Gå til innhold

Så sliten


catepus
 Del

Anbefalte innlegg

Jeg er så sliten nå... Da jeg var tolv mistet jeg mamma plutselig. Vi var en "perfekt" familie. Mamma og pappa var veldig glad i hverandre og vi barn merket det godt. Livet var herlig :) Men plutselig var mamma vekke. Jeg og min bror kranget og kom ikke overens. Pappa begynte å drikke mye. Så fant han seg en ny et år etter og vi var glad for det. Endelig skulle ting bli bra, men der tok jeg feil. Pappa sin nye dame drakk masse også. Jeg hadde det tøft i fire år med fyll og tull. Jeg gren og gren. Sa til pappa at jeg ville han skulle slutte, men jeg skulle ikke besteme hva han skulle gjøre :grine: Så kom min helt, min beste venn og mannen i mtt liv. Jeg flyttet ut fort som &%"#¤?. Ting var bra,alt fint. Så ringer pappa og forteller at min kusine på 20 er død. Den eneste i familien som sto på min side. Savne etter mamma var ikke litt mindre og nå fikk jeg en ny sorg i hjerte. Jeg skulle gifte meg 10 mnd etter hun døde. I bryllupe avr det to veldig viktige personer som manglet, mamma og min kjære venn og kusine. Pappa fulgte meg opp kirkegulvet. Og sørget for at det ikke var mye alkohol igjen. Men jeg var glad for jeg hadde fått min mann og han er at jeg trengte. Så reiste pappa med jobben til Island.Min ste mor ringer og forteller at pappa har blitt syk på Island. Han har fått slag, og er lam på høyre side og kan ikke snakke.Plutselig står jeg i fare for å bli foreldre løs i en alder av 23. Nå er det snart gått et år og ting er ikke bra. Familen (tanter og onkler mm) er liv redd min ste mor skal bli lei pappa og hive han ut. Og tipp hvem de mener skal ta ansvar da?? så nå vil de jeg skal besøke han hver uke så min ste mor får pause, men jeg jobber mye seint og de dagen jeg er tidlig ferdig vil jeg være med min kjære. vi bor 30 min fra pappa og det er tiltak. Jeg synes det er grusomt å se han slik han er nå. Snakker som en 2 åring og kan ikke gå. Jeg er sint for det er deres feil. De drakk og røkte, selv om legen sa han måtte slutte, for det var stor fare for blodpropp og slag. Så nå går dagene mine ut på jobbe, sove, besøke pappa, jobbe, se min kjære i to min, sove, jobbe, besøke, sove. Er ikke tid til meg. Min bror bare stenger seg vekk og alt faller på meg. Jeg tør ikke la være å besøke de en gang i uken for jeg vil ikke våkne en dag også står pappa utenfor med alle tingene sine, for min ste mor har fått nok. Sorry dette ble langt. Takk for at du leste :) Mamma, jeg kunne trengt deg nå :grine::grine:

Endret av catepus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vil bare gi deg en :klem:

Skjønner at du har det tøft nå, jeg har også opplevd å vokse opp i et alkolisert hjem, min mor døde da jeg var 19 år pga kong alkohol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så trist. Det å ha syke og pleietrengende personer i familien kan bli for mye jobb og ansvar for de pårørende. Skjønner godt at dette sliter på deg.

Jeg tenker på at hvis din far er sterkt pleietrengende så er det vel mulig å få en omsorgsbolig til han.

Nå vet jo ikke jeg hvor pleietrengende han er, eller om han trenger pleie. Men en tilrettelagt omsorgsbolig må jo være det beste for både din far, hans samboer og ikke minst de som kommer å hjelper han. Din far vil også få mer hjelp og ev. tilsyn så lenge han bor alene.

Bare lufter mine tanker om dette, men jeg kan se at det ikke er sikkert at omsorgsbolig er til det beste hvis din far og stemor er fornøyd med tilværelsen sånn som den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet igrunnen ikke helt hva jeg skal si.. men jeg har iallefall lyst til å legge igjen et par klemmer til deg... :klem: :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff jeg føler med deg.

selv er jeg 21år og har opplevd nok grusmomheter til nå,til å fylle et helt liv. Å komme i en sånn situasjon som det du har,har vel gjort deg bråvoksen, og ingen i så ung alder skulle ha vært en slik erfaring rikere..

Jeg ville bare legge igjen noen gode og varme tanker til deg, og håper at det ordner seg. Ta tiden til hjelp,og vær sterk...

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 4 uker senere...
Gjest vsn

Huff, skjønner at det er trasig for deg. Men du har ditt eget liv å leve. Ingen kan forvente at du ofrer deg for å ta deg av faren din. Han får hjelp fra det offentlige hvis han søker om det. Det er ikke ditt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

du må ha det ganske tøft akkuratt nå.

jeg håper du kan stå på og gjør ditt beste ut av det.

keep love,be strong.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...