Min

[Gjest vimselot]

Jeg er sjuk, klarer ikke spise.

Vet åssen man lager mat, men blir kvalm.

Ordet mat kan jeg takle, men ikke mer.

Har jo gitt par råd på kg, ang mat, og VET egentlig, men nå vet jeg ikke.

Det kalles vel for selvdestruktivt?

Og der faller ikke jeg inn, for jeg ønsker å spise, men makter det ikke.

Siden jeg er bevisst på det, bør jeg klare dette.

Men er det jeg som bestemmer, jeg skrev vel at jeg er sjuk, dvs. anoretka, har prøvd bulimi, men det var ikke meg.

Jo, vet jeg straffer meg selv med å la være å spise, men makter ikke spise, blir bare kvalm ved tanken på mat.

Og hva gjør man da?

Vil ikke ringe noen, har vært i denne suppa før, og vet at jeg kommer til å begynne å spise mat igjen i løpet av par dager, helst i dag, men jeg krever ikke av meg selv at jeg "må spise i dag".

Hvordan jeg antar at den forstyrrelsen oppstod for over 20 år sia?

Vet ikke, og å anta gidder jeg ikke.

[Gjest vimselot]

Nå skal jeg være min egen psykolog, men jeg vet at det går timer før jeg klarer å overbevise meg selv.

Det er skremmende at jeg er så selvdeskruktiv.

Jeg unner ikke mine fiender dette.

Har hørt om vann og brød, men nå går det på vann og røyk...

Og jeg har ikke selvmordstanker.

Dette er for ... kjipt, jeg gidder ikke skrive mer om det.

Har vært der før, så jeg vet det går over, men når vet jeg ikke.

Har jo hørt at terapi skal være så bra, at man blir verre før man blir bedre, men

Ringer snart mental helse, men hva skal de fortelle meg, at jeg må spise?

Må tenke litt, skriver ikke alt her, men kan jeg tillate meg å skrive at voldtekt i ung alder, kanskje er årsaken...

Og det vil jeg ikke tenke på, da kaster jeg opp.

[Gjest vimselot]

Har sovet litt, sover en time, våkner, drikker vann og tar en røyk, og thats name it.

Har sovepille, men har ikke tatt den.

Bistands-ulært advokat, de vet at jeg er gått i vranglås nå (bortsett fra en, som jeg fikk kjeft av og mer vil ikke jeg si om dette)

Ja, ser ut som ei sjørøverdaame, mine tatto, piercinger osv.

Ringer. KLarer ikke få de av fingrene, prøver snart med såpe eller zalo.

Sjørøver som stinker parfyme, pirates of caribien.

Savner sex, men ikke med hvem som helst.

[Gjest vimselot]

Ringer en venn, som jeg aldri har hatt sex med...

[Gjest vimselot]

Han svarte ikke, men gikk to sekunder og da ringte han meg.

Var på båt-tur, glemte spørre hvilken båt, men antar det er seilbåt...

Og da var det lett for meg å si at j eg ønsker jeg også var i den båten, og kalle han en soss.

Men han tåler litt kjeft, han begynner bare å le når jeg er frekk, rødmer snart, har jo ikke hatt sex på x anntall uker.

Så snart tar jeg nesten mine beste venner i senga, for å føle øyeblikkelig nærhet.

Ler litt selv, han er fantastisk. Når jeg hørte hvor de var ute med båt, ble jeg kraftig belærende, men han lo av meg, og sa at det ikke er hans båt, og han er ikke skipper.

Mer å si om saken, nei.

Men ville gjerne vært der, han og to fremmede menn...

[Gjest vimselot]

Jeg skriver, men alt er ikke sannhet. Men at jeg ikke har spist, er sant f.ek..

Føler at jeg nærmer meg føling, aner ikke hva det er men har sett andre som har fått føling, lavt blodsukker, og vet hva man gjør da, men ang meg selv så får jeg sikkert verken føling eller noenting.

Men hva er føling?

