan komme med middag senere etter at de har spist, men...da blir hun bare bekymra. Jeg klarer å lage mat. Men er litt på gyngende grunn nå.

Mamma vil komme, og lage ekstra til meg, om jeg forteller at jeg knapt spiser, men det er et nederlag og da tror hun jeg er anorexi igjen... og det er jeg kanskje...

Jeg hater kroppen, hater at jeg ble født, hater svik, hater å grine, nå griner jeg...

Men jeg gråter uten tårer, blir bare litt blank i øya slik man kan bli om man har røyka hasj f.eks.

For en overgang, fra gråt til å høres kynisk ut.

Jeg ringer ikke mamma, hun vil bare bli bekymra, og det er det siste jeg vil, hun har nok å tenke på og jeg liker henne mest glad.

[Gjest vimselot]

Gjett hvem som kom, siden jeg fortalte at jeg ikke makter spise...

Min mor, med god mat, som hun hadde "tryllet fram" vi prata hyggelig en stund, helt til...

Jeg ble ufin, men beklaget, ...hvorfor beklaget jeg, hun sa noe helt urimelig som faktisk ikke har noe med mat å gjøre...

Men jeg svarte logisk, bortsett fra at jeg virket sint og også ble irritert. Jeg ba henne gå... hun ba meg roe meg, jeg gjorde det, men ...

Men vi ble i alle fall enige om å møtes i morn, før hun gikk.

Hvorfor kunne jeg ikke bare kaldt og rolig sagt hva jeg mente, i stedet for å be henne bare gå og ta med seg den fordømte maten...

Jeg beklaget i alle fall, men nå ble hun bekymret, og min far vil få høre det, men jeg skal som sagt besøke de i morn.

Det hun sa, var graverende, men likevel en bagatell... hvordan ting kan være begge deler? Ring meg og spør.

[Gjest vimselot]

Kanskje jeg ringer de og ber de kontakte psykisk helsevesen, slik at jeg kan bli innlagt... jeg er slett ikke... slett ikke meg selv p.t.

Skriver det jeg tenker, og det tenkte jeg nå, men samtidig tenker jeg at jeg ikke tør... dvs. mine foreldre har stor tillit til alt som heter leger osv, mens de vet at jeg har det ikke og at det ikke er et slags hvilehjem med massasje og svømmebasseng man havner på...

Kan ikke spørre på forumet, men skal tenke litt. Det er mulig jeg ringer og prater med min mor (min far er for bløt mens hun er mer herdet), og spør om hun mener at jeg må legge meg inn på psyk.klinikk...

Nei, jeg vil ikke. Det kan ikke hjelpe meg, de gir meg kanskje piller, men det er ikke piller jeg trenger.

Har hørt skrekk-historier om andre som har blitt lagt inn på psyk.avd. De får høyst en samtale i uka med en psykiater, og ellers er de overlatt til seg selv og de andre som er innlagte...

Trenger jeg det? Neppe, tror legen min ville ledd av meg nå, og forstått min fortvilelse. Har fortalt det meste til legen, ikke helt detaljert men dog...

Jeg trenger vel ikke bli innlagt kun fordi jeg føler meg så ensom nå p.t. Det går over, vet det, men jeg er fortvila for jeg har oppdaget løgner, alt har jeg ikke skrevet om her...

Mine foreldre og min mor, har ikke noenting med dette å gjøre. Og det var ikke derfor jeg ble sinna på henne (nå føler jeg at jeg snart må ringe og beklage, men vi avtalte at jeg skulle dit på middag i morn...)

Hun, min mor er svært direkte, og dermed også ofte helt upsykologisk. Jeg beklaget meg, men jeg var bare direkte i talen, og jeg kan ikke gjengi samtalen her selv om jeg husker den.

Stakkars meg, liksom, kanskje jeg hadde passet i et farlig yrke og skal bli brannmann...

Det skjer jo ingenting, livet går liksom på skinner...

[Gjest Camelia]

Jobber du, Vimselot?

[Gjest vimselot]

Camelia, er ikke det frekt å spørre om slike ting...les tråden på generell deb. ang hva dine foreldre jobber med....

Niks, jobber ikke, er sykemeldt. Burde jobba på fritida mi, for jeg har prosjekt på gang, men jeg makter ikke...det kan gå mot uføretrygd, så bør finne meg en mann før den tid, etter det vil vel ingen ha meg mer... Også er jeg så kresen, at jeg bare vil ha brannmenn... (en om gangen, ikke alle, men de virker så rolige og harmoniske og trygge...)

lol.

Var ute og gikk tur med ei venninne nå og lufta hunden dvs. det virka som den lufta oss...

Søt hund, kjempestor, mest som en ponny, men helt sosialisert og vennlig.

Kan ikke gjengi hva hun sa, men hun er ok.

Ser på klokka, bare ni, for tidlig å legge seg, og ingen flere planer.

Har lyst å spørre om en ting og lage en ny tråd, men vet ikke helt...

Det er på generelt grunnlag, men venter, andre svarer vel. Skulle ringe i morn...

Herlighet, bare jeg hører en sirene, får jeg angst nå...

Ikke så mye at jeg har pakket ferdig og er klar til å løpe...men har angst..

Det som skjedde (brannen) har mye med det jeg har opplevd før å gjøre.

Kan ikke gå i detaljer, N er et lite land, men utrolig nok treffer man nordmenn "overalt", har jeg hørt, men jeg reiser aldri til typiske feriesteder.

Hvorfor jeg er sykemeldt? Det nekter jeg å svare på.

Men ut av det jeg har skrevet, virker jeg ikke særlig oppe og gå, egentlig, pt...