Kan både skyte, fiske, bomme, sminke meg, osv. men har jeg tendenser nå til å få føling...

Vet når andre har det, og kan førstehjelp.

Og kan kjefte og tvinge mat el. fruktdrikk i de jeg har sett som har vært utsatt for, de skjelver, munnen åpner seg, kan ikke prate omtrent, og innser ikke at de selv trenger hjelp, er så enkelt bare å heve blodsukkeret vha juice f-eks-

[Gjest vimselot]

Nå har jeg begynt å leve igjen, har drukket tomater (har blenner), og fått i meg par vitaminer, og har som sagt,

ryddet, slik at det ser ut om det er en voksne dame som bor her og ikke et nervevrak.

Neste steg er å sove, eller hva som helst. Men nå ser det litt hjemmekoslig ut her hos meg, men hva er det med meg og mitt forhold til tomater?

Venninner spyr når jeg serverer øko.tomat-juice.

En har såret meg kraftig, jeg makter ikke skrive om det nå. Men antar at jeg ringer henne og spør om hun virkelig mente det hun sa i går.

Vet ikke, kanskje jeg bare spyr om hun leker (hun leker ikke), dvs sier det samme.

Men kjenner dama, hun er av og på.

Det er min egen mamma. Hun hater tanken på å ha født meg og mine søsken, og ville tatt abort, så ekkel kan hun være.

Jeg er ikke psykolog, men hun har fortalt selv at hun hører indre stemmer, min daddy er avbalansert, takk for det.

Slik tålmodighet har ikke jeg, men siden hun er min bio.mamma, så skal jeg ringe henne.

Det er så typisk, i dag angrer hun sikkert alt.

Nei, hun har avslappet forhold til alk bl.a. og er meget godt likt, men etter at en av hennes barn (en av mine søskne) døde, så ...er hun blitt på en måte gal, noen ganger har jeg følelsen av at hun ser på meg og lurer på åssen jeg er i livet, når xxxxx er død.

Men det er min mamma, så jeg tilgir henne, hun takler det ikke så godt.

Og jeg vil ikke skrive mer om det.

[Gjest vimselot]

Ringte mamma, hun spurte:; hvorfor ringer du mobil?

Jeg trudde du var på jobb nå.

Selvfølgelig beklaget hun all den dritten fra i går, men ikke vet jeg. Jo, vet at hun angrer seg, og at det ikke kun er rene ord.

Hva jeg har prestert nå? Svi suppe.

Det var jo ikke min mening, men jeg satt suppe på koking, plata på lavt, likevel....

Vet ikke hva jeg skal gjrøe nå, kanskje få tatt en tlf til ei venninne, f.eks. hun som laget mat til meg i går og tvang i meg mat, omtrent.

[Gjest vimselot]

Ringte ei, og frekk som jeg er fikk jeg henne til å le. Venninna hennes er ei somlekopp, det nytter ikke si hurru engang...

De fordømte i borettslaget, har enda ikke satt opp varmen her.

Hva jeg gjrø da?

Har varmluft-stekeovn.

Mer vil jeg ikke skrive om, har sagt for meget.

Men hvorfor har ei venninne forlatt meg? Uten ett jævla ord.

Har teorier, men om hun har glemt meg, kan jeg glemme henne (men det er sikkert mer lett for henne, siden hun har valgt meg bort)

[Gjest vimselot]

Nå er det fredag.

Jeg skal sove, men først må jeg liksom ...gue?

Må nada.

Bortsett fra å prøve å fikse å spise litt.

Eplekjekk, men ikke smart, fjerde dagen uten mat---

Ringte mamma en gang til, hun vet at jeg enkelte ganger sliter med spiseproblemer, så hun skulle kanskje komme innom, men hun vet at ei venninne var her i går, og nærmest tvang i meg mat, og min mor spurte hvorfor: ringer du ikke henne, hvorfor ringer du meg?

Ja, fakta. Jeg gråter, fordi både henne og meg er sjuke, men på hver sin måte.

Men jeg ruser meg for mye, røyker ganja osv, det gjør ikke henne.

Vet at hun har tatt EN abort, det var litt krøll og skjærings mellom henne og pappa da, og hun ble gravid.

Så mistet hun ett av mine søskne i en ulykke, og det har hun aldri kommet over.

Og det har gått mange år.

Det er lett å tilgi henne, alle hennes ...

men hvorfor?

[Gjest vimselot]

Hun kommer ikke, jeg var ikke mer hennes datter, bare min pappas horeunge...

Jeg har god fantasi, men nå dikter jeg ikke.

Trur ikke det går an å dikte ang feks sin egen mor, slik jeg lyver nå.

[Gjest vimselot]

Jeg var frekk mot henne, da hun beklaget og ramset opp en rekke symptoner.

Den egodama fikk sitt første barn da hun var over 30, og det var vanlig at kvinner fikk barn når de var 23.

Men, vi som hun bar på, var aldri ønsket, det har hun påstått gjentatte ganger.

Og etter at min eldste bror døde i en ulykke, har jeg vært overbærende, for etter det begynte hun.

Hva hun har sagt?

Forteller ikke mer.

Men at min daddy klarer, men han vet at hun ble knust da det inntraff død.

Han unnskylder henne ikke, men ofte når jeg prater med han, føler jeg at jeg bruker han som en buffer-sone.

Han har ei dame, som han bruker som buffer.

Jeg har møtt henne, flere ganger.

Og en dag fikk min mor høre om dette også.

Da spurte hun meg, gjentatte ganger, hvorfor, hvorfor fortalte du det ikke...

Ikke min jobb, sa jeg.

Og i denne saken kan jeg absolutt ikke være objektiv.

Du er min mamma

Han er min pappa.

Hva burde jeg sagt?

[Gjest vimselot]

Er det ti år sia?

Har på tven nå., og dianas yngste sønn, holdt en tale.

Ten fucking years.

Men glemt.

Mulig hun var en gråtedame, men ikke slik jeg oppfattet det.

ten years ago, da var jeg ike single, og etter tre timer vekte jeg mannen og sa at prinsesse di er dø.

Han trudde ikke på meg. På lik linje som aldri.

Han vet at jeg er en spøkefugl, men jeg spøker ikke om det. og slike ting.

...kan ikke ha på tv, snart kommer vel en regning fra nrk.

Gjør meg ikke noe, jeg betaler aldri.

[Gjest vimselot]

Nei, self betaler jeg ikke lisens, og behøver det ikke.

Nå har nrk sport, med den skrikedama.

Nå har jeg fått med meg nyhetene, men hva i fan skal norge sammenarbeide med sverige om, var det ikke Sweeden som ville selge oss jagerfly?

Men ikke nå mer?

Nå er det værmelding, men jeg vet det blir sol.

Det er fredag, norge rundt?

Høres ut som jeg er et prinsessetroll, men hva så.

[Gjest vimselot]

Jeg har problema, vet, men har lett for å le.

Skal jeg fortelle mer? Nei, ikke nå.

Får besøk om ca ti min. Har spist, nona problema.

Satt og så hva nrk serverte meg nå ikveld, og da måtte jeg le.

[Gjest vimselot]

Jeg har problema, vet, men har lett for å le.

Skal jeg fortelle mer? Nei, ikke nå.

Får besøk om ca ti min. Har spist, nona problema.

Satt og så hva nrk serverte meg nå ikveld, og da måtte jeg le.

[Gjest vimselot]

Jepp, klarte å spise mer en kun å drikke øko.saft.

Men har jeg drept en mann i dag? En deppa en, som jeg kjeftet på...

Vel, noen blir glad da, men jeg er iikke stolt. Trur han lever, mine ord kan ikke drepe. Selv om jeg kan være helt totalt uforskammet.

Ei venninne ringte og vekte meg nå, hva mer skal jeg si.

Har hodepine, ringte en anna og hun spurte om jeg ble med ut nå, neii...

Ikke nå.

Avtalte å møtes i morra. HUn synes jeg er hyberkomisk, fordi jeg blant annet glemmer hva hennes venner heter, men jeg kaller jo alle for alt annet enn de heter, og noen ganger glemmer jeg navn, pga at jeg bare husker hva jeg kaller de for.

Til de også, men de vet ikke om de skal smile eller ta livet av meg, for jeg kaller de merkelige og rare, navn, nicknames.

Ikke alle, men har fått en ny uvane...

Og andre ler også av meg, fordi jeg glemmer navn, husker bare de navnene jeg har laget selv...

Barsnlig, jeg er jo snart 40, men jeg har alltid vært i amatørteaterbransjen.

Klart jeg ikke betaler tv-lisens, jeg er jo ansatt hos nrk.

Og i det norske teater, men bare bak kulissene.

Men klarer ikke se nyheter, uten å noen ganger, knekke i latter, for jeg visste det fra før og kaller det hønsenytt.

Men det er en mann der som er sexy, men han er bare 32...

Så jeg skal ikke tilbake i bransjen, men han begynte der etter meg...

32 har jeg bare tatt ut av lufta, men han er søt.

Men for ung.

[Gjest vimselot]

Hvorfor våkner jeg 7 hver jævla morgen?

Det er jo en tid på døgnet der alle omtrent sover.

Glad jeg ikke ble med ut på byen i går, men da hadde jeg garantert våkna kl 7 uansett.

Ei venninne skal komme innom i dag, sa hun, men det er en usikker avtale, fordi... noe med en ny mann el.lign.

Fikk spist litt i går, men da er det vel over for denne gang. Jeg kaller det selvskading, destruktivitet, men nå er det på vei til å gå over, for denne gang i alle fall.

Eller det kan jeg ikke vite, men magen tåler mat nå. Det er ikke magen som er problemet, ikke mangel på mat, ikke at jeg ikke kan lage mat, men nå tenker jeg ikke mer på mat, for jeg merker kvalmen kommer ved tanken, igjen.

Kanskje jeg skal la være å tenke så mye, har mest lyst å legge meg og sove par timer.

[Gjest vimselot]

Har ryddet her, ikke klart å spise, men har fått i meg fruktjuice. Uten blenner hadde jeg knapt overlevd, eller...

Får ikke av meg den ene ringen jeg satte på for flere dager sia, har prøvd med såpevann osv.

Og har ikke lagt på meg, men den sitter bom fast.

Den får bare være der da, får den sikkert av en dag, om den selv vil.

Var i boden nå og hentet varmeovn. Fryser, antar at sola hjelper litt men det er kun ca ni grader i skyggen.

Takler ikke fryse, men har sovet elendig, spist knapt ingenting siste uke.

Nå tenker jeg bare for meg selv, hva skal jeg lage for å få i meg næring, dette tærer på psyken.

Blåbær-smootie?

Vet ikke, alt mht til mat gjør meg kvalm.

Da jeg ikke var singel, pleide (nå en eks) å tvinge i meg mat. Men han var og en tryllekunstner på kjøkkenet. Men han nekta å se hvor nedkjørt jeg ble av å ikke spise, så jeg protesterte ikke selv om jeg nesten ikke klarte.

Sa til han at jeg må bare spise litt, ikke fordi maten er dårlig, men jeg må venne magen til mat igjen.

Men nå er jeg jo singel, og ikke alle forstår hvorfor det skal være så jævlig vanskelig å få i seg mat.

Kan ikke si at jeg riktig forstår dette selv engang.

Skriver ikke mer nå.

[Gjest vimselot]

Fikk tlf nå. Vil ikke skrive om hva eller noenting.

Personen overlever, mest sannsynlig. En jeg er veldig glad i. Begynte å grine da jeg fikk tlf, men tenker obkjektivt, h*n vil klare det, har klart det så langt osv.

Skriver ikke mer. på dagbok.